https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/issue/feed Nordisk tidsskrift for helseforskning 2021-07-01T21:30:52+02:00 Jorunn Bjerkan jorunn.bjerkan@nord.no Open Journal Systems <p>er i første rekke ment som et tilbud til undervisnings- og forskningspersonalet ved institusjoner i Norden som driver med helsefagutdanning.&nbsp;Tidsskriftet vil holde en bred faglig profil som reflekterer forsknings- og utviklingsarbeid ved Nordiske helsefagutdanninger og tilhørende praksisfelt.</p> https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/5448 Dygdsetikk i møte med etiske dilemma i den kliniske kvardagen 2021-05-07T21:25:21+02:00 Anne Guro Korsvoll annegurokorsvoll@gmail.com Kari Marie Thorkildsen kari.marie.thorkildsen@hvl.no <p>Omsorgsutøvarar møter dagleg etiske dilemma, og ei innebygd handlingsforventning fører ofte til at ein må ta val basert på personleg intuisjon meir enn systematisk refleksjon. Hensikten med artikkelen er å sjå kva dygder som hjelper og styrker omsorgsutøvaren i møte med etiske dilemma i den kliniske kvardagen. Det vart gjennomført eitt fokusgruppeintervju med seks omsorgsutøvarar frå ulike avdelingar i ein sjukeheim, og data vart analysert i trå med den fenomenologisk-hermeneutiske metoden til Lindseth og Norberg. Dygder, eller fråver av desse, kjem fram i følgjande tema <em>å sjå situasjonen i ein større heilskap, å vekse i lag med andre, å vekse i seg sjølv, å kjenne seg åleine </em>og<em> å søke noko anna</em>. Dygda fronesis, der bevisstgjort og tilegna kunnskap og erfaring vert aktualisert i den enkelte situasjon, kan hjelpe omsorgsutøvaren til å stå styrka i møte med etiske dilemma i den kliniske kvardagen.</p> <p><strong>Virtue ethics facing ethical dilemmas in clinical practice</strong></p> <p>Everyday care practitioners encounter ethical dilemmas, and situations that&nbsp; require intervention often make the care practitioner base her choices on personal&nbsp; intuition rather than systematical reflection. This article explores which virtues&nbsp; help and strengthen the care practitioner in ethical dilemmas in her clinical&nbsp;&nbsp;practice. Six care practitioners from different wards in a nursing home participated in one focus group interview, and the data was analyzed according to Lindseth and Norberg´s (2004) phenomenological-hermeneutical method. Virtues, or the &nbsp;absence of them, appear in the following themes; to grow as an individual, to grow together with others, to feel alone, to seek something else, and to see the situation in a larger context. Phronesis as a virtue, where conscious and appropriated knowledge and experience are actualized in every single situation, can help the care practitioner to better meet ethical dilemmas in clinical practice.</p> 2021-04-20T14:32:07+02:00 Opphavsrett 2021 Anne Guro Korsvoll, Kari Marie Thorkildsen https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/4975 Sykepleiere i hjemmebaserte tjenester – hvorfor fortsetter de i sin stilling? 2021-07-01T21:30:52+02:00 Nille Østhus nille.osthus@stavanger.kommune.no Marianne Storm marianne.storm@uis.no Margareth Kristoffersen margareth.kristoffersen@uis.no <p>Sykepleiere som arbeider i helsetjenester i hjemmet har krav om høy kvalitet på sykepleieutøvelsen. Samtidig har Norge en sykepleiermangel og primærhelsetjenesten utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere. Studien beskriver og fortolker hva som var viktig for å fortsette i sin stilling som sykepleier i helsetjenester i hjemmet. En kvalitativ design ble benyttet. Deltakerne var seks sykepleiere i alderen 26 til 60 år ansatt i helsetjenester i hjemmet i en distriktskommune. Data ble samlet inn gjennom individuelle intervju. Transkriberte intervju ble analysert ved hjelp av fenomenologisk-hermeneutisk metode. Resultatene er formulert som fire tema: Å være ønsket velkommen hos pasienter; å ha samhold med kollegaer og leder; å ha variasjon i arbeidshverdagen; å ferdes i naturskjønne omgivelser. Studien konkluderer med at det som synes å være viktig for at sykepleiere fortsetter i sin stilling, er å ha en opplevelse av å lykkes. Studien løfter fram at dette synes å være mulig for sykepleierne i helsetjenester i hjemmet. &nbsp;Det er mulig når sykepleierne inngår i en sammenheng som er meningsfull, begripelig og håndterbar. Fordi sykepleiere har en sentral rolle i helsetjenester i