Barnehagegarderoben som dynamisk flerspråklig sted: En etnografisk studie av det levde rom

Florian Hiss; Anja Maria Pesch

doi:10.7557/17.8049

Forfattere

Florian Hiss UiT Norges arktiske universitet https://orcid.org/0000-0003-0677-8705
Anja Maria Pesch Universitetet i Innlandet https://orcid.org/0009-0007-3714-1877

DOI:

https://doi.org/10.7557/17.8049

Emneord (Nøkkelord):

flerspråklige barn, sted, tid, barnehage, sosialt rom, lek

Sammendrag

Studien undersøker hvordan barn, foreldre og ansatte i en barnehage skaper et sosialt rom i barnehagens garderobe gjennom (språklige) handlinger og språkvalg. Basert på ett års etnografisk feltarbeid, som inkluderer deltakende observasjon, dokumentasjon av barnehagens semiotiske landskap, feltsamtaler og intervjuer med personalet, viser studien hvordan garderoben blir et sted for flerspråklige praksiser mens barnehagen ellers domineres av en norskspråklig norm. Studien viser hvordan barn og voksne tar eierskap til dette rommet og skaper et flerspråklig sted gjennom sine handlinger. Analysen bygger på Lefebvres teori om produksjonen av sosiale rom – gjennom romlig praksis, rommets representasjoner og det levde rom, perspektiver fra Gadamer om lek og Pascual-de-Sans’ begrep om idiotopi. Funnene viser at språkvalg og konstruksjonen av garderoben som sosialt rom påvirkes av komplekse prosesser knyttet til sted, tid og aktørskap. Når garderoben er mindre i fokus for de ansatte, kan den bli et viktig sted for barnas lek, hvor de forhandler både språklige normer og andre regler. Studien argumenterer for betydningen av slike sosiale rom som en del av barnehagens språkmiljø, der barna selv kan ta eierskap og gjøre språkvalg som bryter med majoritetsspråklige normer. Samtidig framheves viktigheten av tid i forskning på språk og sted, både teoretisk og metodologisk, samt forskerroller som muliggjør tilgang til slike rom gjennom invitasjoner fra barna.

Forfatterbiografier

Florian Hiss, UiT Norges arktiske universitet

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, førsteamanuensis
Anja Maria Pesch, Universitetet i Innlandet

Institutt for pedagogikk ved lærerutdanningene, førsteamanuensis

Referanser

Androutsopoulos, J. & Kuhlee, F. (2021). Die Sprachlandschaft des schulischen Raums. Ein diskursfunktionaler Ansatz für linguistische Schoolscape-Forschung am Beispiel eines Hamburger Gymnasiums. Zeitschrift für angewandte Linguistik, 2021(75), 195–243. https://doi.org/10.1515/zfal-2021-2065

Bateson, P. & Martin, P. (2013). Play, playfulness, creativity and innovation. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139057691

Blommaert, J. (2013). Ethnography, Superdiversity and Linguistic Landscapes. Chronicles of Complexity. Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781783090419

Bodén, L. (2021). On, to, with, for, by: ethics and children in research. Children’s Geographies, 1–16. https://doi.org/10.1080/14733285.2021.1891405

Brown, K.D. (2005). Estonian schoolscapes and the marginalization of regional identity in education. European Education, 37(3), 78–89. https://doi.org/10.1080/10564934.2005.11042390

Brown, K.D. (2012). The linguistic landscape of educational spaces: Language revitalization and schools in southeastern Estonia. I D. Gorter, H.F. Marten, & L. Van Mensel (red.), Minority Languages in the Linguistic Landscape (s. 281–298). Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9780230360235_16

Clark, A. (2022). Slow Knowledge and the Unhurried Child: Time for Slow Pedagogies in Early Childhood Education. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003051626

Fabian, J. (1983). Time and the Other. How Anthropology Makes its Object. Columbia University Press.

Fjeld, M. & Giæver, K. (2024). Walking through kindergarten semiotic land-scapes with multilingual children: A way to explore participation and engagement. Journal of Early Childhood Education Research, 13(1), 173–195. https://doi.org/10.58955/jecer.129353

Gadamer, H.-G. (2010). Wahrheit und Methode: Grundzüge einer philosophischen Hermeneutik. Mohr Siebeck.

García, O. & Li, W. (2019). Transspråking: språk, tospråklighet og opplæring (I.S. Holmes, overs.). Cappelen Damm akademisk.

Gulløv, E. & Højlund, S. (2010). Feltarbejde blandt børn: Metodologi og etik i etnografisk børneforskning. Gyldendal.

Heller, M. (2007). The future of ‘bilingualism’. I M. Heller (red.), Bilingualism: A Social Approach (s. 340–345). Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9780230596047_16

Jaworski, A. & Thurlow, C. (2010). Semiotic landscapes: Language, Image, Space. Continuum.

