https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/issue/feed Nordlit 2021-04-22T15:31:42+02:00 Morten Auklend morten.auklend@uit.no Open Journal Systems <p><em>Nordlit</em> er et <em>open-access</em>-tidsskrift for nordisk litteratur og kultur som gis ut av Institutt for språk og kultur ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet.</p> https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5746 Kolofon 2021-04-22T15:31:26+02:00 Linda Nesby linda.nesby@uit.no Ingri Løkholm Ramberg ingri.l.ramberg@uit.no Henrik Johnsson henrik.johnsson@uit.no 2021-01-20T14:22:51+01:00 Opphavsrett 2021 Linda Nesby, Ingri Løkholm Ramberg, Henrik Johnsson https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5655 Forord 2021-04-22T15:31:40+02:00 Ingri Løkholm Ramberg ingri.l.ramberg@uit.no Henrik Johnsson henrik.johnsson@uit.no Linda Hamrin Nesby linda.nesby@uit.no 2020-11-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Ingri Løkholm Ramberg, Henrik Johnsson, og Linda Hamrin Nesby https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5512 Relasjoner ved enden av <i>Regnbuen</i> (1953) 2021-04-22T15:31:40+02:00 Anne Hege Simonsen annehege@oslomet.no <p class="Sammendrag">I selvbiografien <em>Regnbuen</em> ga Marie Hamsun sin ektemann Knut en psyke, en kropp og en familie. For dette gløttet inn i Hamsuns private hjem ble hun lønnet med ærbødighet fra en i utgangspunktet lite vennlig offentlighet. Et bokstavelig talt mannsterkt anmelderkorps omfavnet boka som en mulighet til å «ta Hamsun tilbake», tross hans nazistiske affiliasjoner. De forholdt seg i mindre grad til boka som Marie Hamsuns eget litterære prosjekt. Også i Hamsun-forskningen er boka i liten grad omtalt som litteratur, selv om den er hyppig oppgitt som kilde. Denne artikkelen undersøker Regnbuen som en kommunikasjonshandling gjennom å analysere relasjonene boka dannet til den norske offentligheten. Forfatterens intensjon og lesernes anerkjennelser ses som et relasjonelt samspill. Artikkelen utforsker bokanmeldelser fra oktober 1953, samt i noen grad Hamsun-forskningen.</p> 2020-11-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Anne Hege Simonsen https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5320 Symbolisme og sanselighet i Knut Hamsuns <i>Victoria</i> (1898) 2021-04-22T15:31:42+02:00 Henning Howlid Wærp henning.waerp@uit.no <p>Hamsuns roman&nbsp;Victoria&nbsp;er et trekantdrama mellom møllerens sønn Johannes, Victoria på godset, og «byherren» og offiseren Otto. Det er samtidig en roman om Johannes'&nbsp;utvikling som forfatter. Artikkelen undersøker forholdet mellom Johannes som en skarp iakttager av foreteelser i naturen – med lukt og synsinntrykk, lyd og taktile fornemmelser – og hans imaginasjonskraft, hans drømmer og visjoner. Hypotesen er at Johannes i sitt forhold til naturen på hjemstedet utvikler det en med økokritikken kan kalle et økologisk selv, og at det skiller ham fra rivalen Otto.</p> 2020-11-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Henning Howlid Wærp https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5216 Eros in the Hamsunian Male Figure 2021-04-22T15:31:42+02:00 Lisa Yamasaki lisajyamasaki@gmail.com <p><span lang="EN-US">Using a psychoanalytic perspective, I explore Knut Hamsun’s novels, <em>Sult</em> (1890), <em>Mysterier</em> (1892), <em>Pan</em> (1894), and <em>Victoria</em> (1898) and focus on the power that the women in fantasy have over the different male protagonists, whom I term the Hamsunian male. Within each fantasy, the women either dominate or exert supernatural power over the Hamsunian male. By undertaking such an investigation, I examine how the desired women in fantasy differ from the main female characters, in so far as they portray the Hamsunian male’s desire that ranges from intense eroticism to fear and death. While my focus on the female characters in the Hamsunian male differs from the