Nordisk tidsskrift for helseforskning

Årsaker til forsinkelser ved elektive operasjoner

2021-08-20T21:38:52+02:00

Forsinkelser og strykninger under elektive operasjoner hindrer optimal drift og kan være en påkjenning for pasienter. Målet med studien var å identifisere og beskrive de faktiske årsaker til forsinkelser ved elektive operasjoner, samt omfang, varighet og andre kjennetegn ved slike forsinkelser. Studien har et flermetodisk prospektivt studiedesign. I en periode på to måneder ble alle elektronisk registrerte forsinkelser fulgt opp med strukturerte intervju. I løpet av studieperioden ble halvparten av elektive operasjoner registrert med en eller flere forsinkelser (N = 402). Informantene anga 60 ulike rotårsaker som en forklaring på forsinkelsene. I 72% av alle forsinkelser var årsaken knyttet til organisering/administrering av operasjonsplanleggingen. Forsinkelser ved elektive operasjoner skyldes i stor grad utilstrekkelig planlegging og organisering. Mer presis planlegging, informasjonsutveksling og forbedret dataverktøy kan redusere forsinkelser ved elektive operasjoner.

Causes of delays in elective surgery: A prospective study

Abstract

Delays and cancellations in elective surgery prevent optimal services and can be stressful for patients. This study aimed to identify and describe the actual causes of delays in elective surgery, and the extent, duration and other characteristics of these delays. The study has a multi-method prospective study design. For two months, all electronically recorded delays in a Norwegian hospital were followed up with structured interviews to identify their true causes. Half of the elective surgeries recorded had one or more delays (N = 402). The delays had 60 different root causes; using qualitative content analysis, these were interpreted into 13 subcategories and four main categories, namely patient-related (17%), staff-related (10%), related to surgical ward/equipment (2%) or organizational (71%). Most delays were due to poor planning and organization of surgery. The study indicates that more precise planning, better information exchange and an improved electronic tool can reduce delays in elective surgery.

Kan en felles læringsarena gi sykepleiestudenter økt klinisk kompetanse?

2021-08-20T21:38:23+02:00

Studiens hensikt var å finne ut om samarbeidsdager mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere kan gi læring som har betydning for studentenes utvikling av klinisk kompetanse. Stedet, rommet og sosiale samspill har betydning for læreprosesser, ifølge Etienne Wenger og Kari Martinsen. «Det tredje rommet» er brukt som en metafor om rommet der mennesker med kompetanse i teoretisk kunnskap og praksiskunnskap møtes sammen med studenter. Samarbeidsdager mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere ble gjennomført for fire andreårs studentgrupper (N=23). Fokusgruppeintervju ble brukt for å samle inn data. De transkriberte intervjuene ble analysert gjennom meningsfortetning basert på Amedeo Giorgis fenomenologiske analysemetode. Essensen fra studentenes erfaringer fra samarbeidsdagene er at «Det tredje rommet» er en trygg arena der studentenes kliniske kompetanse ble stimulert og økt. Fire temaer beskriver studentenes erfaring: praksisforberedthet, trygghet, refleksjon og samarbeidslæring. Et styrket samarbeid mellom akademia og helseforetak gjennom arbeidsfellesskap i «Det tredje rommet» kan fremme sykepleiestudenters læring.

Abstract

Is a common learning arena a "Room of Possibility” that gives nursing students increased clinical competence?

The aim of the study was to find out whether collaboration days between students, practice supervisors and nurse teachers can provide learning that facilitates students' development of clinical competence. The place, space and social interaction are important for learning processes, according to Etienne Wenger and Kari Martinsen. "The Third Room" is used as a metaphor about the room where people with competence in theoretical knowledge and practical knowledge collaborate with students. Collaboration days between students, practical nurse supervisors and nurse teachers were conducted for four second-year student groups (N=23). Focus groups were used to collect data. The transcribed interviews have been analyzed through meaning condensation. An essential structure of the students 'experiences from the collaboration days describes The Third Room as a good arena where the students' clinical competence was stimulated and increased. Four themes describe the student’s experiences; preparedness for practice, confidence, reflection and collaborative learning. A strengthened collaboration between universities and hospitals through working communities in The Third Room can facilitate nursing students' learning.

Unge jenters oppfatning av hvordan stress påvirker kroppen deres

2021-08-20T21:37:56+02:00

Målet med denne studien er å undersøke hvilke oppfatninger unge jenter har av hvordan stress påvirker kroppene deres. Blant jenter har det vært en økning av psykiske helseplager. De rapporterer mer stress og fysiske helseplager enn gutter. Studien er kvalitativ med en fenomenografisk tilnærming. Det ble gjennomført 23 individuelle intervjuer av jenter mellom 15 og 18 år. Utvalget var strategisk valgt. Stress, når det gjelder eksterne og interne krav, påvirker jentenes kropper og uttrykkes som smerte, ubehag og misnøye med kroppen. Jentene ignorerer eller merker ikke kroppssignalene. De forsømmer egen kropp og dens behov. Gjentatte vaner kan føre til ytterligere stress og ubehag som kan føre til psykisk lidelse.

