Klinisk fagring som ein kompetanseutviklande metode i kommunehelsetenesta - sjukepleiarar og leiarar sine erfaringar
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.4231Emneord (Nøkkelord):
competence development, knowledge, evidence-based practice, qualitative study, focus group interviews, municipal health careSammendrag
The purpose of this study was to investigate the experiences of nurses and managers of a clinical circle as a method of competence development, and the way working conditions and contextual factors in the municipality affected the process of learning and cooperation between nurses and managers.Focus group interviews were conducted with five nurses and five managers. The interviews that were analyzed using qualitative content analysis resulted in three maincategories: cooperation across different units, shared clinical theme, and contextual factors. The findings indicate that participating in a clinical circle provide nurses with opportunities to develop their clinical competence through sharing knowledge and experiences, and by searching, assessing and implementing research findings into practice. In order to establish and sustain a clinical circle, the findings indicate that it may be useful to prearrange contextual factors, such as leadership expectancy, and timereserved for clinical circle work.Statistikk
Laster statistikk…
Nedlastinger
Publisert
16.04.2018
Hvordan referere
Hynne, A. B., Torjuul, K., & Paulsen, B. (2018). Klinisk fagring som ein kompetanseutviklande metode i kommunehelsetenesta - sjukepleiarar og leiarar sine erfaringar. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 14(1). https://doi.org/10.7557/14.4231
Utgave
Seksjon
Fagfellevurderte artikler
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).