hjemmet, trengs det mer forskning på hvorfor sykepleiere fortsetter i sin stilling. &nbsp;</p> <p><strong>Abstract </strong></p> <p>High-quality nursing care is a goal and requirement in health services. The Norwegian primary health care is challenged by a shortage of nurses, difficulties with recruiting and retaining nurses. This study aims to describe and interpret important aspects allowing nurses working in home healthcare to remain in their current position. A qualitative research design was used. The setting was one district municipality’s home healthcare. Six nurses aged between 26 and 60 years were recruited through strategic sampling to individual interviews. Data were analyzed using a phenomenological hermeneutic method. Four themes emerged from the analysis: Being welcome at the patients’ home; experiencing community with colleagues and leader; experiencing work task variety; traveling in scenic surroundings. Thus, the significance of having a sense of coherence, comprehensibility, and manageability cannot be too strongly emphasized. The study indicates that remaining in home healthcare practice seems to revolve around achieving a sense of success as a nurse.</p> <p>&nbsp;</p> 2021-07-01T13:35:50+02:00 Opphavsrett 2021 Nille Østhus, Marianne Storm, Margareth Kristoffersen https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/5620 Sykepleierstudenters erfaringer med Respons – et nytt lærings- og vurderingsverktøy i praksisstudier 2021-07-01T21:30:23+02:00 Kirsten Eika Amsrud kea@usn.no Eli-Anne Skaug eli.a.skaug@hiof.no Jorunn Saunes Jorunn.Saunes@vid.no Liv-Thorhild Undheim Undheim@vid.no Anne Lyberg Anne.Lyberg@usn.no <p class="TilknytningCxSpFirst"><span lang="EN-GB">Vurdering av kompetanse i praksisstudier er en kjent utfordring i sykepleierutdanninger både i Norge og internasjonalt. Denne studien utforsker sykepleierstudenters erfaringer med det nye lærings- og vurderingsverktøyet Respons. Studien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende og utforskende design. Det var 27 sykepleierstudenter fra tre læresteder som deltok i utprøving av det nye verktøyet, 21 av disse møtte til påfølgende intervju i fokusgrupper. Dataanalysen er gjennomført i tråd med prinsipper for kvalitativ innholdsanalyse og ledet til to kategorier: Styrket eierskap og framdrift i læringsprosessen og Økt tillit til vurderingens kvalitet. </span></p> <p class="TilknytningCxSpLast"><span lang="EN-GB">Mange av informantene beskrev en mer aktiv holdning til egen læring og tettere samhandling med sine praksisveiledere. Flere var opptatt av at Respons i større grad enn tidligere vurderingsverktøy bidro til løpende vurdering. Informantene la også vekt på at Respons sikrer en felles standard for vurdering. Studien understøtter behovet for å utforske hvordan læringsutbyttestyrt pedagogikk utspiller seg i praksishverdagen. </span></p> <p><strong>Abstract</strong></p> <p>Assessment of competence in clinical studies is a well-known challenge in nursing education both in Norway and internationally. The aim of this study was to investigate nursing students' experiences with the new learning and assessment tool Response. The study has a qualitative approach with a descriptive and exploratory design. The new tool was tested by 27 nursing students. The following interviews in focus groups included 21 students. A process of content analysis identified two categories: Strengthened ownership and progress in the learning process and increased confidence in the quality of assessment.</p> <p>The findings revealed experiences of a more active attitude to the students’ own learning process and a closer interaction with their supervisors. Furthermore, the students reported that the new assessment tool contributed to ongoing assessment and ensured a common standard for assessment. Finally, the study supports the need to explore how learning outcome-driven policy unfolds in everyday practice.