Nordisk tidsskrift for helseforskning

Gruppelederes erfaringer med digitale lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten

Marianne Elgåen Kirkbakk — 2023-11-15

Koronapandemien aktualiserte digitalisering av lærings- og mestringstilbud. Studiens hensikt er å undersøke gruppelederes erfaringer med digitale lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten. Økt kunnskap om gruppelederes erfaringer kan gi bedre grunnlag for å forstå hvilke muligheter og begrensinger bruk av digitale lærings- og mestringstilbud kan gi. Semistrukturerte intervju er gjennomført med sju gruppeledere. Datamaterialet er analysert ved systematisk tekstkondensering. Analysen resulterte i tre kategorier: 1) Interaksjonsbegrensende, 2) Multiple roller må beherskes og 3) Det digitale som verdifullt supplement. Studien viser at gruppelederne erfarer digitale lærings- og mestringstilbud som interaksjonsbegrensende, sammenlignet med fysisk gjennomføring. Endrede premisser for interaksjon gir behov for tilpasninger i rollen som både gruppeleder og underviser. Gruppelederne anser digitale kurs som et verdifullt supplement, da det kan øke pasienters og pårørendes tilgang til lærings- og mestringstilbud.

Praksisveilederes erfaring med lokale læreplaner for sykepleierstudenter

Bjørg Christiansen — 2023-10-26

Flere studier har vist at praksisveiledere i sykepleierutdanningen opplever utdanningens læringsutbyttebeskrivelser som lite konkrete. Det ble derfor iverksatt et FoU-relatert samarbeidsprosjekt inndelt i to deler. Del 1 innebar utvikling av lokale læreplaner i samarbeid med praksisveiledere. Del 2 innebar en systematisk evalueringsstudie med fokus på bruken av lokale læreplaner. Hensikten var å undersøke hvilken betydning lokale læreplaner har som redskap for tydeliggjøring av læringsutbytter i praksisstudier. Forskningsspørsmål: Hvordan erfarer praksisveiledere bruken av lokale læreplaner? Studien er kvalitativ med et utforskende og beskrivende design basert på fire fokusgruppeintervju med praksisveiledere fra ulike nivå i bachelorutdanningen i sykepleie. Analyseprosessen tok utgangspunkt i tematisk innholdsanalyse, som resulterte i tre hovedtema: 1.Varierende erfaringer med implementering av lokal læreplan, 2.Tydeliggjør aktuelle læresituasjoner. 3.Varierende bruk i vurderingssituasjoner. Studien konkluderer med at praksisveilederne erfarte beskrivelsen av læresituasjoner som relevante og gjenkjennbare i forhold til eget praksissted, og at planen var et godt redskap i prosessvurderingen av studentene.

Helsepersonells prevensjonsveiledning

Caroline Norheim Rosten — 2023-11-01

En stor andel unge kvinner i Norge bruker prevensjon og har oppsøkt helsepersonell for å få prevensjonsveiledning og resept på prevensjonsmidler. På tross av dette er det utført lite forskning i Norge som undersøker kvinners erfaringer med prevensjonsveiledning, og hva som påvirker deres valg av prevensjonsmiddel. Hensikten med studien var å få kunnskap om hvilke erfaringer unge kvinner har med å motta prevensjonsveiledning hos helsepersonell, og hvilke faktorer som påvirker deres valg av prevensjonsmiddel. Studien har et kvalitativt design, og det ble utført ti individuelle intervjuer. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Dette resulterte i tre resultatkategorier; «Opplevelse av tilfredshet med prevensjonsveiledning», «Personlige preferanser påvirker valget» og «Sosial påvirkning og helsepersonells anbefalinger». Studien avdekket et forbedringspotensial ved prevensjonsveiledningen de unge kvinnene mottok hos helsepersonell. Ulike faktorer som påvirket kvinnenes valg ble belyst, noe som er relevant kunnskap for helsepersonell å inneha ved prevensjonsveiledning av unge kvinner.

