Hjalmar Johansen: Selv-anden på 86°14’. Opptegnelser fra den norske polarferd 1893-96

Abstract

I Selv-anden på 86°14' forteller Johansen om Framekspedisjonens reise mot nordpolen i årene 1893-96, og leserne får gjennom denne reiseskildringen et innblikk i de fornøyelser og prøvelser mannskapet går gjennom for å nå verdens nordligste punkt. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på de litterære grepene Johansen tar i bruk i Selv-anden på 86°14'. Flere kritikere har påvist en manglende formbevissthet i ekspedisjonsberetningene, og påstått at forfatterne har prioritert innhold foran form. Jeg vil argumentere for at disse to kategoriene vanskelig kan skilles fra hverandre, og at det nettopp er en bevissthet i forhold til form som gjør det mulig for Johansen å skrive seg inn i sjangeren reiselitteratur, og skape en balanse mellom vitenskaplighet og leseverdighet i beretningen.