discussions concerning the main female characters, I note that such women comment on the depiction of the masculine gender in Hamsun’s work. Furthermore, the discussion shows the power of women in fantasy, thus questioning whether they should continue to be disregarded as only superficially feminine. </span></p> 2020-11-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Lisa Yamasaki https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5635 Rum där män möts 2021-04-22T15:31:38+02:00 Henrik Johnsson henrik.johnsson@uit.no <p class="Sammendrag"><span lang="EN-US">I artikeln analyseras Knut Hamsuns novell ”Hemmelig ve” (1897) ur queer-perspektiv. Artikeln argumenterar för att Hamsuns novell skildrar ett samkönat erotiskt begär mellan berättaren och den man som betecknas som ”den främmande”. Den främmande förstås som berättarens dubbelgångare, och i egenskap av dubbelgångare representerar han berättarens förbjudna begär. Denna tolkning tar som utgångspunkt en jämförelse mellan 1897 års text och den tidigare version av samma novell som gavs ut under titeln ”Underlige Sjæle” (1891), samt genom en närläsning av de båda männens möten. </span>Artikeln avslutas med en diskussion kring Hamsunforskningens förhållande till queerteori.</p> 2020-12-09T19:49:58+01:00 Opphavsrett 2020 Henrik Johnsson https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5352 <i>Markens Grøde</i> (1917) i et bokhistorisk perspektiv 2021-04-22T15:31:41+02:00 Ståle Dingstad stale.dingstad@iln.uio.no <p><em>Markens Grøde</em> (1917) forbindes gjerne med Hamsuns periode som jordbruker på Hamarøy og knyttes nært til <em>nordlandsnaturen.</em> Det er ikke helt galt, men et godt stykke fra sannheten. For det var sørover Hamsun flyttet da han ikke orket mer av jordbrukslivet nordpå. Og det var til byen Larvik i Vestfold fylke han reiste der han bosatte seg med familien og fullførte romanen.</p> <p>Artikkelen forsøker å belyse noen av rammebetingelsene for fullføringen av romanen. Det er betingelser knyttet til tid, sted og mennesker i nærmiljøet gjennom våren, sommeren og høsten 1917. Grenselandet der Hamsun leide seg et uthus for å arbeide, heter Nanset og lå mellom bykommunen Larvik og landkommunen Hedrum. Videre tar artikkelen for seg distribusjonen og resepsjonen av romanen og noen av de konsekvensene som fulgte med tildelingen av Nobels litteraturpris i 1920 for denne romanen.</p> <p>Av særlig interesse er det å undersøke hvilken virkning romanen hadde gjennom mellomkrigstiden med hensyn til den rasismen og antisemittismen som kommer til uttrykk i romanen. Mens flere anmeldere sluttet seg til Hamsuns synspunkter, advarte anmelderen Carl Joachim Hambro som den eneste, mot Hamsuns tenkemåte. Den belyses derfor nærmere gjennom møtet med handelsmannen Aron i romanen og Hamsuns nabo på Nanset, Israel Leib Sachnowitz.</p> 2020-11-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Ståle Dingstad https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5632 Vilken svensk författare motsvarar Knut Hamsun och Örnulf Tigerstedt? 2021-04-22T15:31:38+02:00 Bibi Jonsson Bibi.Jonsson@litt.lu.se <p class="Sammendrag">”Vilken svensk författare motsvarar Japans Yukio Mishima, Tysklands Ernst Jünger och Frankrikes Louis-Ferdinand Céline?”, frågar en svensk debattör och forskare i en artikel 2016. Till dessa om än famösa så välkända namn adderar frågeställaren Norges Knut Hamsun respektive Finlands Örnulf Tigerstedt. Med denna fråga som utgångspunkt granskas och prövas i artikeln såväl nazistiska partiledare och nazistanhängare som svenska nationalpoeter. Vilka diktare är att betrakta som nazistiska och vilka har associerats med nazismen på felaktiga grunder? Och var alla nazistiska diktare män? I nutid med yttringar av vad som betecknats som ultranationalism och populism i ytterlighetsrörelser, till sin spets dragna i form av nynazism, är det viktigare än någonsin att göra upp med det nazistiska förflutna och utreda hur nazismen gestaltades i den nazistiska kampdikten, såväl i den svenska som i den nordiska.