Rossen tjïelte – Røros kommune

Rapport fra SAMINOR 3, 2023–2026

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/7.8933

Emneord (Nøkkelord):

Folkehelse, Befolkningsundersøkelse, samisk helse, kvensk helse, SAMINOR, SAMINOR 3

Sammendrag

Denne rapporten viser resultatene fra Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3 som ble gjennomført i Rossen Tjïelte – Røros kommune i perioden 24. oktober–7. november 2023, og 6.–16.  februar 2024. Innsamlingsperioden ble delt i to fordi oppstarten ble forsinket med tre uker. I Røros kommune ble 2922 innbyggere invitert. Av disse var 51 prosent kvinner og 49 prosent menn. Spørreskjemaet ble besvart av 1300 personer, og 1151 innbyggere deltok på kliniske undersøkelser.

 

Nedlastinger

Nedlastingsdata er foreløpig ikke tilgjengelig.

Forfatterbiografier

  • Ann Ragnhild Broderstad, UiT Norges arktiske universitet

    Forsker 1, dr.med, faglig leder ved Senter for samisk helseforskning og leder av SAMINOR

  • Marie Hella Lindberg, UiT Norges arktiske universitet
  • Anette Fosse, UiT Norges arktiske universitet

    Avdelingsleder, Nasjonalt senter for distriktsmedisin

  • Birgit Abelsen, UiT Norges arktiske universitet

    Professor i helsetjenesteforskning, Nasjonalt senter for distriktsmedisin

  • Susanna Ragnhild Siri, UiT Norges arktiske universitet

    Forsker, Senter for samisk helseforskning

  • Marita Melhus, UiT Norges arktiske universitet

    Senioringeniør, statistikk/programmering, Senter for samisk helseforskning 

  • Egil Thomassen, UiT Norges arktiske universitet

    Seniorrådgivar, Senter for samisk helseforskning

  • Stig Brøndbo, UiT Norges arktiske universitet

    Kommunikasjonsrådgiver, Seksjon for forskning, utdanning og formidling, Det helsevitenskapelige fakultet

  • Ánte Siri, UiT Norges arktiske universitet

    Rådgiver, Senter for samisk helseforskning

Referanser

1. Bjørklund, I., Fjordfolket i Kvænangen: Fra samisk samfunn til norsk utkant 1550–1980 1985, Oslo: Universitetsforlaget.

2. Schøyen, C., Tre stammers møte 1977, Oslo: Gyldendal.

3. International Labour Organization. Indigenous and Tribal Peoples Convention, 1989 (No. 169). Available from: https://www.ilo.org/

4. World Health Organization. Obesity and overweight. 2024; Available from: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/obesity-and-overweight, 06.09.2026.

5. Helse Norge. Kroppsmasseindeks (KMI) og midjemål. 2024; Available from: https://www.helsenorge.no/overvekt-og-fedme/kroppsmasseindeks-KMI/#midjemal-for-a-vurdere-helserisiko, lest 25.06.2026.

6. Shetty P, et al., Waist Circumference and Waist–Hip Ratio: Report of a WHO Expert Consultation 2008, WHO: Geneva.

7. NEL. Høyt blodtrykk. 2020; Available from: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/pasientinformasjon/hoyt-blodtrykk-hypertensjon/hypertensjon-oversikt#hva-er-hoyt-blodtrykk, lest 25.06.2026.

8. Helse Norge. Høyt blodtrykk. 2022; Available from: https://www.helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hoyt-blodtrykk/#hva-er-hoyt-blodtrykk, lest 25.06.2026.

9. Dalby, M. and K. Gjesdal, Hva sier hvilepulsen om helse og sykdom? Tidsskr Nor Legeforen, 2012. 132: p. 1348-1351. https://doi.org/doi: 10.4045/tidsskr.11.0629.

10. Svinøy, O.-E., et al., Reference values for Jamar+ digital dynamometer hand grip strength in healthy adults and in adults with non-communicable diseases or osteoarthritis: the Norwegian Tromsø study 2015–2016. European Journal of Ageing, 2023. 20(1): p. 44. https://doi.org/10.1007/s10433-023-00791-w.

11. Vaishya, R., et al., Hand grip strength as a proposed new vital sign of health: a narrative review of evidences. J Health Popul Nutr, 2024. 43(1): p. 7. https://doi.org/10.1186/s41043-024-00500-y.

12. Pei, X., et al., Kidney function and cognitive impairment: a systematic review and meta-analysis. Ren Fail, 2025. 47(1): p. 2463565. https://doi.org/10.1080/0886022x.2025.2463565.

13. Crivelli, L., et al., Changes in cognitive functioning after COVID-19: A systematic review and meta-analysis. Alzheimers Dement, 2022. 18(5): p. 1047-1066. https://doi.org/10.1002/alz.12644.

14. Cornea, A., M. Simu, and E.C. Rosca, Montreal Cognitive Assessment for Evaluating Cognitive Impairment in Subarachnoid Hemorrhage: A Systematic Review. J Clin Med, 2022. 11(16)https://doi.org/10.3390/jcm11164679.

15. Elfil, M., et al., Impact of Obstructive Sleep Apnea on Cognitive and Motor Functions in Parkinson's Disease. Mov Disord, 2021. 36(3): p. 570-580. https://doi.org/10.1002/mds.28412.

