Målbryting
https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting
<p><em>Målbryting</em> er et fagfellevurdert Open Access-tidsskrift som eies av Sosiolingvistisk nettverk i Norge (SONE), en sammenslutning av forskere som arbeider med problemstillinger knytta til forholdet mellom språk og samfunn.</p>Septentrio Academic Publishingnb-NOMålbryting1500-8576Norsk språkpolitikks janusansikt
https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/7553
<p>Artikkelen kaster lys over en påtakelig, men lite påaktet ideologisk dobbelthet i norsk språkpolitikk: Fra midten av 1800-tallet og iallfall et århundre framover foregikk det et stort nasjonalt arbeid med å gi det norske folk et eget norsk språk, og helt simultant gikk det for seg et annet nasjonalt arbeid som hadde som ambisjon å frata deler av befolkningen i det samme landet deres eget språk. I sentrum står en enkeltperson som var sterkt delaktig i begge disse prosessene: teologen og stortingspolitikeren Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909). Analysen dreier seg for en stor del om Wexelsen og hans virke, samtidig som den historiske og ideologiske konteksten Wexelsen agerte i, nødvendigvis blir tillagt stor betydning – ikke minst gjennom at Wexelsens emblematiske motto ‘Norskdom og kristendom’ blir gjort til omdreiningspunkt for så vel argumentasjon som organisering av framstillingen.</p>Stian HårstadBrit Mæhlum
Opphavsrett 2024 Stian Hårstad, Brit Mæhlum
https://creativecommons.org/licenses/by/4.0
2025-01-072025-01-07151–281–2810.7557/17.7553“Vet du ka som er en kombinasjon?”
https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/6766
<p>Forskingsspørsmålet denne artikkelen tek opp, er korleis morsdialekta, dialektene i familien og i nærområdet og ei oppfatning av standardtalemål kan påverke barn sine tidlege språkval. Artikkelen utforskar talemåla til tre barn over tid og diskuterer årsakene til språkvala dei gjer. I tillegg blir dei prosodiske draga og utviklinga av desse i talemåla til barna undersøkte. Dei to første informantane er jentene Sol og Snø, som det har blitt tatt opptak av i kvardagslege situasjonar då dei var 2;2–4;6 år. Den tredje informanten er Måne, veslebroren til Sol, som det har blitt tatt opptak av då han var 1;9–2;9 år. I tillegg har mødrene til barna bidratt med observasjonsdata. Som mor til Sol og Måne har eg hatt moglegheita til å samle inn data kontinuerleg, medan datamaterialet av Snø har blitt innhenta på tre tidspunkt med om lag eit års mellomrom. Ein kan høyre at alle tre barna har trekk frå morsdialekta, men det varierer i kor stor grad og kor lenge trekka blir bevarte. Faktorar som innputt frå besteforeldre og eldre sysken og periodar med fråvær frå barnehage, verkar å gje utslag på barna sine talemål. I tillegg er flytting til fars heimstad avgjerande for språkutviklinga til Snø. Vi kan også sjå at alle tre informantane, uavhengig av dialektene dei høyrer rundt seg, på ulike tidspunkt orienterer seg mot ei form for standardtalemål, kanskje formidla gjennom leik og lesing. Denne artikkelen kartlegg altså språkvala til desse barna og diskuterer korleis dei kan vere eit uttrykk for styrkeforholda mellom dei ulike agentane for språksosialisering.</p>Anette Briksdal
Opphavsrett 2024 Anette Briksdal
https://creativecommons.org/licenses/by/4.0
2025-01-222025-01-221529–5029–5010.7557/17.6766