Nordisk tidsskrift for helseforskning

Framleis medborgar? Erfaringar frå personar som lever med demens i tidleg fase i utkantstrøk

2024-10-14T12:57:59+02:00

Studien viser korleis personar med demens i eit ruralt område opplever ulike faktorar som påverkar høve til å ivareta relasjonar og deltaking utanfor heimen. Data frå åtte intervju er oppsummert i fem tema som identifiserer ulike områder med betydning for sjølvstende og kontroll over eige liv: Faktorar som påverka høve til transport og mobilitet (1), høve til disponering av eigen økonomi (2), høve til deltaking på uformelle arena (3), høve til deltaking i yrkes- og samfunnsliv (4) og faktorar som kan fremja høve til sjølvstende og deltaking (5). Funna viser at digitale faktorar set grenser for deltaking; blant anna opplever informantar at komplisert innlogging i nettbank hindrar disponering av eigne pengar og komplisert brukslogikk i sosiale medium vanskeleggjer kommunikasjon med både venner og familie. Slike faktorar kan dermed forsterka konsekvensane av lidinga, og ytterlegare ekskludering kan bli resultatet. Men denne studien gir og grunnlag for å tru at betre tilrettelegging kan gi auka tilgang til ulike samfunnsarena.

Implementering av teamtreningsprogrammet TeamSTEPPS® for bachelorstudenter i sykepleie

2024-12-19T16:15:27+01:00

I dagens helsetjeneste foregår det meste av arbeidet i team. Et effektivt teamarbeid er essensielt for å sikre kvalitet i en spesialisert og kompleks helsetjeneste. Fra 2018 til 2020 bidro lærerne i en bachelorutdanning i sykepleie med implementering av teamtreningsprogrammet TeamSTEPPS. Programmet satte fokus på trening og bruk av fire sentrale teamferdigheter; kommunikasjon, ledelse, situasjonsovervåking og gjensidig støtte. Hensikten med denne studien er å utforske hvilke erfaringer lærere har med å implementere et teamtreningsprogram for et kull studenter i bachelor i sykepleie. Studien benyttet et kvalitativt utforskende design. Utvalget bestod av 11 lærere i bachelorutdanningen i sykepleie, fordelt i tre fokusgrupper. Det ble gjennomført en induktiv innholdsanalyse. Analyseprosessen resulterte i et overordnet tema, «å lære selv for å lære videre», Temaet ble generert ut fra to kategorier. 1) "bidrar til faglig trygghet", basert på de tre subkategoriene "nyttig i en faglig dannelsesprosess", "gir felles språk og forståelse" og "utfordrende å veilede i både prosedyretrening og teamferdigheter". 2) "oppfølging er av stor betydning", basert på de to subkategoriene "mulighet til å gjøre egne valg som lærer er viktig" og "implementeringen krever ressurser og opplæring".

Kommunal kannibalisme? Rasjonelle og irrasjonelle aspekter ved kommuners rekruttering av sykepleiere

2024-10-30T08:13:45+01:00

Mangel på helsepersonell er et økende problem i Norge. Kommuner forsøker å rekruttere sykepleiere gjennom å tilby insentiver utover normallønn (rekrutteringstillegg). I denne artikkelen undersøker vi dette fenomenet gjennom dokumentanalyser av offentlige styringsdokumenter og relevante medie- og nyhetsartikler, i lys av sosiologiske teorier om kollektiv handling. Oppsummert viser vår analyse følgende: (a) Kommuner iverksetter egne rekrutteringstiltak for å møte sine forpliktelser gjennom å tilby rekrutteringstillegg, (b) slike rekrutteringstiltak oppleves ofte å føre til konkurranse mellom kommunene med noen negative konsekvenser, og (c) kollektive konsekvenser av bruken av rekrutteringstillegg ser ut til å være lite diskutert i forskning. Vår konklusjon er at disse rekrutteringspraksisene er rasjonelle for den enkelte kommune, som har et begrenset repertoar av tilgjengelige virkemidler for å løse sine bemanningsproblemer. Likevel kan praksisen kritiseres for å ha negative konsekvenser for kommunene samlet sett. Den er kostbar, kan medføre «tyveri» av helsepersonell på tvers av kommuner, og begrenser mulighetene for kommunene til å komme opp med mer kollektivt rasjonelle løsninger.

Sykepleieres holdninger til involvering av pårørende

2024-11-18T16:13:18+01:00

Fremover blir det trolig flere pasienter med omsorgsbehov og færre sykepleiere. Pårørende får en mer omfattende omsorgsrolle, og samarbeidet med de pårørende blir derfor sentralt. Hensikten med studien var å undersøke sykepleiernes holdninger til å involvere pårørende, og se på om det var forskjeller mellom sykepleiere i kommunehelsetjenesten og i sykehus. Videre om det var forhold som innvirket på holdningene. Studien var en tverrsnittstudie med spørreskjema (Importance in Nursing Care – Nurses’ Attitudes - the FINC-NA) i et bekvemmelighetsutvalg med sykepleiere fra bygder, tettbygde strøk og små byer i Midt-Norge (N = 318). Det var ingen forskjell mellom sykepleiere i kommunehelsetjenesten og i sykehus, og det var vanlig å vise omsorg for pårørende. Pårørende ble sett på som en ressurs for pasientene og som viktige samarbeidspartnere, og sykepleiere med videreutdanning hadde mer positive holdninger.

Eksistentiel krise og kærlighedens kraft i en familie berørt af demens

2024-12-04T13:35:43+01:00

Dette essay belyser eksistentiel krise og kærlighed i en familie berørt af demens set fra en søsters perspektiv. Baseret på eksempler kastes lys på familiære dynamikker som afmagt, skuffelse og sorg. Det er relationelle og psykologiske dynamikker der foregår «ved siden af» mennesket med demens, og som er identitetsændrende og kan påvirke roller og værdigrundlag i familien. Essayet inddrager teolog og filosof Knud Ejler Løgstrups og sygeplejerske og filosof Kari Martinsens betragtninger om kærlighed og sårbarhed, og peger på hvordan disse fænomener er elementære og forudsætningen for, at mennesker kan forholde sig til hinanden. Indsigten kan virke som drivkraft til eksistentiel ro i en verden fyldt med usikkerhed og kaos for nærtstående til mennesker med demens. Ved at balancere sansning og forståelse, og rette blikket mod den etiske fordring, kan her findes sjælelige pejlemærker og dermed styrke, gennem de svære tider.