Utviklingen av institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet

Abstract

Utviklingen av geologifaget i Tromsø, har røtter tilbake til 1800-tallet og utviklingen av Tromsø by.  Særlig viktig var etableringen av Tromsø museum i 1872, etterfulgt av etableringer av Geofysisk institutt i 1917, Holt forsøksgård for jordbruk i 1922 og Nordlysobservatoriet i 1928-30. Ideen om et universitet i Tromsø fikk først gjennomslag hos politikerne på 1960-tallet. Universitetet i Tromsø ble formelt vedtatt av Stortinget i 1968. Geologifaget inngikk i planene og ble i 1973 organisert i et stort institutt sammen med flere biologiske fag, Institutt for biologi og geologi. Samorganiseringen med biologi varte frem til 1997, da geologi ble organisert som eget institutt, som i dag har navnet Institutt for geovitenskap (IG). Geologifaget ved UiT har hatt en omfattende utvikling både størrelsesmessig og faglig siden oppstarten. I dag teller IG ca. 160 studenter og 80 årsverk. Forskningen og undervisningen har hatt en faglig bredde helt fra starten av. Den spenner over tema som bl.a. utviklingen av berggrunnen; mineralressurser; geologiske prosesser på land og på havbunnen: klima og miljø; og istidshistorie. Geografisk fokusområde for forskning og undervisning er Nord Norge og Arktis, inkludert Svalbard og Grønland med tilhørende havområder, kontinentalsokkelen, fjordene, Barentshavet og Polhavet. Antallet studenter, både på lavere og høyrere grad, har variert med noen markerte topper knyttet til stor etterspørsel i arbeidsmarkedet, særlig olje- og gassindustrien. Den faglige aktiviteten har holdt et høyt nivå, vist for eks. med prestisjefylte tildelninger som Senter for fremragende forskning, Senter for fremragende utdanning og ERC-tildelninger. IG har gitt et viktig bidrag til UiT sitt hovedformål som er å utvikle kunnskap og kompetanse gjennom utdanning og forskning til beste for landet, særlig Nord-Norge, Arktis og nordområdene.