Nordisk tidsskrift for helseforskning

Eit viktig kompetanseløft for heile den kommunale helse- og omsorgstenesta

2022-10-18T19:44:40+02:00

Helsedirektoratet initierte prosjektet «Pilot legevakt», ein ny modell for akuttmedisinske tenester i rurale strøk som har vanskar med å sikre akuttmedisinsk ekspertise. På legevaktsatelitten gjennomfører sjukepleiaren konsultasjonen i videokonferanse med lege. Denne studien utforskar leiarane sine erfaringar. Ti leiarar frå fem kommunar deltok i kvalitative intervjue. Basert på intervjua vart det gjort ein kvalitativ innhaldsanalyse. Potensialet for kompetanseheving og rekruttering av nye sjukepleiarar motiverte leiarane for deltaking, og dei såg på prosjektet som eit høve til å auke akuttmedisinsk kompetanse i heile den sjukepleiefaglege tenesta i kommunen. Leiarane la vekt på å støtte sjukepleiarane i den nye kombinerte rolla som «satellittsjukepleiar» og i den ordinære rolla som sjukepleiar i kommunen. Nye former for tverrfagleg samarbeid blei vurdert som avgjerande for kompetanseheving. Leiarane sitt inntrykk var at sjukepleiarane opplevde dei nye oppgåvene som interessante, og at det ga høve til å auke rekruttering og stabilitet i sjukepleiestaben.

Møtet – å se og bli berørt av pasienten

2023-02-17T18:28:04+01:00

I denne omsorgsvitenskaplige studien søker vi en dypere forståelse av helsepersonells erfaringer av utfordringer og grunnlag for å opprettholde etisk kompetanse i klinisk praksis. Studien har et kvalitativ design. Metodologien er
hermeneutisk applikasjonsforskning. Tolv deltakere fra ulike profesjoner, fordelt på to grupper, deltok i dialoger om etisk kompetanse. Systematisk tekstkondensering er brukt som metode for å analysere dataene.
Funnene presenteres i fire temaer: I komplekse kliniske erfaringer blir etikken utfordret, Å skape rom for refleksjon, Å se mennesket og Å bli berørt av pasienten. Resultatet bekrefter at møtet mellom helsepersonell og pasient er betydningsfullt, og at møtet i seg en iboende etikk. Helsepersonell arbeider i en spenning mellom å se mennesket i pasientrollen og å bli overveldet av lidelse i et system preget av travelhet og gjøremål. I dette spenningsfeltet kan helsepersonell være i en danningsprosess, gjennom refleksjon som fremmer og opprettholder etisk kompetanse. Funnene presenteres i fire temaer: I komplekse kliniske erfaringer blir etikken utfordret, Å skape rom for refleksjon, Å se mennesket og Å bli berørt av pasienten. Resultatet bekrefter at møtet mellom helsepersonell og pasient er betydningsfullt, og at møtet i seg en iboende etikk. Helsepersonell arbeider i en spenning mellom å se mennesket i pasientrollen og å bli overveldet av lidelse i et system preget av travelhet og gjøremål. I dette spenningsfeltet kan helsepersonell være i en danningsprosess, gjennom refleksjon som fremmer og opprettholder etisk kompetanse.