Jeffrey, B. & Troman, G. (2004). Time for ethnography. British Educational Research Journal, 30(4), 535–548. https://doi.org/10.1080/0141192042000237220

Kibsgaard, S. (2018). Den livsviktige leken. I V. Glaser, I. Størksen & M.B. Drugli (red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (s. 354–368). Fagbokforlaget.

Kleemann, C.B. (2015). Lek på to språk. En studie av kodeveksling og språk-alternering i tospråklig rollelek på nordsamisk og norsk i en samisk barnehage. [Doktorgradsavhandling, UiT Norges arktiske universitet]. https://hdl.handle.net/10037/8153

Laihonen, P. & Szabó, T.P. (2017). Investigating visual practices in educational settings: Schoolscapes, language ideologies and organizational cultures. I M. Martin-Jones & D. Martin (red.), Researching Multilingualism: Critical and Ethnographic Perspectives (s. 121–138). Routledge.

Lefebvre, H. (1991). The Production of Space (D. Nicholson-Smith, overs.). Blackwell.

Malinowski, D., Maxim, H.H. & Dubreil, S. (red.) (2021). Language Teaching in the Linguistic Landscape: Mobilizing Pedagogy in Public Space. Springer Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-55761-4

Maly, I. (2016). Detecting social changes in times of superdiversity: an ethnographic linguistic landscape analysis of Ostend in Belgium. Journal of Ethnic and Migration Studies, 42(5), 703–723. https://doi.org/10.1080/1369183X.2015.1131149

Melo-Pfeifer, S. (red.) (2023). Linguistic Landscapes in Language and Teacher Education: Multilingual Teaching and Learning Inside and Beyond the Classroom. Springer Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-22867-4

Moskvil, M.E. (2021). Andrespråksdeltakelse i bringesituasjonen i barnehagen: en utforskning av utvekslingsstrukturanalyse som analysemetode i interaksjonell andrespråksforskning. NOA – norsk som andrespråk, 37(1–2), 183–208. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1995

Pascual-de-Sans, À. (2004). Sense of place and migration histories: Idiotopy and Idiotope. Area, 36(4), 348–357. https://doi.org/10.1111/j.0004-0894.2004.00236.x

Pesch, A.M. (2021). Semiotic landscapes as constructions of multilingualism – a case study of two kindergartens. European Early Childhood Education Research Journal, 29(3), 363–380. https://doi.org/10.1080/1350293X.2021.1928725

Pesch, A.M., Dardanou, M. & Sollid, H. (2021). Kindergartens in Northern Norway as semiotic landscapes. Linguistic Landscape, 7(3), 314–343. https://doi.org/10.1075/ll.20025.pes

Scollon, R. & Scollon, S.W. (2004). Nexus Analysis: Discourse and the Emerging Internet. Routledge.

Solberg, J. (2019). Hverdagsmøtene mellom foreldre og ansatte i barnehagen – nok voksenrammer? Nordisk barnehageforskning, 18(1), 1–12. https://doi.org/10.7577/nbf.3433

Spyrou, S. (2024). From extractivist practices and the child-as-data to an ethics of reciprocity and mutuality in empirical childhood research. Childhood, 31(1), 3–12. https://doi.org/10.1177/09075682231220158

Strand, B.-M. S. & Johnsen, R.V. (2024). Stilistiske trekk i nordnorske borns rolleleikperformansar: ein kvantitativ og kvalitativ analyse. I L.I.A. Håberg, G.K. Juuhl, S.J. Helset & E. Brunstad (red.), I skriftkulturens grenseland: Tidleg literacy i barnehage, fritid og skule (s. 85–121). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.229.ch4

Sæter, O. & Seim, S. (2018). Diskusjonen om det romlige. I S. Seim & O. Sæter (red.), Barn og unge: By, sted og sosiomaterialitet (s. 19–37). Cappelen Damm Akademisk.

Tobiassen, M.L. & Sandseter, E.B.H. (2020). Hva gjør barna når de ikke leker i barnehagens tid til fri lek? I E.B.H. Sandseter & R. Storli (red.), Barnehagens fysiske inne- og utemiljø. Inspirasjon til lek (s. 79–93). Universitetsforlaget.

Van der Aa, J.L. & Blommaert, J. (2017). Ethnographic monitoring and the study of complexity. I M. Martin-Jones & D. Martin (red.), Researching Multilingualism. Critical and Ethnographic Perspectives (s. 259–271). Routledge.

Øksnes, M. (2019). Lekens flertydighet: Barns lek i en institusjonalisert barndom. Cappelen Damm akademisk.

Østbø, C.B. M., Semundseth, M. & Hopperstad, M.H. (2022). Barnehagens garderobe som semiotisk landskap – og et sted for barns literacy? Nordic Journal of Literacy Research, 8(2), 24–43. https://doi.org/10.23865/njlr.v8.3841