Hvordan kan simulering bidra til bevisstgjøring av utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i sykehjem?
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6956Emneord (Nøkkelord):
Sykehjem, legemiddelhåndtering, sykepleiere, helsefagarbeidere, simuleringSammendrag
Bakgrunn: Simulering er en pedagogisk metode som kan benyttes for å tydeliggjøre sammensatte problemstillinger. Utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i ulike helseinstitusjoner inkludert sykehjem er kjent. Vi ønsket å se om simulering kunne være nyttig for å få frem ulike utfordringer som er knyttet til dette området. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive sykepleieres og helsefagarbeideres erfaringer med å delta i simulering, og hvilke refleksjoner som oppstår rundt legemiddelhåndtering i sykehjem. Metode: Kvalitativ metode med fokusgruppeintervju. Resultater: Sykepleiere og helsefagarbeidere ble bevisst ulike utfordringer knyttet
til legemiddelhåndtering ved hjelp av simulering. De fleste opplevde simuleringen som en nyttig metode i denne bevisstgjøringen. De fleste opplevde at de lærte noe som gav ny innsikt i egen arbeidssituasjon. Det var utfordringer knyttet til distraksjoner og stress, mangel på sykepleiere samt uklar ansvar- og oppgavefordeling. Konklusjon: Simulering som metode kan være bevisstgjørende
for å synligjøre ulike utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i sykehjem.
Statistikk
Referanser
Al-Jumaili, A. A. & Doucette, W. R. (2017). Comprehensive literature review of factors influencing medication safety in nursing homes: using a systems model. Journal of the American Medical Directors Association, 18(6), 470-488. https://doi.org/10.1016/j.jamda.2016.12.069
Berge, H. & Eilertsen, G. (2020). Beholde og rekruttere sykepleiere til sykehjem, en kvalitativ studie av avdelingssykepleieres erfaringer. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 16(1), 21-21. https://doi.org/10.7557/14.4648
Bussard, M. E. (2016). Self-reflection of video-recorded high-fidelity simulations and development of clinical judgment. Journal of Nursing Education, 55(9), 522-527. https://doi.org/10.3928/01484834-20160816-06
Campbell, S. H. & Daley, K. (2017). Simulation scenarios for nursing educators: Making it real. Springer Publishing Company.
Donaldson, L. J., Kelley, E. T., Dhingra-Kumar, N., Kieny, M.-P. & Sheikh, A. (2017). Medication without harm: WHO's third global patient safety challenge. The Lancet, 389(10080), 1680-1681. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31047-4
Escribano, S., Cabañero-Martínez, M. J., Fernández-Alcántara, M., García-Sanjuán, S., Montoya-Juárez, R. & Juliá-Sanchis, R. (2021). Efficacy of a Standardised Patient Simulation Programme for Chronicity and End-of-Life Care Training in Undergraduate Nursing Students. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(21), 11673. https://doi.org/10.3390/ijerph182111673
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten. (2017). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Forskrift om legemiddelhåndtering. (2008 ). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp FOR-2016-10-28-1250. Helse- og omsorgsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-04-03-320
Haddeland, K. (2021). Simulering er mer effektivt med klare mål. Sykepleien, 109(84726), 84726. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.84726
Halkier, B. (2010). Focus groups as social enactments: integrating interaction and content in the analysis of focus group data. Qualitative research, 10(1), 71-89. https://doi.org/10.1177/1468794109348683
Hayes, C., Power, T., Davidson, P. M., Daly, J. & Jackson, D. (2015). Nurse interrupted: Development of a realistic medication administration simulation for undergraduate nurses. Nurse Education Today, 35(9), 981-986. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2015.07.002
Hebbar, K. B., Colman, N., Williams, L., Pina, J., Davis, L., Bost, J. E., . . . Frank, G. (2018). A Quality Initiative: A System-Wide Reduction in Serious Medication Events Through Targeted Simulation Training. Simulation in Healthcare, 13(5), 324-330. https://doi.org/10.1097/SIH.0000000000000321
Helse- og omsorgsdepartementet. (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20192020/id2678667/?ch=9
Helsedirektoratet. (2017). Pårørendeveileder. Helsedirektoratet. Hentet 26.07.23 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring(2019-2023). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten/
Helsedirektoratet. (2019). I trygge hender 24-7 2019-2023. https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet/i-trygge-hender-24-7
Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_1#%C2%A72
Holmqvist, M., Ekstedt, M., Walter, S. R. & Lehnbom, E. C. (2018). Medication Management in Municipality-Based Healthcare: A Time and Motion Study of Nurses. Home Healthcare Now, 36(4), 238-246. https://doi.org/10.1097/NHH.0000000000000671
Holmström, A.-R., Airaksinen, M., Weiss, M., Wuliji, T., Chan, X. H. & Laaksonen, R. (2012). National and local medication error reporting systems—a survey of practices in 16 countries. Journal of patient safety, 8(4), 165-176. https://www.jstor.org/stable/26632856
INACSL. (2016). INACSL Standards of Best Practice: SimulationSM Simulation Design [S5-S12]. https://www.nursingsimulation.org/action/showPdf?
