Er fru Ruben jødisk eller ikke?
En diskusjon om hennes karakter i Hamsuns «Siste Kapitel»
DOI:
https://doi.org/10.7557/13.1872Keywords:
Knut Hamsun, karakteranalyse, fru Ruben, Siste Kapitel (1923)Abstract
I denne artikkelen vil vi diskutere karakteren fru Ruben fra Hamsuns roman Siste Kapitel, som utkom i 1923. I sammenheng med denne karakteren ønsker vi å se henne i lys av Allen Simpsons artikkel "Knut Hamsun's Anti-Semitism" der han kaller henne for "Hamsun`s most offensive anti-Semitic fictional creation." Simpson argumenterer her for at Hamsun ved flere anledninger bekjentgjør sine politiske standpunkt og tydeliggjør dem gjennom diktningen sin. Dette kommer allerede frem ved en av artikkelens mellomtitler, "Anti-Semitism in Hamsun's Authorship", som peker mot en lesning av Hamsun og hans forfatterskap som vanskelig kan misforstås.
Simpsons argumentasjonsmetode later ikke til å ta hensyn til nødvendigheten av en narratologisk analyse; istedenfor virker det som om argumentasjonen baseres på Hamsuns liv, hans kulturelle og politiske sympatier og antipatier. En slik bruk av historisk-biografisk
opplysninger kan være problematisk, fordi teksten selv risikerer å bli tilsidesatt. Simpson hevder at Hamsun i Siste Kapitel klart knytter an til anti-semittiske referanser, slik som navn, bruk av terminologi,
utseende og andre klisjeer om jøder og han knytter disse opp til karakteren fru Ruben. Han konkluder med at hun må være jødisk, til tross for en slående mangel på konkret tekstlig belegg omkring karakterens religiøse og kulturelle tilknytning. På bakgrunn av Simpsons sterke påstand kombinert med mangelfull tekstlig illustrasjon, ønsker vi å drøfte fru Rubens jødiske opphav.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en Creative Commons Attribution 4.0 International lisens som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se The Effect of Open Access).