Forståelse av åndelighet og åndelig omsorg for gamle mennesker – en hermeneutisk studie
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.3780Emneord (Nøkkelord):
Åndelighet, forbundethet, åndelig omsorg, alderdom, hermeneutikk Spirituality, connectedness, spiritual care, old age, hermeneuticsSammendrag
Understanding spirituality and spiritual care for older people – a hermeneutical study
In old age, spirituality and existential issues may become salient. The study aim is an understanding of older peoples’ perception of spirituality and spiritual care in a Norwegian context. Gadamer hermeneutics is the guiding methodology. 30 interviews were conducted with 17 participants between 74-96 years, six self-reliant, five with homecare, and six nursing home residents. The findings present understanding of spirituality, soul and spirit, the meaningful in life, inner peace, care from family in old age, and spiritual care. The study discusses spirituality as a force that contributes to wholeness and health, especially by the experience of “inner calm and peace”. That which may contribute to inner peace is love for fellow human beings and being with others, religion and nature, together with meaningful activities and feeling “alive”. Spiritual care involves “to care about” the whole person through compassionate care, presence, listening, touch and facilitating socializing and activities.
Statistikk
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).