Trials with different feeds to reindeer

Abstract

When changing over from natural pasture to artificial feeding it is often neccessary to supplement with the natural fodder lichen in order to avoid digestibility disturbances. The high contant of water makes it difficult to store and transport lichen. We have therefore observed whether dried lichen in form of pellets can subsitute natural lichen as a fodder for reindeer. In a feeding experiment with 6 calves which were brought in from natural pasture just before the experiment started, 3 calved were fed natural lichen and the other 3 pelleted lichen for a period of 5 weeks. The calves on pelleted lichen had a higher feed intake and a correspondingly higher weight gain compared with a 38 g weight loss pr. day (Fig. 1) in the other group. Another experiment was conducted to test the effect on digestibility disturbances when changing over from natural pasture to artificial feeding. Two new fodders were composed, RF-80 and RFL (The chemical an biological compositions are given in Table 1 and 2). The feed intake during the first days of the experiments is used as a measure of the digestibility disturbances. The calves were in poor condition and starved one day before the experiment started. Compared to RF-71, the commercial reindeer fodder in Norway, both turned out to be usable. The animals did not seem to have digestibility disturbances when feeding on the new fodders.

Porojen ruokintakokeita erilaisilla rehuilla.

Abstract in Finnish / Yhteenveto: Kun porojen ruokinnassa siirrytåån våkirehun kåyttoon, on usein vålttåmåtontå ruuansulatushåirioiden vålttåmiseksi antaa elåimille ensimmåisinå påivinå lisarehuna jåkålåa. Jåkålån suuri vesipitoisuus vaikeuttaa sen varastoimista ja kuljetusta laiduntamispaikalle. Sen vuoksi olemme tutkineet voiko puristeen muodossa oleva kuivattu jåkålå korvata tavallisen jåkålån poron rehuna. Erååsså ruokintakokeessa kåytettiin kuutta poronyasaa, jotka nuodettiin suoraan luonnolliselta talvilaitumelta. Nåistå kolme vasaa sai tavallista jåkålåa ja kolme puristejåkålåå (pelletteinå) viiden viikon ajan. Jåkålåpuristetta nauttivassa rynmåsså rehun kulutus oli suurempi ja sen seurauksena elåinten paino lisååntyi 97 g/pv kun taas tavallista jåkålåa saavien porojen paino våheni 38 g/pv (kuva 1). Painon muutoksissa havaittu ero johtuu todennåkoisesti myos jåkålåpuristeen korkeammasta ravintosisållostå (kts. taulukko 1), mikå taas johtuu siitå, ettå ennen pelletointia jåkålå puhdistettiin risuista, lehdistå ja kanervista. Ne elåimet jotka saivat tavallista jåkålåå, soivåt vain puhtaan jåkålån ja antoivat tåhteiden jåådå jåljelle yhdesså rehun loppujen kanssa. Eraåsså toisessa kokeessa tutkimme kahden uuden rehutyypin, RF-80:n ja RFL:n )koostumus on esitetty taulukoissa 1 ja 2) kåyttokelpoisuutta siirtymåvaiheen ruokinnassa. Sitå, miten nålkiintyneet elåmiet heti ruokintajakson ensimmåisinå påivinå kåyttåvåt rehua, on kåytetty rehun kåyttokelpoisuuden mittana. Verrattuna tavallisesti kåytettyyn poron våkirehuun, RF-71:een oli molemmilla kokeessa kåytetyillå rehutyypeillå positiivinen vaikutus elåimiin, jotka eivåt nåyttåneet kårsivån ruuansulatusvaikeuksista.

Foringsforsøk med ulike typer for til rein.

Abstract in Norwegian / Sammendrag: Ved overgangsforing av rein til kraftfor er det ofte nødvendig å tilleggsfore med lav de første dagene for å unngå fordøyelsesforstyrrelser hos dyrene. Det høye vanninnholdet i lavet vanskeliggjør lagring og transport til beiteplassene. Vi har derfor undersøkt om tørket lav i form av pellets kan erstatte vanlig lav som for til rein. I et foringsforsøk med 6 kalver som ble hentet direkte fra naturlig vinterbeite, fikk 3 kalver vanlig lav og 3 pelletert lav i en 5 ukers periode. Det pelleterte lav ga et høyere foropptak som resulterte i en gjennomsnittlig vektøkning hos dyrene på 97 g pr. dag, mens de som fikk vanlig lav tapte seg 38 g pr. dag (Fig. 1). Forskjellen i vektendring skyldes sannsynligvis også det høyere næringsinnholdet i pelletert lav (se Tabell 1), som kommer av at lavet var forurenset med kvister, løv og lyng før pelletering. Dyrene som fikk vanlig lav spiste bare det rene lavet og lot kontaminantene ligge igjen sammen med forrestene. I et annet forsøk undersøkte vi brukbarheten av to nye typer for, RF-80 og RFL (sammensetning er vist i Tabell 1 og 2) i en overgangsforingssituasjon. Foropptaket de første dagene i en foringsperiode hos sultede dyr er brukt som mål for forets brukbarhet. Sammenlignet med det vanligst brukte kraftfor til rein, RF-71, hadde begge fortypene positiv virkning på dyrene, som ikke lot til å bli plaget av fordøyelsesforstyrrelser med disse to fortyper.