Sørsamisk område – åarjelsaemien dajve
Rapport fra SAMINOR 3, 2023–2026
DOI:
https://doi.org/10.7557/7.9031Emneord (Nøkkelord):
SAMINOR, Befolkingsundersøkelse, forskning, FolkehelseSammendrag
Denne rapporten viser resultatene for det sørsamiske området fra Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 24. oktober 2023 til 23. april 2024 i 16 sørsamiske kommuner; Røros – Rosse, Tydal – Tyjdaelie, Namsos – Nåavmesjenjaelmie (kun Namdalseid), Rennebu, Høylandet – Hillaante, Meråker – Mearohke, Steinkjer (kun Verran) – Stïentje, Lierne – Lïjre, Snåsa – Snåase, Namsskogan – Laakesvuemie, Røyrvik – Raarvihke, Engerdal – Engerdaelie, Hemnes – Heäjmmanássja– Hïejmenaassjoe, Hattfjelldal – Aarborte, Grane – Gaaloe og Vefsn – Vaapste (uten Mosjøen).
Rapporten sammenstiller resultater for samiske deltakere i de 16 kommunene og sammenligner helsemål med den øvrige befolkningen som bor i de samme områdene. Formålet er å styrke kunnskapen om helse og livskvalitet i den sørsamiske befolkningen. Temaene i denne rapporten er ikke identiske med alle temaene i kommunerapportene, men har et særlig fokus på livskvalitet og psykisk helse.
Nedlastinger
Referanser
1. Bjørklund, I., Fjordfolket i Kvænangen: Fra samisk samfunn til norsk utkant 1550–1980 1985, Oslo: Universitetsforlaget.
2. Schøyen, C., Tre stammers møte 1977, Oslo: Gyldendal.
3. International Labour Organization. Indigenous and Tribal Peoples Convention, 1989 (No. 169). Available from: https://www.ilo.org/
4. NEL. Høyt blodtrykk. 2020; Available from: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/pasientinformasjon/hoyt-blodtrykk-hypertensjon/hypertensjon-oversikt#hva-er-hoyt-blodtrykk.
5. Helse Norge. Høyt blodtrykk. 2022; Available from: https://www.helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hoyt-blodtrykk/#hva-er-hoyt-blodtrykk
6. Helsedirektoratet. Diabetes. Nasjonal faglig retningslinje. 2025; Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes
7. Helsedirektoratet. Forebygging av hjerte-karsykdom . Nasjonale faglige retningslinjer. 2024. Available from Forebygging av hjerte- og karsykdom - Helsedirektoratet
8. Pei, X., et al., Kidney function and cognitive impairment: a systematic review and meta-analysis. Ren Fail, 2025. 47(1): p. 2463565. https://doi.org/10.1080/0886022x.2025.2463565. https://doi.org/10.1080/0886022X.2025.2463565
9. Crivelli, L., et al., Changes in cognitive functioning after COVID-19: A systematic review and meta-analysis. Alzheimers Dement, 2022. 18(5): p. 1047-1066. https://doi.org/10.1002/alz.12644. https://doi.org/10.1002/alz.12644
10. Cornea, A., M. Simu, and E.C. Rosca, Montreal Cognitive Assessment for Evaluating Cognitive Impairment in Subarachnoid Hemorrhage: A Systematic Review. J Clin Med, 2022. 11(16)https://doi.org/10.3390/jcm11164679. https://doi.org/10.3390/jcm11164679
11. Elfil, M., et al., Impact of Obstructive Sleep Apnea on Cognitive and Motor Functions in Parkinson's Disease. Mov Disord, 2021. 36(3): p. 570-580. https://doi.org/10.1002/mds.28412. https://doi.org/10.1002/mds.28412
12. Xue, H., Y. Li, and Z. Xu, A Systematic Review and Evaluation of Non-Pharmacological Interventions for Elderly Patients with Mild Cognitive Impairment. Altern Ther Health Med, 2023. 29(7): p. 74-79.