Forhandlinger i samskapning og utvikling av digitale emner i høyere utdanning

2022-11-25T14:36:37+01:00

Hensikten med denne artikkelen er å tilføre erfaring om samskaping fra et prosjekt i høyere utdanning, hvor målet var utvikling av digitale emner innen fagområdet seksuell helse. Observasjoner av prosjektmøter ble analysert i en tematisk analyse. Kjennetegn ved prosjektet som ledelsesforankret fremkom ved at det ble stilt forventninger til deltakere om at de skulle jobbe for felles mål i prosjektet. Resultatene viste at samskapingsprosessen var kjennetegnet av kompetanse- og informasjonsdeling mellom deltakerne. Prosessen var i tillegg preget av posisjonering, i den forstand at ulike faglige forutsetninger blant deltakerne gav grunnlag for gjentakende diskusjoner om forståelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiver og begreper. Faglige særinteresser og erfaringer påvirket ledelse og distribusjon av makt i samskaping både i prosjektledergruppemøtene og i referansegruppemøtene. Videre belyser resultater behov for åpen kommunikasjon, felles mål og klare forventninger til deltakelse. Resultatene tyder på at samskaping i utvikling av høyere utdanning kan være krevende for både ledelse og deltakere, men at det samtidig muligheter til å ivareta kunnskapsbasert kvalitetsutvikling i lys av behov i praksisfeltet.

Aktivitet som ressurs hos pensjonister i det moderne samfunn

2022-12-21T13:18:28+01:00

Innledning: Samfunnet er i endring. For å møte en økende andel eldre i befolkningen på en bærekraftig måte, er ‘aktiv aldring’ et offentlig satsingsområde. Det er behov for mer kunnskap om aktivitet hos funksjonsfriske i den aldrende befolkningen. Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av skriftlige rapporter fra individuelle intervjuer med funksjonsfriske, hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen.

Resultat: Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet med moderne aktiviteter og bidrog i samfunnsvirksomheter. Aktivitet var en ressurs for å holde seg i form og oppleve mening og trivsel i hverdagslivet. Konklusjon: Funksjonsfriske alderspensjonister opplever identitetsbevarende kontinuitet, trivsel, mening og helsegevinst ved å kombinere tradisjonelle og nye samfunnstilrettelagte aktivitetstyper og samfunnsnyttig aktivitet. Studiens funn peker på at funksjonsfriske alderspensjonister kan være ressurser i en bærekraftig utvikling av et aldersvennlig samfunn. Det er behov for mer kunnskap om helsefremmende og kulturforankrede aktivitetstiltak som kan møte samfunnets intensjon om aktiv aldring i den aldrende befolkningen.

Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av studenters skriftlige rapporter om individuelle intervjuer med hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen.

Resultat: Analysen avdekket to tema; aktivitetstyper og helse og livskvalitet. Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet og aktiviteter det er lagt til rette for i det moderne samfunn. De var både ytere og nytere i samfunnstilrettelagt aktivitet. Noen tradisjonelle aktiviteter synes å forsvinne. Helse og livskvalitet omhandlet å holde seg i form, mening i livet og velbefinnende og glede.

Konklusjon: Det tradisjonelle og det moderne synes å sameksistere i pensjonistenes aktivitetsvalg og gi opplevelse av mening i tilværelsen. Aktivitet fremstår som salutogen helseressurs. Det er behov for mer kunnskap om aktivitetstilbud til eldregenerasjonen.

Tilfredshet og fremtidsplaner blant nyutdannede sykepleiere ett år etter endt utdanning

2023-02-09T17:13:40+01:00

Hensikt: Å kartlegge faktorer som påvirker nyutdannede sykepleieres tilfredshet og videre yrkesplaner. Metode: Elektronisk spørreundersøkelse våren 2018. Resultat: 129 (36%) av 360 inviterte sykpleiere uteksaminerte våren 2017 deltok. Flertallet var tilfredse med yrkesvalget, oppfattet seg som sykepleiere og planla videreutdanning. En fjerdedel planla å slutte i stillingen. En femtedel vurderte å bytte yrke. Høy tilfredshet korrelerte med et faglig stimulerende arbeidsmiljø, mulighet til å yte sykepleie i samsvar med egne verdier og lav sannsynlighet for å bytte stillingen og yrke. Selvstendig ansvar og et støttende arbeidsmiljø, tilbakemelding på arbeidet og høy stillingsbrøk korrelerte med høy faglig selvtillit. Deltidsstilling økte sannsynligheten for turnover. Konklusjon: Nyutdannede vektlegger muligheter for fagutvikling og kvalitet i arbeidet, og har lav terskel for å slutte i stilling og yrke når forventninger ikke innfris. Det er behov for mer kunnskap om hvordan forventninger og faglige verdier påvirker integrering i yrkesrollen for å forebygge tendens til høy turnover og tidlig frafall.