</p> 2020-12-09T20:45:07+01:00 Opphavsrett 2020 Bibi Jonsson https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5636 «En hel vitenskap på trass» 2021-04-22T15:31:28+02:00 Ingri Løkholm Ramberg ingri.l.ramberg@uit.no <p class="Avsnittuteninnrykk"><span class="Kursiv">Artikkelen</span> diskuterer <em>På gjengrodde stier</em>s resepsjonshistorie med vekt på hvordan Knut Hamsuns antatte «varig svekkede sjelsevner» har gjort seg gjeldende i lesninger av verket fra utgivelsen og frem til i dag. Jeg argumenterer for at det etableres en forestilling ved utgivelsestidspunktet om at verket <em>På gjengrodde stier </em>«beviser» at konklusjonen om at Hamsun var å anse som en person med varig svekkede sjelsevner ikke stemmer. I den resepsjonshistoriske gjennomgangen viser jeg hvordan denne forestillingen tilsynelatende er så innarbeidet at en rekke lesninger holder den i live uten å stille spørsmål ved eller forklare hvordan et litterært verk kan stå i et motsetningsforhold til en rettsmedisinsk konklusjon. Dette viser seg blant annet i hvordan den litterære teksten presenteres for oss som lesere i dag, noe som diskuteres ved hjelp av Genettes begrep om parateksten. Avslutningsvis argumenteres det for at lesninger av <em>På gjengrodde stier</em> som beveger seg på tvers av fagdisipliner er ønskelig, men at en slik tilnærming krever større metodologisk bevissthet enn det vi hittil har sett.</p> 2020-12-15T19:30:35+01:00 Opphavsrett 2020 Ingri Løkholm Ramberg https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5263 The Transgressive Narratives of Hamsun's <i>In Wonderland</i> 2021-04-22T15:31:39+02:00 Peter Fjågesund peter.fjagesund@usn.no <p>Artikkelen fokuserer på de grenseoverskridende særtrekkene ved Hamsuns <em>I Eventyrland</em>, dvs. på bokens varierte bruk av litterære sjangre og narrative teknikker, og på fortellerens like grenseoverskridende fremstilling av seg selv. For å undersøke disse særtrekkene mer spesifikt, diskuterer artikkelen i hvilken grad Hamsuns reisebeskrivelse er påvirket av romanen som ifølge Martin Nag var avgjørende for Hamsun reise til Kaukasus, nemlig Mikhail Lermontovs <em>Vår tids helt</em>(1840). Dette vil bl.a. innebære en undersøkelse av genrelikheter så vel som likheter mellom Lermontovs hovedskikkelse Petsjorin og fortelleren i <em>I eventyrland</em>, som begge blir diskutert i forhold til den russiske tradisjonen for det såkalte «overflødige menneske».</p> 2020-12-09T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Peter Fjågesund https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5654 «[E]n utmærket dagbok» 2021-04-22T15:31:37+02:00 Morten Auklend morten.auklend@uit.no <p class="Sammendrag">Artikkelen undersøker hvordan Hamsun bruker skisser og skisseestetikker i sin prosa fra 1890 til tidlig 1900-tall. Dersom skissen via Alison Byerlys «Effortless Art: The Sketch in Nineteenth-Century Painting and Literature» kan teoretiseres som et sjangerbegrep, en teknikk, en estetikk og som et memento for hukommelsen (aide-mémoire), kan skissen sies å ha en rik og variert bruk i denne modernistiske delen av forfatterskapet. Hamsun bruker skisser, notater og kladder på ulike måter i sin prosa, og en avlesning av forfatterskapet med skissen som optikk kan derfor lansere begrepet både historisk, estetisk, litteraturkritisk og -historisk. I romanene Sult (1890) og Mysterier (1892) kan skissen sies å rekontekstualisere interne tekstgrep, mens i reiseboken I Æventyrland (1903) går forfatteren i direkte dialog med sine dagboksnotater for å konfigurere ulike motiver i verket og for å vise frem viktigheten av skissen ikke bare som en narrativ devise, men som en grunnleggende og integrert del av reiseprosjektet.