Jin, H., Chen, H., Munechika, M., Sano, M. & Kajihara, C. (2018). The effect of workload on nurses' non-observance errors in medication administration processes: A cross-sectional study. International Journal Of Nursing Practice, 24(5), e12679-e12679. https://doi.org/10.1111/ijn.12679
Johansen, R. & Andersson, Y. (2019). Generisk bytte av legemidler i sykehus. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(1). https://doi.org/10.4045/tidsskr.17.0722
Judd, B. K., Currie, J., Dodds, K. L., Fethney, J. & Gordon, C. J. (2019). Registered nurses psychophysiological stress and confidence during high-fidelity emergency simulation: Effects on performance. Nurse Education Today, 78, 44-49. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2019.04.005
Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M. & Rygge, J. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Larsen, K. (2021). Rekonstruktion af sundhedskapital: formelle og informelle kilder og veje i et konstruktionsarbejde over 15 år. Praktiske Grunde: Nordisk tidsskrift for kultur- og samfundsvidenskab, 15(1), 93-114. http://praktiskegrunde.dk/2021/praktiskegrunde(2021-1j)larsen.pdf
Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scand J Public Health, 40(8), 795-805. https://doi.org/10.1177/1403494812465030
Meld. St. 7 (2019-2020). (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Helse og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20192020/id2678667/
Mulac, A., Taxis, K., Hagesaether, E. & Granas, A. G. (2021). Severe and fatal medication errors in hospitals: findings from the Norwegian Incident Reporting System. European Journal of Hospital Pharmacy, 28(e1), e56-e61. https://doi.org/10.1136/ejhpharm-2020-002298
Nazarko, L. (2015). Medication management: eliminating errors. Nursing and Residential Care, 17(3), 150-154. https://doi.org/10.12968/nrec.2015.17.3.150
Odberg, K. R., Hansen, B. S., Aase, K. & Wangensteen, S. (2018). Medication administration and interruptions in nursing homes: A qualitative observational study. Journal Of Clinical Nursing, 27(5-6), 1113-1124. https://doi.org/10.1111/jocn.14138
Odberg, K. R., Hansen, B. S., Aase, K. & Wangensteen, S. (2020). A work system analysis of the medication administration process in a Norwegian nursing home ward. Applied Ergonomics, 86, 103100. https://doi.org/10.1016/j.apergo.2020.103100
Patterson, M. E., Bollinger, S., Coleman, C. & Rhodes, J. A. (2022). Medication discrepancy rates and sources upon nursing home intake: A prospective study. Research in Social and Administrative Pharmacy, 18(5), 2830-2836. https://doi.org/10.1016/j.sapharm.2021.06.013
Poulsen, J. H., Nørgaard, L. S., Dieckmann, P. & Clemmensen, M. H. (2021). Time spent by hospital personnel on drug changes: A time and motion study from an in-and outpatient hospital setting. Plos one, 16(2), e0247499. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0247499
Prakash, V., Koczmara, C., Savage, P., Trip, K., Stewart, J., McCurdie, T., . . . Trbovich, P. (2014). Mitigating errors caused by interruptions during medication verification and administration: interventions in a simulated ambulatory chemotherapy setting. BMJ Qual Saf, 23(11), 884-892. https://doi.org/10.1136/bmjqs-2013-002484
Rölfing, J. (2012). Medical mistakes due to generic substitution. Ugeskrift for Laeger, 174(35), 1978-1979. https://europepmc.org/article/med/22929573
Sarfati, L., Ranchon, F., Vantard, N., Schwiertz, V., Larbre, V., Parat, S., . . . Rioufol, C. (2019). Human-simulation-based learning to prevent medication error: A systematic review. Journal Of Evaluation In Clinical Practice, 25(1), 11-20. https://doi.org/10.1111/jep.12883
Spinewine, A., Evrard, P. & Hughes, C. (2021). Interventions to optimize medication use in nursing homes: a narrative review. European Geriatric Medicine, 12, 551-567. https://doi.org/10.1007/s41999-021-00477-5
Statisktisk sentralbyrå. (2011). Tidspress og avbrudd. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/utfordrende-jobbhverdag-i-mange-yrker
Storli, M., Ingebrigtsen, O., Nakrem, S. & Elstad, T. A. (2016). Sikkerhetstiltak for legemidler i sykehjem. Sykepleien Forskning 2016, 11, 59801. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2016.59801
Thomas, L., Donohue-Porter, P. & Fishbein, J. S. (2017). Impact of interruptions, distractions, and cognitive load on procedure failures and medication administration errors. Journal of Nursing Care Quality, 32(4), 309-317. https://doi.org/10.1097/NCQ.0000000000000256
Thompson, C. E. (2020). The Effects of High-Fidelity Simulation, Low-Fidelity Simulation, and Video Training on Nursing Student Anxiety in the Clinical Setting. Nursing Education Perspectives. https://doi.org/10.1097/01.NEP.0000000000000624
Verweij, L., Smeulers, M., Maaskant, J. M. & Vermeulen, H. (2014). Quiet please! Drug round tabards: are they effective and accepted? A mixed method study. Journal of Nursing Scholarship, 46(5), 340-348. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/jnu.12092
World Health Organization. (2017, 29. mars 2017). Medication without harm. https://www.who.int/initiatives/medication-without-harm
Zhang, H., Mörelius, E., Goh, S. H. L. & Wang, W. (2019). Effectiveness of video-assisted debriefing in simulation-based health professions education: a systematic review of quantitative evidence. Nurse educator, 44(3), E1-E6. https://doi.org/10.1097/NNE.0000000000000562
Ødegaard, T., Hofmann, B. & Struksnes, S. (2015). Pasientsimulering i helsefag: en praktisk innføring. Gyldendal akademisk.
Aase, K. & Aase, K. (2022). Pasientsikkerhet. Universitetsforlaget.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Helene Margrethe Storebø Opheim, Kari Arntzen, Kristian Larsen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
