Målbryting

Pronomenet “hen” praktisk og politisk

2022-12-07T08:32:52+01:00

I 2022 vart hen innført som kjønnsnøytralt pronomen i nynorsk og bokmål. I denne artikkelen presenterer me funn frå ei spørjegransking om pronomenet hen som var sendt til alle tilsette ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) våren før rettskrivingsvedtaket. Analysen syner at det var høg grad av støtte mellom dei tilsette for innføringa av hen, på tvers av aldersgrupper, men med nokre skilnader mellom ulike grupper etter kjønn og fakultetstilhøyrsle. Den rapporterte bruken av pronomenet var også høg. I ein kvantitativ innhaldsanalyse av fritekstkommentarar som grunn-gjev støtte til innføringa av hen, dominerer to kategoriar: Den første er ein ‘politisk’ underkategori med vekt på rettane til personar som ikkje definerer seg som kvinne eller mann. Den andre er ein ‘pragmatisk’ underkategori der hen blir omtalt som eit praktisk alternativ til andre kjønnsnøytraliserande språklege uttrykk, utan at det nødvendigvis føreset ei kjønnsforståing ut over den binære. Argumentasjonen mot hen følgjer liknande skilje. I ein dominerande ‘pragmatisk’ underkategori legg ein vekt på at me ikkje treng hen fordi ein meiner det alt finst høvelege løysingar i språket, og i ein ‘politisk’ underkategori finn me ulike uttrykk for verdivurderingar. Artikkelen dokumenterer slik mønster i rapportert språkbruk og rapporterte haldningar til ei særskilt språkendring på eit avgrensa historisk tidspunkt frå ei avgrensa gruppe (høgskuletilsette), og dokumentasjonen legg eit grunnlag for framtidige undersøkingar av bruksmønstera og haldningane til pronomenet.

“Det er veldig fristende å synge med”

2023-09-20T15:56:33+02:00

Kritisk literacy og flerspråklig kompetanse er stadig mer relevante kompetanser for borgere i digitaliserte og globaliserte samfunn, og har også blitt tillagt mer vekt i den norske læreplanen. Kritisk literacy kan forstås som kompetanser elevene trenger i møte med ulike tekster, mens flerspråklighet i skolen handler om å lage rom for og bruke hver enkelt elevs språklige ressurser og identitet. Denne artikkelen undersøker hvordan ungdomsskoleelever forholder seg til flerspråklige tekster, og vi ser på mulighetene for å arbeide med kritisk literacy og flerspråklighet ved å bruke den skjønnlitterære teksttypen sangtekster. Artikkelen baserer seg på teorier om kritisk literacy og transspråking, og datamaterialet er innhentet gjennom to fokusgruppeintervjuer. Utvalget består av til sammen seks tiendeklasseelever fra en skole med store kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller i osloområdet. Elevene ble bedt om å velge ut to tekster blant fire forslag til bruk i norskundervisningen i en tenkt åttendeklasse og vurdere tekstenes egnethet. Analysene viser at elevene har et nært forhold til mange ulike språk og språklige fenomener. Vi ser også at elevene har mye kunnskap om språk og sangtekster som populærkultur, men at deres evne til å forholde seg kritiske til tekstenes innhold er varierende. Flerspråklige sangtekster har et stort potensial som øvingsfelt for kritisk literacy, samtidig som det er en teksttype der elevene får vist sin kunnskap om språk og kultur. Sangtekstene kan brukes som verktøy for å bygge bro mellom elevens verden og skolen.

“Det er kult å lære samisk”

2024-01-11T02:05:39+01:00

Gjennom offisiell språkpolitikk har skolen i Norge fått en viktig rolle i prosessen med å revitalisere og ta tilbake samiske språk. Tema i denne artikkelen er samisk språkutdanningspolitikk og skolen som språklæringsarena for barn og unge utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som ønsker å lære samisk, men som har liten tilgang til språket i familien eller i lokalsamfunnet. Målet er å gå i dybden på en elevs erfaringer med å velge og velge bort samisk som fag på skolen i disse omstendighetene. Eleven, som jeg kaller Sunniva, hadde nordsamisk som andrespråk i fem år på grunnskolen, og i analysen ser jeg nærmere på hva som gjorde hennes valg om å få opplæring i samisk ønskelig og mulig, og etter hvert også vanskelig. Forskningsspørsmålet er hvilke sosiale og historiske diskurser som sirkulerer i Sunnivas valg om å lære samisk på skolen og seinere velge bort samisk som skolefag. Datainnsamling og analyse av hennes språkutdanningsvalg er gjort innenfor ramma av neksusanalyse, og sentrale teoretiske perspektiv er i tillegg investering og affekt. Analysen viser at til tross for at Sunniva ville investere i å lære samisk på skolen, skaper forhold rundt opplæringa negative opplevelser, og hun velger til slutt å slutte med samiskopplæring. Det er særlig organisatoriske forhold som skaper affektive reaksjoner, og disse forholdene viser i neste omgang hvordan samiskfaget er merka av fornorskingspolitikken.