13. Davis, D.H.J., et al., Montreal Cognitive Assessment for the detection of dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2021(7)https://doi.org/10.1002/14651858.CD010775.pub3. https://doi.org/10.1002/14651858.CD010775.pub3
14. Zegarra-Valdivia, J.A., et al., Dementia and Mild Cognitive Impairment Identification in Illiterate and Low-Educated People: Systematic Review About the Use of Brief Cognitive Screening Tools. Behav Sci (Basel), 2025. 15(2)https://doi.org/10.3390/bs15020207. https://doi.org/10.3390/bs15020207
15. MoCA Cognition. Frequently asked questions (FAQ). Available from: https://mocacognition.com/faq/, lest 24.03.2025.
16. Idler, E.L. and Y. Benyamini, Self-Rated Health and Mortality: A Review of Twenty-Seven Community Studies. Journal of Health and Social Behavior, 1997. 38(1): p. 21-37. https://doi.org/10.2307/2955359. https://doi.org/10.2307/2955359
17. Latham, K. and C.W. Peek, Self-Rated Health and Morbidity Onset Among Late Midlife U.S. Adults. The Journals of Gerontology: Series B, 2013. 68(1): p. 107-116. https://doi.org/10.1093/geronb/gbs104. https://doi.org/10.1093/geronb/gbs104
18. Xu, F. and J.M. Johnston, Self-Rated Health and Health Service Utilization: A Systematic Review. International Journal of Epidemiology, 2015. 44(suppl_1): p. i180-i180. https://doi.org/10.1093/ije/dyv096.267. https://doi.org/10.1093/ije/dyv096.267
19. Vedaa, Ø., et al., Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025. Fremgangsmåte og utvalgte resultater 2026, Folkehelseinstituttet: Oslo.
20. Warburton, D.E.R. and S.S.D. Bredin, Health benefits of physical activity: a systematic review of current systematic reviews. Curr Opin Cardiol, 2017. 32(5): p. 541-556. https://doi.org/10.1097/hco.0000000000000437. https://doi.org/10.1097/HCO.0000000000000437
21. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Nasjonale faglige råd. 2026.
22. Hansen, B.H., et al., Nasjonalt kartleggingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form. Kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre 2020-22 (Kan3). 2023, Norges Idrettshøgskole/Folkehelseinstituttet: Oslo.
23. Strand, B.H., et al., Measuring the mental health status of the Norwegian population: a comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nord J Psychiatry, 2003. 57(2): p. 113-8. https://doi.org/10.1080/08039480310000932. https://doi.org/10.1080/08039480310000932
24. Nes, R.B.R., E. and T.N. Hansen, T.S. Livskvalitet i Norge (Kapittel i Folkehelserapporten fra FHI). 2025.
25. World Health Organization. (2024). The World Health Organization-Five Well-Being Index (WHO-5). World Health Organization Regional Office for Europe. (1998). Wellbeing measures in primary health care: The DepCare Project: Report on a WHO meeting, Stockholm, Sweden, 12–13 February 1998. https://iris.who.int/handle/10665/349766
26. Surkalim, D.L., et al., The prevalence of loneliness across 113 countries: systematic review and meta-analysis. Bmj, 2022. 376: p. e067068. https://doi.org/10.1136/bmj-2021-067068. https://doi.org/10.1136/bmj-2021-067068
27. Nakou, A., et al., Loneliness, social isolation, and living alone: a comprehensive systematic review, meta-analysis, and meta-regression of mortality risks in older adults. Aging Clin Exp Res, 2025. 37(1): p. 29. https://doi.org/10.1007/s40520-024-02925-1. https://doi.org/10.1007/s40520-024-02925-1
