Nyskapende radioestetikk og pragmatisk leilighets-arbeid – hørespillsjangeren i Inger Hagrups verk
DOI:
https://doi.org/10.7557/13.2382Keywords:
Inger Hagerup, Ernst Cassirer, Ingeborg Bachmann, hørespill, radioteater, oversettelseAbstract
This article focuses on a frequently neglected part of the Norwegian author Inger Hagerup’s (1905-1985) work: her occupation with the popular genre of radio play. Based upon Ernst Cassirer’s dynamic approach to formative cultural work and expressive meaning, the article investigates two of Hagerup’s works produced for the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK): Firstly her own radioplay Hilsen fra Katarina (1949), secondly her translation of Ingeborg Bachmann’s Der gute Gott von Manhattan (1957). Through a juxtaposition of the two, Hagerup’s own radio play stands out as an innovative contribution to the particular Norwegian development of this genre, and as a modern, far more experimental, work than her poems from the same period. Her translation of Bachmann’s work appears as surprisingly reductive with respect to the complexity of Bachmann’s original text. The article points out how the translation of Bachmann’s play to a Norwegian context can also be viewed as a cultural transfer highlighting different ideas of a popular genre during the first decades after World War II.Downloads
Published
2012-10-23
How to Cite
Folkvord, Ingvild. 2012. “Nyskapende radioestetikk og pragmatisk leilighets-arbeid – hørespillsjangeren i Inger Hagrups verk”. Nordlit, no. 30 (October):171-87. https://doi.org/10.7557/13.2382.
Issue
Section
Articles
License
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en Creative Commons Attribution 4.0 International lisens som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se The Effect of Open Access).