</p> 2020-12-09T22:23:10+01:00 Opphavsrett 2020 Morten Auklend https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5652 Hamsuns avvæpning 2021-04-22T15:31:36+02:00 Alvhild Dvergsdal alvhild.dvergsdal@nordlandsmuseet.no <p class="Sammendrag">Det argumenteres for en ny måte å analysere og forstå På gjengrodde stier av Knut Hamsun: Boka er motivert og grunnleggende preget av målet fra en sterkt pengetrengende forfatter – om at den skal bli lest og kjøpt, generere inntekter og også sparke i gang salg fra foregående forfatterskap. To skrivestrategier vises i boka: En rapportstil som åpner boka og virker avvæpnende – og en fabulerende stil som gjør seg stadig mer gjeldende og som inviterer leseren inn i Hamsuns fiksjonsverden på nytt. Den totale leseropplevelsen oppsummeres kanskje best ved utbruddet fra en 1949-leser: «Det var Fanden!».</p> 2020-12-09T22:29:41+01:00 Opphavsrett 2020 Alvhild Dvergsdal https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5725 Hamsuns litterære geografi 2021-04-22T15:31:28+02:00 Frode Lerum Boasson frode.boasson@ntnu.no Lars G. Johnsen lars.johnsen@nb.no <p>Denne artikkelen undersøker Knut Hamsuns forfatterskap i et geografisk perspektiv ved hjelp av GIS-teknologi og digitale metoder.</p> 2020-12-15T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Frode Lerum Boasson, Lars G. Johnsen https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5626 Hamsun’s “mal du siècle” 2021-04-22T15:31:35+02:00 Tom Conner tom.conner@snc.edu <p class="Sammendrag"><span lang="EN-US">My paper expands on several conference themes, specifically “geographical places” and “boundaries,” and will explore the elasticity and intertextual implications of both terms as they apply to national literatures and writers, as well as their porous nature in literary studies (including theory, history, and criticism, according to René Wellek’s classic and still widely accepted triptych of literary studies [Wellek x]). Specifically, I will examine the resonance of the Romantic malaise known in France as “le mal du siècle” and how it might inform a reading of Knut Hamsun’s novel&nbsp;</span><span lang="EN-US">Pan</span><span lang="EN-US">&nbsp;(1894) and shed light on the more than eccentric behavior of its main character, Lieutenant Glahn. The French Romantic writer Chateaubriand (1768-1848), whose slender novel&nbsp;</span><span lang="EN-US">René</span><span lang="EN-US">&nbsp;(1802), with which “le mal du siècle” is most closely associated, represents the epitome of the Romantic hero, who evidently had not drawn his last breath when Hamsun published&nbsp;</span><span lang="EN-US">Pan</span><span lang="EN-US">&nbsp;almost one century later. Upon a closer reading of the two novels, there is more than enough to warrant a comparison. Glahn and René are archetypes of a similar malady afflicting overly sensitive, generally upper-class young men of a nervous and indeed neurotic</span></p> <p class="Avsnittuteninnrykk">disposition.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Tom Conner https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5653 Over lande- og sjangergrenser 2021-04-22T15:31:32+02:00 Karolina Drozdowska karolina.drozdowska@ug.edu.pl <p class="Sammendrag">Målet med denne artikkelen er å vise hvordan tekstene til Knut Hamsun reiser over lande- og sjangergrenser, nærmere sagt: hvordan hans episke tekster fungerer på de polske scenene. Artikkelen begynner med en historisk oversikt over Hamsuns verk i polsk oversettelse fra 1890-årene til dagens dato. Deretter blir en liste over alle polske dramatiseringer av romanene hans presentert og omtalt. To av forestillingene, nemlig Tangen (2005, regissert av Łukasz Witt-Michałowski) og Knut Hamsuns sult (Głód Knuta Hamsuna, 2010, gjennomført av Łukasz Witt-Michałowski og Ryszard Kalinowski) blir nærmere analysert med hensyn til tekniske løsninger anvendt i framføringene og eventuelle teaterteorier eller -tilnærminger disse løsningene har sitt opphav i. Artikkelen omtaler også mottakelse av de to forestillingene av polske teaterkritikere og anmeldere.