https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/issue/feed 2022-12-13T10:36:25+01:00 Jorunn Bjerkan jorunn.bjerkan@nord.no Open Journal Systems <p>er i første rekke ment som et tilbud til undervisnings- og forskningspersonalet ved institusjoner i Norden som driver med helsefagutdanning.&nbsp;Tidsskriftet vil holde en bred faglig profil som reflekterer forsknings- og utviklingsarbeid ved Nordiske helsefagutdanninger og tilhørende praksisfelt.</p> https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/6437 2022-01-13T12:49:36+01:00 Inger Pauline Landsem inger.p.landsem@uit.no

<p>Dette essayet omhandler spedbarnstrøst. Hvorfor trøst er så betydningsfullt for spedbarnet, og hvordan omsorgspersoners kapasitet til å trøste påvirkes av intuitiv adferd, kultur og nyere forskning og erfaringsbasert kunnskap. Trøst i denne livsfasen er innspunnet i grunnleggende omsorg, og barnet behøver hyppig støtte til å dempe uhensiktsmessig aktivitet i et umodent nervesystem. Det essensielle er spedbarnets totale avhengighet, men også omsorgspersonenes evne til å forstå uttrykksfullheten og ressursene hos det lille mennesket de samhandler med.</p>

2022-12-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2022 Inger Pauline Landsem https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/6501 2022-09-22T10:55:59+02:00 Anne Clancy anne.clancy@uit.no Hilde Laholt hilde.laholt@uit.no

<p>Å gi trøst er en integrert del av sykepleie, og å få trøst er et grunnleggende menneskelig behov. I dette vitenskapelige essayet ser vi nærmere på hvordan fenomenet trøst kommer til uttrykk i norsk helsesykepleiepraksis. Helsesykepleiere i Norge yter ikke pleietjenester, men tilbyr helsefremmende og forebyggende helsetjenester til barn og unge mellom 0 og 20 år. Deres omsorgspraksis har blitt beskrevet som usynlig. Hensikten med artikkelen er å utforske hvordan trøst kommer til uttrykk i helsesykepleiekonsultasjoner på helsestasjon for barn og ungdom og i skolehelsetjenesten. Eksempler fra empirisk forskning er utgangspunktet for refleksjonene og tolkningen. Levinas filosofi bidrar til å forstå trøst som en respons til et annet menneskets sårbarhet. Tolkningsprosessen har vist at det å snakke med, berøre og lytte til kan være en trøst når helsesykepleieren er oppriktig og viser at hun bryr seg med sin personlige og profesjonelle tilstedeværelse.</p>

2022-12-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2022 Anne Clancy, Hilde Laholt https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/6502 2022-09-19T09:21:30+02:00 Gabriele Kitzmüller gabriele.e.kitzmuller@uit.no

<p>I dette essayet vil jeg belyse fenomenet trøst i sykepleien. Jeg tar utgangspunkt i min erfaring som pårørende til en kjær venninne som tilbragte sine siste dager på sykehus. Personalet på avdelingen ga oss anledning til å sette et hjemlig preg på hennes sykerom. Atmosfæren i dette rommet gjorde at vi som var der, følte trygghet, ro og velvære til tross for alvoret i situasjonen. Dette gjorde oss mere åpen for hverandre, ga oss trøst og bidro til en verdig avskjed. I essayet vil jeg reflektere over hvordan våre romlige omgivelser og naturens helende kraft kan bidra til at både pasient, pårørende og pleiepersonale føler seg hjemme, selv ansikt til ansikt med døden.</p>

2022-12-14T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2022 Gabriele Kitzmüller https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/6498 2022-11-17T12:58:27+01:00 Kjersti Sunde Mæhre kjersti.s.mahre@uit.no Catrine Torbjørnsen Halås catrine.t.halas@nord.no

<p>I dette vitenskapelige essayet synliggjøres trøstens betydning i mellommenneskelige profesjonelle praksiser. Forfatterne viser gjennom to adskilte forskningsprosjekter i to ulike fagfelt, betydningen av å ha et sansene oppmerksomt nærvær i møte med mennesker som erfarer at livet er krevende eller truet grunnet sykdom eller andre eksistensielle grunnvilkår. I essayet er det trøstens fremtredelser i fagfolks møte med mennesker i sårbare livssituasjoner vi har viet oppmerksomhet mot, og da gjennom fortellinger fra vår forskning. I dialog med humanistisk praksisfilosofi, synliggjør vi trøst som betydningsfullt i profesjonelles møter med den andre, og skriver frem en forståelse av hva trøst kan handle om: Å dele livets smerte og Å (an)erkjenne livets strev. Essayet viser hva som kan være i og på spill i sårbare situasjoner mellom den som behøver trøst og den som trøster. Dette er kritiske øyeblikk der handlingsvalg vil ha betydning for om den andre erfarer seg sett, anerkjent og ivaretatt.</p>

2022-12-30T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2022 Kjersti Sunde Mæhre, Catrine Torbjørnsen Halås https://septentrio.uit.no/index.php/helseforsk/article/view/6445 2022-11-25T13:32:17+01:00 Hilde Laholt hilde.laholt@uit.no Anne Mary Gerard Clancy anne.clancy@uit.no

<p>Helsesykepleieres mandat er å arbeide helsefremmende og forebyggende basert på retningslinjer for skolehelsetjenesten. Retningslinjene viser at helsedialoger i skolehelsetjenesten kan bidra til sunne helsevalg hos skoleelever. De fleste norske tenåringer rapporterer om god fysisk og psykisk helse. Likevel kan utfordringer tilknyttet ungdomsalderen, være starten på psykiske helseplager inn i voksenlivet. Behovet for trøst og støtte vil alltid være der. Hensikten med artikkelen er å belyse hvordan visuelle metoder og konkrete gjenstander kan bidra til trøst i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. Artikkelen tar utgangspunkt i empiriske eksempler fra et kvalitativt doktorgradsprosjekt med 40 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Relevante empiriske eksempler av doktorgradsprosjektet ble tolket på nytt med søkelys på trøst. Funnene viste at visuelle metoder som gjenstander kan tilbys skolelever for støtte og hjelp, noe som kan bidra til trøst og mestring. Konklusjon: En god relasjon er grunnleggende i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. I tillegg kan gjenstander være nyttige verktøy i dialogen og i etterkant av møtet.</p>

2023-01-29T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2022 Hilde Laholt, Anne Clancy