GoNorth 2024 Toktrapport

Sammendrag

Klima i Arktis endrer seg. Svalbard og havområdene rundt Svalbard er der de raskeste endringene skjer. Sjøisgrensen flytter seg stadig lenger nordover, og det skjer en atlantifisering av vannmassene i polhavet. Endringene i havet vil igjen påvirke biologisk liv og aktivitet. Endringene som skjer i østlige deler av Fram Stredet, der varmt og salt Atlantisk vann strømmer inn i Polhavet er også viktige for hva som skjer vest i Fram Stredet, der kaldt, ferskere vann strømmer ut av Polhavet. I tillegg vil økt innstrømning av atlantisk vann inn i fjordene på NØ Grønland kunne bidra til smelting og tilbaketrekning av Grønlandsisens utløpere der disse terminerer i havet. Hvor raskt dette vil skje avhenger også av fjordbunnens morfologi, som er dårlig kartlagt.

Prediksjonene viser at Polhavet vil være isfritt i september nær midten av det 21 århundre, under lave eller intermediære utslippsscenarier. Projeksjonene gir indikasjoner på hva som kan skje i fremtiden, men ved å rekonstruere de klimatiske og miljømessige forholdene i Polhavet slik de var under tidligere varmeperioder kan vi få informasjon om hvilke endringer som kan forventes i fremtiden.

Over geologisk tid har Polhavet opplevd store endringer, fra å være et isolert ferskvannsbasseng har det over millioner av år åpnet seg til ett åpent basseng med utveksling av vannmasser med Atlanterhavet gjennom Fram Stredet, Barentshavet og Nares Stredene og til Stillehavet gjennom Beringstredet. Når og hvordan utviklingen fra å være ett lukket til åpent basseng skjedde er fortsatt dårlig forstått, først og fremst på grunn av mangel på geologiske og geofysiske data.

Å skaffe materiale og data som forteller om Polhavets fortiden er krevende. Området er vanskelig tilgjengelig. Å komme seg dit krever spesialbygde, isgående forskningsfartøy med avansert utstyr.

GoNorth har som målsetning å skaffe økt kunnskap om Polhavet. I utgangspunktet var det planlagt for tre tokt med FF Kronprins Haakon. Dette er det tredje av disse tre toktene. Det første ble arrangert i 2022 og det andre i 2023. Det har vært en målsetning at alle toktene skulle være multidisiplinære, og at en rekke ulike fagdisipliner og prosjekter deltar på toktene. De samme dataene kan gi grunnlag for ulike typer studier, og det kan også oppdages og utvikles nye synergier underveis på toktet. Toktet setter dermed ramme for mulige nye samarbeid og forskningsretninger. På den måten får man ett større utbytte av toktet enn om bare en type aktivitet eller ett prosjekt skulle samle data. Forskerutdanning er også viktig for GoNorth. På årets tokt har det vært med 5 stipendiater, alle på ulike stadier av doktorgradsarbeidet sitt.

Årets tokt startet i Longyearbyen 29 august og sluttet i Longyearbyen 19 september. Med på toktet var der 19 forskere og teknikere fra elleve ulike institusjoner. Vi hadde også med en person som jobbet med formidling og en sykepleier.

I løpet av toktet tok vi sedimentkjerner fra havbunnen på marginen av Svalbard og nordøst Grønland, i Independence og Hagen fjordsystemet, videre ut fra fjordene og ned skråningen av nordøstgrønland marginen, Framstredet mot Amundsenbasenget og Yermak Platået. I tillegg ble det gjort kontinuerlige gravimetri og batymetri målinger langs hele seilingsruten. Store deler av områdene har ikke tidligere vært kartlagt på denne måten. Det er også gjort autonome observasjoner av sjøis fortløpende underveis.

Her presenteres de som deltok på toktet og aktivitetene som ble utført. Materialet som er samlet vil danne grunnlag for viktig forskning i mange år fremover, og i stor grad øke vår kunnskap om Arktis, hvordan Polhavet har utviklet seg og hvordan oseanografien og biodiversiteten har endret seg gjennom tid.

Vi hadde med oss ett fantastisk godt mannskap på F/F Kronprins Haakon, som alle var med på å gjøre dette til ett meget bra tokt. Vi setter stor pris på den positive holdningen, det godt samarbeidet, den gode kommunikasjonen og gode forpleiningen som har gjort det til en veldig god opplevelse å være ombord.