@article{Nesset_Makarova_2016, title={Bevegelsesverb med og uten prefiks – en lang vei å gå}, url={https://septentrio.uit.no/index.php/SapEdu/article/view/3956}, DOI={10.7557/8.3956}, abstractNote={<p>I forrige kapittel så vi at utfordringen med aspekt er at russisk har to verb som svarer til hvert norske: ett imperfektivt og ett perfektivt. I dette kapitlet skal vi behandle bevegelsesverbene, som stiller deg overfor en lignende utfordring: For hvert norske verb har du to russiske å velge mellom. For eksempel kan norsk <em>gå</em> oversettes som både imperfektivt <em>идти</em><sup>e</sup> og <em>ходить</em><sup>f</sup>, mens de imperfektive <em>e</em><em>хать</em><sup>e</sup> og <em>ездить</em><sup>f</sup> begge svarer til norsk <em>kjøre</em>. Gjennom hele kapitlet skal vi sette <sup>e </sup>etter de verbene vi skal kalle “enretningsverb”, og <sup>f </sup>etter de verbene vi skal kalle “flerretningsverb”. Forskjellen mellom enretnings- og flerretningsverb gjelder bare imperfektive verb. For perfektive verb bruker vi derfor <sup>p </sup>som i forrige kapittel.</p> <p>Etter at vi har sett på en norsk tekst med russisk oversettelse i avsnitt 3.1-3.2, skal vi presentere de viktigste bevegelsesverbene i 3.3 og vise at de består av tre “konseptuelle nivåer” i 3.4. I avsnitt 3.5-3.7 ser vi nærmere på bruken av bevegelsesverb, før vi beskriver hva som skjer når vi legger til prefikser i 3.8-3.10. Avsnitt 3.11 oppsummerer kapitlet.</p>}, number={1}, journal={Septentrio Educational}, author={Nesset, Tore and Makarova, Anastasia}, year={2016}, month={Nov.} }