16. Xue, H., Y. Li, and Z. Xu, A Systematic Review and Evaluation of Non-Pharmacological Interventions for Elderly Patients with Mild Cognitive Impairment. Altern Ther Health Med, 2023. 29(7): p. 74-79.

17. Davis, D.H.J., et al., Montreal Cognitive Assessment for the detection of dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2021(7)https://doi.org/10.1002/14651858.CD010775.pub3.

18. Zegarra-Valdivia, J.A., et al., Dementia and Mild Cognitive Impairment Identification in Illiterate and Low-Educated People: Systematic Review About the Use of Brief Cognitive Screening Tools. Behav Sci (Basel), 2025. 15(2)https://doi.org/10.3390/bs15020207.

19. MoCA Cognition. Frequently asked questions (FAQ). Available from: https://mocacognition.com/faq/, lest 24.03.2025.

20. Helsedirektoratet. Diabetes. Nasjonal faglig retningslinje. 2025; Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes, lest 25.06.2026.

21. Idler, E.L. and Y. Benyamini, Self-Rated Health and Mortality: A Review of Twenty-Seven Community Studies. Journal of Health and Social Behavior, 1997. 38(1): p. 21-37. https://doi.org/10.2307/2955359.

22. Latham, K. and C.W. Peek, Self-Rated Health and Morbidity Onset Among Late Midlife U.S. Adults. The Journals of Gerontology: Series B, 2013. 68(1): p. 107-116. https://doi.org/10.1093/geronb/gbs104.

23. Xu, F. and J.M. Johnston, Self-Rated Health and Health Service Utilization: A Systematic Review. International Journal of Epidemiology, 2015. 44(suppl_1): p. i180-i180. https://doi.org/10.1093/ije/dyv096.267.

24. Holst, D., I. Skau, and J. Grytten, Egenvurdert tannhelse, generell helse og tannstatus i den voksne befolkning i Norge i 2004. Nor Tannlegeforen Tid, 2005. 115 p. 576–80. https://doi.org/10.56373/2005-10-2.

25. Gift, H.C. and K.A. Atchison, Oral Health, Health, and Health-Related Quality of Life. Medical Care, 1995. 33(11): p. NS57-NS77. https://doi.org/10.1097/00005650-199511001-00008.

26. Kalaigian, A. and B.W. Chaffee, Mental Health and Oral Health in a Nationally Representative Cohort. J Dent Res, 2023. 102(9): p. 1007-1014. https://doi.org/10.1177/00220345231171108.

27. Strand, B.H., et al., Measuring the mental health status of the Norwegian population: a comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nord J Psychiatry, 2003. 57(2): p. 113-8. https://doi.org/10.1080/08039480310000932.

28. Nes, R.B.R., E. and T.N. Hansen, T.S. Livskvalitet i Norge (Kapittel i Folkehelserapporten fra FHI). 2025.

29. Surkalim, D.L., et al., The prevalence of loneliness across 113 countries: systematic review and meta-analysis. Bmj, 2022. 376: p. e067068. https://doi.org/10.1136/bmj-2021-067068.

30. Nakou, A., et al., Loneliness, social isolation, and living alone: a comprehensive systematic review, meta-analysis, and meta-regression of mortality risks in older adults. Aging Clin Exp Res, 2025. 37(1): p. 29. https://doi.org/10.1007/s40520-024-02925-1.

31. Statistisk sentralbyrå, Blir vi stadig mer ensomme? 2021, Statistisk sentralbyrå: Oslo.

32. Donadon, M.F., R. Martin-Santos, and F.L. Osório, The Associations Between Oxytocin and Trauma in Humans: A Systematic Review. Front Pharmacol, 2018. 9: p. 154. https://doi.org/10.3389/fphar.2018.00154.

33. Guidi, J., et al., Allostatic Load and Its Impact on Health: A Systematic Review. Psychother Psychosom, 2021. 90(1): p. 11-27. https://doi.org/10.1159/000510696.

34. Wang, J., et al., Associations between loneliness and perceived social support and outcomes of mental health problems: a systematic review. BMC Psychiatry, 2018. 18(1): p. 156. https://doi.org/10.1186/s12888-018-1736-5.

35. Vedaa, Ø., et al., Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025. Fremgangsmåte og utvalgte resultater 2026, Folkehelseinstituttet: Oslo.

36. Warburton, D.E.R. and S.S.D. Bredin, Health benefits of physical activity: a systematic review of current systematic reviews. Curr Opin Cardiol, 2017. 32(5): p. 541-556. https://doi.org/10.1097/hco.0000000000000437.

37. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Nasjonale faglige råd. 2026.

38. Hansen, B.H., et al., Nasjonalt kartleggingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form. Kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre 2020-22 (Kan3). 2023, Norges Idrettshøgskole/Folkehelseinstituttet: Oslo.

Nedlastinger

Publisert

2026-09-16

Hvordan referere

Broderstad, A. R., Hella Lindberg, M., Fosse, A., Abelsen, B., Siri, S. R., Melhus, M., Thomassen, E., Brøndbo, S., & Siri, Á. (2026). Rossen tjïelte – Røros kommune: Rapport fra SAMINOR 3, 2023–2026. Septentrio Reports, 4. https://doi.org/10.7557/7.8933