Young girls' conceptions of how stress influences their bodies

Abstract

The aim of this study is to describe young girls' conceptions of how stress can influence their bodies. There has been an increase in mental health complaints, especially among girls. They report more stress and physical health complaints than boys. The study is qualitative with a phenomenographic approach. Individual interviews were conducted with a strategic selection of 23 informants between 15 and 18 years. Stress, in terms of external and internal requirements, influence the girls` bodies and are expressed as pain, discomfort and dissatisfaction with their bodies. The girls ignore or do not notice body signals. They neglect their own body and what the body needs. Repeating habits can lead to further stress and discomfort, and this may eventually lead to mental distress.

Masteroppgaver som viktige bidrag til kunnskapsbasert helsefremmende arbeid?

2021-08-20T21:37:28+02:00

I denne kvalitative studien undersøkes hvordan masteroppgavene kan bidra til kunnskapsbasen i helsefremmende arbeid. Studien er basert på en gjennomgang av masteroppgaver i helsefremmende arbeid fra perioden 2008 – 2018 ved ett universitet i Norge, samt et fokusgruppeintervju med den akademiske faggruppen tilknyttet dette masterstudiet. Data er analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Analysen viser at masteroppgavene speiler emnet som beskrevet i internasjonale konsensusdokumenter om undervisning og forskning i helsefremmende arbeid, og svarer på forskningsbehov relatert til helsefremmende praksis. For at masteroppgavene skal kunne bidra til fagets forskningsbase, kreves fagfellevurderte publikasjoner. Slike publikasjoner forutsetter innsats fra både studenten og veilederen, noe som kan være en utfordring for begge parter på grunn av mangel på ressurser. Det er behov for organisatorisk tilrettelegging for å skape en kultur for publisering av masteroppgaver i vitenskapelige tidsskrifter.

Abstract

Master’s theses as important contributions to knowledge-based health promotion?

This qualitative study examines how master's theses can contribute to the knowledge base of health promotion. The study is based on a review of master's theses published from 2008 – 2018 in one university in Norway, and a focus group interview with university academics working at the current health promotion program. Data were analyzed using content analysis. The analysis shows that the master's theses mirror the subject matter as described in international consensus documents on teaching and research on health promotion. In addition, they provide new knowledge about local health promotion practice and research needs. For master's theses to be able to contribute to the research base, peer-reviewed publications are required. Such publications require efforts from both the student and the supervisor and can be difficult to achieve due to lack of resources. There is a need for organizational support to create a culture for publishing master’s theses in scientific journals.

Hvilken fagkompetanse kan ergoterapeuter tilføre FACT-team i oppfølgingen av personer med alvorlig psykisk lidelse?

2021-08-20T21:37:00+02:00

«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) ble utviklet for oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse. Ergoterapeuter blir ikke nevnt som yrkesgruppe i FACT-håndboken, men noen team har likevel ansatt ergoterapeut. Hensikten med denne studien var å belyse hvordan ergoterapeuter beskriver at de bruker sin fagkompetanse i et FACT-team. Individuelle intervjuer ble gjennomført med seks ergoterapeuter. Tematisk analyse ble anvendt. Resultatene viser at informantene bruker sin fagkompetanse gjennom fremming av meningsfulle aktiviteter, kartlegging av aktivitetsutførelse og fokus på omgivelsenes betydning for aktivitetsutførelse og deltakelse. Ergoterapeutenes tilnærmingsmåter er i tråd med målene og prinsippene i FACT-modellen. Studien tyder på at ergoterapeuters fagkompetanse kan bidra til å styrke FACT-teamene.

What competence can occupational therapists add to FACT-teams in treatment of persons with severe mental illness?

- a qualitative study

Abstract

«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) has been developed to provide treatment services for persons with severe mental illness. Occupational therapists (OTs) are not mentioned in the FACT-handbook as part of the FACT-team, but some teams have included OTs. The aim of the study was to explore how OTs describe the usage of their professional expertise in FACT-teams. Individual interviews were conducted with six OTs and analysed using thematic analysis. The OTs appeared to utilise their expertise through enabling meaningful activities, assessment of activity performance, and by emphasizing the influence of environments on occupational performance and participation. Their approaches correspond with the goals and principles of FACT. This study indicates that OTs may strengthen FACT-teams.