Målbryting

Norsk språkpolitikks janusansikt

2024-11-13T23:19:09+01:00

Artikkelen kaster lys over en påtakelig, men lite påaktet ideologisk dobbelthet i norsk språkpolitikk: Fra midten av 1800-tallet og iallfall et århundre framover foregikk det et stort nasjonalt arbeid med å gi det norske folk et eget norsk språk, og helt simultant gikk det for seg et annet nasjonalt arbeid som hadde som ambisjon å frata deler av befolkningen i det samme landet deres eget språk. I sentrum står en enkeltperson som var sterkt delaktig i begge disse prosessene: teologen og stortingspolitikeren Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909). Analysen dreier seg for en stor del om Wexelsen og hans virke, samtidig som den historiske og ideologiske konteksten Wexelsen agerte i, nødvendigvis blir tillagt stor betydning – ikke minst gjennom at Wexelsens emblematiske motto ‘Norskdom og kristendom’ blir gjort til omdreiningspunkt for så vel argumentasjon som organisering av framstillingen.

“Vet du ka som er en kombinasjon?”

2023-08-18T13:18:08+02:00

Forskingsspørsmålet denne artikkelen tek opp, er korleis morsdialekta, dialektene i familien og i nærområdet og ei oppfatning av standardtalemål kan påverke barn sine tidlege språkval. Artikkelen utforskar talemåla til tre barn over tid og diskuterer årsakene til språkvala dei gjer. I tillegg blir dei prosodiske draga og utviklinga av desse i talemåla til barna undersøkte. Dei to første informantane er jentene Sol og Snø, som det har blitt tatt opptak av i kvardagslege situasjonar då dei var 2;2–4;6 år. Den tredje informanten er Måne, veslebroren til Sol, som det har blitt tatt opptak av då han var 1;9–2;9 år. I tillegg har mødrene til barna bidratt med observasjonsdata. Som mor til Sol og Måne har eg hatt moglegheita til å samle inn data kontinuerleg, medan datamaterialet av Snø har blitt innhenta på tre tidspunkt med om lag eit års mellomrom. Ein kan høyre at alle tre barna har trekk frå morsdialekta, men det varierer i kor stor grad og kor lenge trekka blir bevarte. Faktorar som innputt frå besteforeldre og eldre sysken og periodar med fråvær frå barnehage, verkar å gje utslag på barna sine talemål. I tillegg er flytting til fars heimstad avgjerande for språkutviklinga til Snø. Vi kan også sjå at alle tre informantane, uavhengig av dialektene dei høyrer rundt seg, på ulike tidspunkt orienterer seg mot ei form for standardtalemål, kanskje formidla gjennom leik og lesing. Denne artikkelen kartlegg altså språkvala til desse barna og diskuterer korleis dei kan vere eit uttrykk for styrkeforholda mellom dei ulike agentane for språksosialisering.

Flerspråklige praksiser i norsk-tyske familiesamtaler fra et samtaleanalytisk perspektiv

2024-03-07T19:24:21+01:00

Denne artikkelen viser hvordan norsk-tyske ungdommer forhandler om rammene for deltakelse i familiesamtaler ved å kombinere kodeveksling med multimodale ressurser. Dataene består av selvinnspilte videoopptak av hverdagssamtaler fra to flerspråklige familier (13 opptak, ca. 4 timer), foretatt i perioden fra desember 2022 til januar 2023. Begge familiene har barn i ungdomsårene (15–20 år) som er oppvokst i Norge, mens foreldrene flyttet til Norge fra Tyskland i voksen alder. Detaljerte tur-for-tur-analyser av familienes autentiske samtaler, basert på Auers (1995) teorier om kodeveksling, viser at ungdommene bruker kodeveksling i kombinasjon med multimodale ressurser for å foreslå forandringer i deltakerrammeverket i familiesamtalen. Dette skjer ofte når det oppstår uenighet mellom ungdommene i familieinteraksjonen. Resultatene viser hvordan kodeveksling kan kontekstualisere en deltakers foretrukne språk og endringer i samtalens struktur på samme tid. Ved å vektlegge det multimodale aspektet i samtaleanalysen utvider analysen den eksisterende sosiolingvistiske forskningen på flerspråklige ungdommers språklige praksiser i familiesamtaler. I tillegg viser artikkelen hvordan ungdommene bruker norsk og tysk som atskilte språk i familiesamtalene sine, der de involverte i interaksjonen har ulike foretrukne språk. Artikkelen gir dermed innsikt i hvordan kodeveksling er en ressurs i samspillet mellom flerspråklige deltakere, og viser at kodevekslingsbegrepet kan være et nyttig og viktig redskap i studier av flerspråklige samtaler.