Medisinske diagnoser og prosedyrer – det viktigste å lære i praksisstudier?

2023-01-26T14:09:53+01:00

Hensikten med studien er å belyse skriftlige tilbakemeldinger til sykepleiestudenter relatert til læringsutbytter i praksisstudier. Studien har et kvalitativt deskriptivt design. Datagrunnlaget er 100 vurderingsskjemaer fra praksisstudier i spesialisthelsetjenesten. Det gis en oversikt over hvilke læringsutbytter som kommenteres mest. Det er gjennomført en tematisk analyse av friteksten i vurderingsskjemaene, inspirert av Braun og Clarke. Temaene som presenteres i funnene er pasientkunnskap og sykepleiehandlinger, individualisering av læringsutbytter og studentenes profesjonelle egenskaper. Pasientvurderinger og sykepleiehandlinger vektlegger i hovedsak medisinske diagnoser og sykepleieprosedyrer. Vi finner også at studentene beskrives i positive vendinger som kunnskapsrike, flinke og aktive. Læringsutbyttene konkretiseres og individualiseres gjennom progresjonskrav, det vil si hva studentene skal jobbe videre med etter midtvurdering og eventuelt til neste praksisperiode, noe som tyder på kontinuitet i læring.

Bachelorstudenters erfaringer med kvalitet i praksisstudier under koronapandemien

2023-01-09T12:41:15+01:00

Koronapandemien aktualiserte utfordringer for gjennomføring av praksisstudier ved helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger på universiteter og høgskoler. Hensikten med denne studien er å undersøke hvilke erfaringer studenter ved helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger har med kvalitet i praksisstudier, under koronapandemien. Formålet med studien er å bidra til bevissthet rundt koronapandemiens konsekvenser for studentene og praksisstudiene deres, samt gi innsikt i hvordan lignende situasjoner kan håndteres i fremtiden. Studien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende design. Totalt åtte studenter delte sine erfaringer gjennom digitale intervjuer på Zoom. Funnene viser at studentenes erfaringer varierer og særlig tre temaer var fremtredende i analysen: studentene opplevde utydelige forutsetninger for praksisstudiene, de opplevde å få en endret studiehverdag og de opplevde varierende oppnåelse av læringsutbytte.

Hjemmebehandling med intravenøs antibiotika

2023-03-23T13:13:06+01:00

Hjemmebehandling av infeksjoner med intravenøs antibiotika er vanlig internasjonalt, men er lite brukt i Norge. I denne studien er hensikten å kartlegge en pasientpopulasjon og beskrive pasienters erfaringer med intravenøs hjemmebehandling med antibiotika og gjennomførbarheten av behandlingsforløpet. Alle pasienter som ble behandlet hjemme med intravenøs antibiotika fra november 2016 til juni 2021 ble spurt om å delta i studien. Journalgranskning og spørreskjema ble brukt for å innhente data. Kvantitative data ble bearbeidet med deskriptiv statistikk og kvalitative data ble analysert med manifest innholdsanalyse. Studien inkluderer 175 pasienter, gjennomsnittsalder 65 år. Hyppigste infeksjoner var endokarditt, proteseinfeksjon og septisk artritt. Studien viste at pasientene var svært tilfredse med hjemmebehandling og at eldre pasienter kunne behandles hjemme (45 % var ≥70 år). 90 % av pasientene svarte at de ville valgt hjemmebehandling igjen dersom de trengte det og at hjemmebehandling ga økt trivsel og subjektiv livskvalitet, men at opplæring og oppfølgning var viktig.