Nordisk tidsskrift for helseforskning

Tröst

Åsa Roxberg — Fri, 11 Oct 2024 00:00:00 +0200

Vad är tröst, vad är inte tröst och är tröst är relevant för professionell vård idag? Dessa frågeställningar analyseras och utläggs i essayns form. Utgångpunkten för analysen är Roxbergs avhandling om tröst. Ricoeurs och Kristensson Ugglas etiska utläggning av ’personhood’ och av inre och yttre sanning bildar teoretiskt ramverk och förståelsehorisonten är främst från Jobs bok i Gamla testamentet. Job råkar ut för sjukdom och olyckor och Jobs vänner försöker trösta men Job blir inte tröstad. Deras tröst är en icke-tröst som inte tröstar och frågan är varför. Vännernas brist på öppenhet för Jobs lidande och låsta uppfattning om vad som är rätt tröst för Job uppfattas som att den hermeneutiska idén om tolkningarnas konflikt uteblir. På tröstens spelplan finns bara ett lag, den egna sanningen. Det saknas ett lag att spela mot, den andres sanning. Trösten blir då en ensam lagspelare utan lag att spela mot.

Et helsefremmende perspektiv på foreldrenes psykiske helse for å forebygge omsorgssvikt hos barn

May Linn Fostenes, Terese Bondas — Wed, 11 Sep 2024 00:00:00 +0200

Omsorgssvikt fremstår som et globalt problem som kan resultere i uheldige konsekvenser for barn, og foreldrenes utfoldelse anses som avgjørende for omsorgsutøvelsen. Helsesykepleiere har en unik mulighet til å fremme foreldrehelse og forebygge omsorgssvikt hos barn i konsultasjoner på helsestasjonen. Hensikt med denne studie var å utforske helsesykepleiere sine erfaringer med å fremme foreldrehelse for å forebygge omsorgssvikt hos barn i alderen to- til fire år i en tid av stor utvikling. Kvalitativ forskningsdesign og Braun og Clarkes tematiske refleksive analyse ble valgt. Seksten helsesykepleiere ble rekruttert via strategisk utvalg, fordelt på tre fokusgruppeintervju med vignett. Helsesykepleier ønsket å forstå omsorgssvikt, benevnt som den «usynlige svikten». Kjennskap til familien, samt veiledning i konsultasjonene var viktig for å synliggjøre og avdekke risiko for omsorgssvikt. Prioritering av tid og fokus var viktig for å beskytte barnet mot omsorgssvikt, samtidig som foreldrehelsen ble prioritert for å forebygge. Helsesykepleierne bør inkludere foreldrehelsen på to- og fireårs konsultasjonene for å avdekke behov for støtte og oppfølgning av familien for å forebygge at barn ikke utsettes for omsorgssvikt.

Nyutdannede sykepleieres opplevelse av organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø i sykehus, i et arbeidshelseteoretisk perspektiv

Markus Hagen Frydenlund, Berit Johannessen, Ellen Dahl Gundersen — Tue, 27 Aug 2024 00:00:00 +0200

Spesialisthelsetjenesten opplever en flukt av nyutdannede sykepleiere. Arbeidsmiljøet påvirker sykepleieres arbeidshelse og ønske om å bli værende i jobben. Det er lite oppdatert kunnskap om arbeidsmiljø ved norske sykehus. Hensikten med denne studien var å få kunnskap om nyutdannede sykepleieres opplevelse av organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø på somatiske sengeposter, i et arbeidshelseteoretisk perspektiv. Studien hadde et kvalitativt design, med datainnsamling fra semistrukturerte individuelle intervjuer med ni nyutdannede sykepleiere. Datamaterialet ble analysert ut fra Malteruds systematiske tekstkondensering. Sykepleierne opplevde at arbeidsmiljøet var preget av høyt arbeidspress, rolleutfordringer, samt misforhold mellom innsats og belønning. Videre beskrev de overgangen som nyutdannet sykepleier som faglig utfordrende. De opplevde stor grad av sosial støtte fra kollegaer, men hadde delte erfaringer med forholdet til ledelsen. Funnene antyder et misforhold mellom jobbkrav og jobbressurser, som kan medføre fysiske og psykiske påkjenninger. Å styrke sykepleieres ressurser i møte med jobbkravene vil være viktig for å dempe jobbkravenes konsekvenser, fremme arbeidshelse og forhåpentligvis bidra til å beholde flere sykepleiere i jobb.