</p> 2021-07-01T13:54:27+02:00 Opphavsrett 2021 Kirsten Eika Amsrud, Eli-Anne Skaug, Jorunn Saunes, Liv-Thorhild Undheim, Anne Lyberg https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/5444 Forbedringspotensial i den norske fødselsomsorgen 2021-05-07T21:25:48+02:00 Gry Skogheim gry.skogheim@uit.no Ingela Lundgren ingela.lundgren@gu.se <p>Tema for denne artikkelen er medikalisering i norsk fødselsomsorg. I teksten beskriver og analyserer vi noen av faktorene som er knyttet til medikalisering. Til tross for at norsk fødselsomsorg har svært gode medisinske/fysiske utfallsmål for kvinner og barn, er det behov for forbedringer. Norge, som mange andre høy-inntektsland, har for mange keisersnitt og andre fødselsintervensjoner. Medikalisering ser også ut til å føre med seg sentralisering, samt dominans over andre modeller for fødselsomsorg og helsefremmende perspektiv. Til tross for at et av målene i den norske tjenesten er en demedikalisert fødselsomsorg (på ulike nivå i helsetjenesten), har økende grad av sentralisering funnet sted de siste tiår; f.eks. har antallet jordmorledede fødeenheter/fødestuer blitt redusert. Å inkludere en kvinnesentrert modell i tjenesten kan styrke at kvinnenes behov blir møtt. I en kvinnesentrert modell er f.eks. kvinners erfaringer, deres delaktige i omsorgen de tilbys og relasjonen mellom kvinnen og jordmor/helsepersonell, svært viktig. I tillegg kan anvendelse av salutogenese-teorien bidra til å styrke fødselsomsorgens helsefremmende perspektiv.</p> <p>&nbsp;</p> <p><strong>Potential for improvement in the Norwegian childbirth model</strong></p> <p>In this paper some aspects of medicalization in the Norwegian childbirth context are described and analysed. Despite having very good medical outcomes for women and babies, there is a need for improvement. As in many other high-income countries, there are too many Caesarean sections and interventions during births. Medicalized care tends to lead to centralisation of the care and dominate over other models of care and health promoting aspects. Even if the goal of the Norwegian model is de-medicalised maternity care on different levels, centralisation have occurred during the last decades. For example midwifery-led units has decreased in numbers. Woman-centred care is a model of care that can meet what is lacking by focusing at women´s experiences, women´s participation and involvement in the care and the relationship between the woman and the care-giver. Furthermore, salutogenesis is a health promoting perspective that could contribute to maternity care.</p> 2021-04-12T14:41:55+02:00 Opphavsrett 2021 Ingela Lundgren https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/5482 Kan tjenestedesign bidra til økt medvirkning og involvering for pasienter og brukere på individnivå i helse- og omsorgstjenestene? 2021-05-07T21:24:53+02:00 Trude Fløystad Eines trude.f.eines@himolde.no Ingunn Pernille Mundal Ingunn.P.Mundal@himolde.no Cecilie Katrine Utheim Grønvik cecilie.k.u.gronvik@himolde.no <p>Pasient – og brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som skal sikre pasienter og brukere økt innflytelse i helse og omsorgstjenesten. Forskning viser imidlertid at helsepersonell anvender en paternalistisk tilnærming i sin yrkesutøvelse, noe som truer pasienters rettigheter. Helsepersonell anbefales derfor å ta i bruk tjenestedesign som metodikk for å øke den reelle medvirkningen og involveringen av pasienter og brukere. Formålet med økt bruker- og pasientmedvirkning og involvering er å utvikle tjenester av høy kvalitet med utgangspunkt i brukernes behov. Behovsdrevne tjenester vil oppleves som nyttige og meningsfulle for brukerne. Det er derfor viktig at helsepersonell forstår verdien av brukermedvirkning i kvalitetsarbeid og tilegner seg kunnskap om tjenestedesign.</p> <p><strong>Can service design promote expanding user participation and user involvement in health care services</strong><strong>?</strong></p> <p>Patient- and user participation is a legislative right intending to ensure service users involvement in health care services. However, research shows that healthcare professionals employ a paternalistic approach in their professional practice, which may threaten patients' rights. Healthcare professionals are recommended to use service design as a methodology to increase the genuine user participation and user involvement, aiming to develop high-quality services based on users' needs. Demand-driven services may be perceived as beneficial and meaningful for the patients. Therefore, the health professionals’ knowledge and comprehension of the value of user participation and service<em> design are of importance.</em></p> 2021-05-06T17:24:10+02:00 Opphavsrett 2021 Trude Fløystad Eines, Ingunn Pernille Mundal, Cecilie Katrine Utheim Grønvik