Forståelse av helsefremming i sykepleie
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.237Emneord (Nøkkelord):
Den helsefremmende sykepleierfunksjon, helsefremming, empowerment, makt og avmakt, sykepleierutdanningSammendrag
Helsefremming er i følge ICN's etiske retningslinjer for sykepleiere, en sentral sykepleiefunksjon. Folkehelsearbeidet i Norge bygger på Ottawacharteret og er basert på empowermentstrategi. Det vil si at pasientens stemme skal tas på alvor og tenkningen skal endres mot mer såkalt brukerorientering. Artikkelen drøfter hvilken forståelse av helsefremming som gjør seg gjeldende på sykepleierstudentenes læringsarenaer.
Studien som artikkelen tar utgangspunkt i er basert på en kvalitativ tilnærming. Tre fokusgrupper bestående av veiledere som sykepleierstudentene forholder seg til i høgskole og i praksisstudier er blitt intervjuet om helsefremming. Empirien viser at helsefremming i hovedsak knyttes til helseopplysning og forebyggelse av sykdom. Dessuten spørres det om det er hensiktsmessig å skille mellom helsefremming og forebygging.
Artikkelen drøfter mulige grunner til at forståelsen av helsefremming er uklar på sykepleierstudentenes læringsarenaer. Det argumenteres for at det trengs en bevisstgjøring av hva helsefremming i tråd med Ottawacharteret kan bety i sykepleien.
Statistikk
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).