De pårørendes stemme

Ingvil Hellstrand, Brita Gjerstad, Ida Bruheim Jensen, Ellen Ramvi — Thu, 19 Sep 2024 00:00:00 +0200

Dagens helse- og omsorgssektor kjennetegnes av økt teknologibruk. Artikkelen diskuterer funn fra en intervjustudie om erfaringer og forventninger pårørende har til teknologiens rolle i samspillet mellom pårørende, beboere på sykehjem og helsepersonell. Datamaterialet består av åtte semistrukturerte intervju med pårørende i ulike omsorgsrelasjoner til sykehjemsbeboere. Selv om myndighetene anerkjenner pårørende som en brukergruppe for velferdsteknologi, finner vi at pårørende ikke opplever å bli involvert i spørsmål om teknologibruk på sykehjem. De pårørende fungerer likevel som pådrivere og har konkrete forslag til teknologiske løsninger i sykehjemmet. Samtidig understreker de at teknologibruk ikke må gå på bekostning av trygge og gode omsorgstilbud. De pårørende trekker frem manglende kommunikasjon og samarbeid, lav bemanning og varierende kompetanse blant helsepersonell som barrierer for å nyttiggjøre seg av velferdsteknologi. Våre funn viser at pårørende er en ubenyttet ressurs i utvikling og implementering av teknologi, men også at teknologi kan påvirke forståelser av hva (god) omsorg kan og skal være.

Helserelatert livskvalitet hos personer som har eller har hatt blærekreft

Fri, 15 Nov 2024 00:00:00 +0100

Hensikt: Å kartlegge helserelatert livskvalitet (HRQOL) hos personer med blærekreft, samt undersøke forskjeller mellom kjønn og sammenligne med normalbefolkningen.

Metode: Medlemmer av to pasientforeninger ble invitert til å svare på kliniske/demografiske spørsmål og HRQOL på et elektronisk skjema. European Organisation for Research and Treatment of Cancer Core Quality of Life Questionnaire (EORTC QLQ-C30) ble brukt for å måle HRQOL.

Resultat: Av 445 inviterte pasientmedlemmer svarte 146 (33%) på spørreskjemaet. Omtrent halvparten (56%) av utvalget hadde ikke-muskelinvasiv blærekreft. Signifikante forskjeller mellom menn og kvinner ble funnet for fysisk funksjon, kognitiv funksjon, fatigue og diaré, hvor kvinnene rapporterte mer problemer. Størst forskjell mellom personer med blærekreft og normalbefolkningen ses innen sosial- og rollefunksjon.

Konklusjon: Blærekreft og behandling har signifikant påvirkning på flere livskvalitetsdimensjoner. Pasientgruppen skårer dårligere enn grenseverdier innenfor flere funksjoner og symptomer, noe klinikere bør være oppmerksom på når de møter personer med blærekreft.

Helsesykepleieres erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid for å forebygge frafall i skolen

Camilla Blomberg Bakke, Hege Sjølie, Tone Nygaard Flølo — Thu, 19 Sep 2024 00:00:00 +0200

Gjennomføring av videregående opplæring er avgjørende for tilknytning til og deltakelse i arbeidslivet. Likevel fullfører en av fem elever i Norge ikke videregående skole. I denne studien undersøkte vi hvordan helsesykepleiere kan legge til rette for tverrprofesjonelt arbeid for å motvirke skolefrafall. Basert på tre fokusgruppeintervjuer med 13 helsesykepleiere i videregående skole, ble kvalitative utsagn analysert ved hjelp av en stegvis-deduktiv-induktiv metode. Funnene indikerer at helsesykepleierne tilstreber å se hele eleven for å forstå fraværsårsaker, men har utfordringer med å synliggjøre sin egen kompetanse for samarbeidspartnere. Implisitte maktstrukturer, inkludert skoleledelsen, spiller en betydelig rolle i helsesykepleiernes inkludering i tverrprofesjonelle team. For å fremme tverrprofesjonelt samarbeid og styrke sin egen rolle, bør helsesykepleierne aktivt synliggjøre seg selv og sin kompetanse.

Kommunale etikkomiteer kan ikke bæres av enkeltpersoners engasjement alene

Heidi Karlsen, Morten Magelssen, Lisbeth Thoresen — Thu, 07 Nov 2024 00:00:00 +0100

Mange ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester som opplever etiske utfordringer i sin arbeidshverdag, mangler arenaer for å diskutere slike problemstillinger. I et prosjekt fikk fire kommuner implementeringsstøtte til å etablere kommunale etikkomiteer, et tverrfaglig forum hvor ansatte, pasienter og pårørende kan få hjelp til å drøfte etisk krevende problemstillinger. I kommunehelsetjenesten er etablering av etikkomiteer å anse som et nybrottsarbeid, som hittil har vært lite systematisk undersøkt. Ved prosjektstart oppnevnte deltakerkommunene to ressurspersoner, og disse ble komiteenes ledere eller sekretærer. I denne studien har vi undersøkt disse ressurspersonenes erfaringer med å koordinere og lede kommunenes etikkarbeid, inkludert å lede konkrete etikkdrøftinger. Data fra tre fokusgrupper, supplert og validert med data fra fem dialogseminarer over tre år, ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at refleksjon over etiske spørsmål kan ha betydning utover enkeltstående saker, men også at ressurspersonene fikk omfattende arbeidsoppgaver og ansvar innen implementering, kompetansebygging, markedsføring og forankring. For å unngå å være avhengig av enkeltpersoners innsats, bør komiteenes rammevilkår forbedres.