28. Statistisk sentralbyrå, Blir vi stadig mer ensomme? 2021, Statistisk sentralbyrå: Oslo.
29. Wang, J., et al., Associations between loneliness and perceived social support and outcomes of mental health problems: a systematic review. BMC Psychiatry, 2018. 18(1): p. 156. https://doi.org/10.1186/s12888-018-1736-5 https://doi.org/10.1186/s12888-018-1736-5
30. Turunen, E., & Hiilamo, H. (2014). Health effects of indebtedness: A systematic review. BMC Public Health, 14, 489. https://doi.org/10.1186/1471-2458-14-489 https://doi.org/10.1186/1471-2458-14-489
31. Donadon, M.F., R. Martin-Santos, and F.L. Osório, The Associations Between Oxytocin and Trauma in Humans: A Systematic Review. Front Pharmacol, 2018. 9: p. 154. https://doi.org/10.3389/fphar.2018.00154. https://doi.org/10.3389/fphar.2018.00154
32. Guidi, J., et al., Allostatic Load and Its Impact on Health: A Systematic Review. Psychother Psychosom, 2021. 90(1): p. 11-27. https://doi.org/10.1159/000510696. https://doi.org/10.1159/000510696
33. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013). Prop. 88 L (2012–2013): Diskrimineringslovgivning (diskrimineringsloven, likestillingsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-88-l-20122013/id718741/
34. Folkehelseinstituttet. (2024). Hets og diskriminering av samer. https://www.fhi.no/publ/2024/hets-og-diskriminering-av-samer/
35. Folkehelseinstituttet. (2022). Omfang av seksuell trakassering i Norge. https://www.fhi.no/publ/2022/omfang-av-seksuell-trakassering-i-norge/
36. Tjelle, I. (2022). Internatliv: den unike historien om skoleinternatene i Finnmark. ČálliidLágádus.
37. Hoëm Anton, Fra noaidiens verden til forskerens : misjon, kunnskap og modernisering i sameland 1715-2007, vol. vol. 126, Instituttet for sammenlignende kulturforskning (trykt utg.) Oslo: Novus forl., 2007.
38. Henry Minde (2003) Assimilation of the Sami – Implementation and Consequences1 , Acto Borealia, 20:2, 121-146, DOI: 10.1080/08003830310002877 https://doi.org/10.1080/08003830310002877
39. Anderson I, Robson B, Connolly M, Al-Yaman F, Bjertness E, King A, et al. Indigenous and tribal peoples' health (The Lancet-Lowitja Institute Global Collaboration): a population study. Lancet. 2016;388(10040):131-57. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(16)32465-5
40. Whitbeck L.B, Adams G.W, Hoyt D.R, Chen X. Conceptualizing and Measuring Historical Trauma Among American Indian People. American Journal of Community Psychology, Vol. 33, Nos. 3/4, June 2004 https://doi.org/10.1023/B:AJCP.0000027000.77357.31
41. Kalstad, J. K. H., & Riseth, J. Å. (2023). Moderne pastoral reindrift i stabilitet. I Allmenningsressurser i nord (kap. 8). Orkana. https://orkana.no/wp-content/uploads/2023/11/kap8_allmenningsressurser-i-nord_moderne-pastoral-reindrift-i-stabilitet.pdf
42. Nilsen, R., Brox, O., Eyþórsson, E., & Jentoft, S. (Eds.). (2023). Allmenningsressurser i nord: fellesskap og grunnrente. Orkana Akademisk.
43. Sannhets- og forsoningskommisjonen. (2023). Sannhet og forsoning: Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. (Dokument 19 (2022–2023)). https://www. Stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2022-2023/dok19-202223.pdf
44. Bals, M., Turi, A. L., Skre, I., & Kvernmo, S. (2011). The relationship between internalizing and externalizing symptoms and cultural resilience factors in Indigenous Sami youth from Arctic Norway. International Journal of Circumpolar Health, 70(1), 37–45. https://doi.org/10.3402/ijch.v70i1.17790 https://doi.org/10.3402/ijch.v70i1.17790
45. Nystad, K., Spein, A. R., & Ingstad, B. (2014). Community resilience factors among indigenous Sámi adolescents: A qualitative study in Northern Norway. Transcultural psychiatry, 51(5), 651-672. https://doi.org/10.1177/1363461514532511
46. Vecchio EA, Dickson M, Zhang Y. Indigenous mental health and climate change: A systematic literature review. The Journal of Climate Change and Health. 2022;6:100121 https://doi.org/10.1016/j.joclim.2022.100121
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Ann Ragnhild Broderstad, Susanna Ragnhild Andersdatter Siri, Astrid M. A. Eriksen, Inger J. Dagsvold, Marita Melhus, Egil Thomassen, Stig Brøndbo, Ánte Siri
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