Demokratiserande læringsprosessar

Inger Oline Bruland — 2023-11-01

Studiar om studentar sine erfaringar med uformell brukarmedverknad i høgare utdanning er etterspurt. Det er ynskjeleg at studentane deltek i demokratiserande lærings- og vurderingsprosessar, sidan dei har førstehandserfaring med kva som er viktig for dei. Hensikta med studien var å utforske og beskrive korleis sjukepleiarstudentar i tredje studieåret erfarer eigen medverknad i teoriemnet psykisk helsearbeid. Data vart samla inn ved fokusgruppeintervju med seksten studentar og analysert gjennom kvalitativ innhaldsanalyse. Funna vart drøfta i høve til korleis sjukepleiarstudentar erfarer eigen brukarmedverknad innafor autonomien dei har i sjukepleiarutdanninga sine teoretiske læringsinitiativ. Studentane erfarer at visse rammefaktorar, som til dømes store klassar, utfordrar prosessane. Studentane medverkar gjennom sine læringsstrategiar og ulike læringsformer. Brukarmedverknaden er størst når studentane arbeider i små grupper der dei får øvd seg praktisk på grunnlag av skrivne kasus med rettleiing frå lærar.

Hvordan kan simulering bidra til bevisstgjøring av utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i sykehjem?

Helene Margrethe Storebø Opheim — 2023-11-07

Bakgrunn: Simulering er en pedagogisk metode som kan benyttes for å tydeliggjøre sammensatte problemstillinger. Utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i ulike helseinstitusjoner inkludert sykehjem er kjent. Vi ønsket å se om simulering kunne være nyttig for å få frem ulike utfordringer som er knyttet til dette området. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive sykepleieres og helsefagarbeideres erfaringer med å delta i simulering, og hvilke refleksjoner som oppstår rundt legemiddelhåndtering i sykehjem. Metode: Kvalitativ metode med fokusgruppeintervju. Resultater: Sykepleiere og helsefagarbeidere ble bevisst ulike utfordringer knyttet
til legemiddelhåndtering ved hjelp av simulering. De fleste opplevde simuleringen som en nyttig metode i denne bevisstgjøringen. De fleste opplevde at de lærte noe som gav ny innsikt i egen arbeidssituasjon. Det var utfordringer knyttet til distraksjoner og stress, mangel på sykepleiere samt uklar ansvar- og oppgavefordeling. Konklusjon: Simulering som metode kan være bevisstgjørende
for å synligjøre ulike utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i sykehjem.

Kombinerte stillinger kan fremme samarbeid mellom sykepleierutdanning og praksisfelt

Eli-Anne Skaug — 2023-08-22

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt er av betydning for studentens læring i praksisstudier. Denne studien er en del av et større prosjekt hvor et overordnet mål er å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt blant annet ved bruk av kombinerte stillinger. Hensikt med delstudien er å utforske erfaringene lærere og sykepleiere høstet i kombinert stilling. Data er innhentet våren 2021 ved fokusgruppeintervju og analysert ved hjelp av konvensjonell innholdsanalyse jf. Hsieh & Shannon (2005). Resultatene viser at kombinerte stillinger ga et positivt fellesskap om veiledning, basert på utvidet forståelse for hverandres roller, og fremmet samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Usikkerhet i begynnelsen av praksisperioden på hva rollene skulle fylles med gikk seg til underveis. Studien ble gjennomført under covid 19-pandemien, noe som påvirket samarbeidet og samarbeidsformene. Sentralt for et vellykket resultat er forankring av stillingene på alle nivå i begge organisasjoner.

Multisyke eldre pasienters erfaringer med brukermedvirkning ved utskrivning fra sykehus

Mette Sønderskov — 2023-09-19

Temaet for denne artikkelen er multisyke eldre pasienters erfaringer og opplevelser med mulighetene for gode medvirkningsprosesser ved utskrivning fra sykehus. Bakteppet er de politiske føringene om at brukermedvirkning i dag skal foregå som samproduksjon, der helsepersonell og pasienter aktivt anvender hverandres ressurser. Flere studier viser utfordringer i praksis, og at det er behov for mer kunnskap om pasientperspektivet i overganger mellom helsetjenester for å kunne finne effektive tilnærminger. Basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse med femten eldre pasienter, som har hatt bruk for akutt helsehjelp på sykehus, undersøkes hvordan de erfarer betingelsene for samproduksjon. Resultatene viser flere spenninger mellom pasientsentrerte mål og organisatoriske rammer. Funnene viser blant annet at sentrale forutsetninger for brukermedvirkning ikke er til stede, og at pasientene i svært liten grad gis muligheter til å delta aktivt. Pasientene gis mangelfull informasjon, tidligere erfaringer og pasientkompetanse skaper ulikheter, og de pårørende blir i liten grad ivaretatt som ressurs.