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Karolina Drozdowska https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5646 Knut Hamsuns <i>Sult</i> på scenen 2021-04-22T15:31:33+02:00 Zsófia Domsa domsa.zsofia@btk.elte.hu <p class="Sammendrag">Artikkelen tar for seg fire sceniske adaptasjoner av Knut Hamsuns Sult. Den teoretiske diskusjonen reflekterer over dramatiseringens vansker og den innfløkte fortellerteknikken i Hamsuns jeg-roman. Med utgangspunkt i moderne adaptasjonsteori som ikke lenger insisterer på foreleggets primat, blir fire ulike sceniske versjoner analysert ut fra hvordan fortellerstemmen, bymiljøet, persongalleriet og kunstnertilværelsen er oversatt fra romanens medium til dramatikk. I artikkelen kommenterer jeg de utvalgte Sult-bearbeidelsene både i sammenligning med det litterære forelegget og på adaptasjonenes egne premisser. Analysen viser at de fleste adaptasjonene har som mål å gestalte Sult-heltens indre monolog på scenen. Skrivesperren og Sult-heltens vandring i storbyen, som er så sentrale motiver i romanen, blir derimot ikke alltid vektlagt. Det overordnede formålet med artikkelen er å høyne den akademiske oppmerksomheten om de tallrike dramatiseringene av Hamsuns romaner.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Zsófia Domsa https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5696 «Noget af et eksperiment» 2021-04-22T15:31:30+02:00 Lisbeth Pettersen Wærp lisbeth.waerp@uit.no <p class="Sammendrag">Hamsuns roman er komponert i korte, tilstands- og stemningsorienterte kapitler, har to kontrasterte jegfortellere, fire ulike tidsnivå, vekt på erindring, drøm, ubevisst sjeleliv og det <span class="Fetskrift">irrasjonelle</span>. Personene, særlig protagonistene Glahn og Edvarda, framstår uten klare motiver, og plotkomposisjonen er vag og åpen. En slik romankomposisjon er utfordrende å adaptere til film og skiller seg kraftig både fra de kunstneriske konvensjonene i samtidens norske bonde- og bygdefilm og fra den framvoksende Hollywood-stilen og det som etterhvert blir den klassiske filmfortellingens ideal. Hovedspørsmålene som stilles i denne artikkelen er derfor hvordan utfordringene er løst, hva som kjennetegner Schwenzens film som adaptasjon av romanen og hvordan adaptasjonen føyer seg inn i norsk filmhistorie og i romanens resepsjons- og tolkningshistorie. Et viktig poeng i artikkelen er at filmen adopterer den modernistiske fortellemåten og formen fra romanen<span lang="SV">,</span> og gjennom stumfilmsjangerens melodramatiske virkemidler bidrar til å fremme eller forsterke sentrale innovative, modernistiske trekk adoptert fra romanen.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Lisbeth P. Wærp https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5639 Ødemarken – Det herreløse land 2021-04-22T15:31:34+02:00 Beatrice M. G. Reed b.m.u.g.reed@iln.uio.no <p class="Sammendrag">Artikkelen undersøker relasjonen mellom menneske og natur i Knut Hamsuns Markens grøde (1917) og Stina Aronsons Hitom himlen (1946). Et komparativt perspektiv inspirert av postkolonial økokritikk viser at begge tekstene forholder seg aktivt til et sett av ideologisk ladede forestillinger knyttet til den nordlige ødemarken som motivfelt. Ved å sammenligne fremstillinger av bønder, landskap, dyr, samer og overnaturlige krefter, blir det tydelig at forfatternes måte å forholde seg til dette motivfeltet på, er preget av ganske ulike syn på menneske og natur. Artikkelen tar for seg noen pregnante tekststeder der slike ideologiske posisjoner blir særlig tydelige. Dermed kan artikkelen også leses inn i en pågående diskusjon av Hamsuns omstridte nobelprisroman som en økologisk tekst. Det komparative, situerende og ideologikritiske perspektivet bidrar til å nyansere tidligere økokritiske lesninger, særlig knyttet til samenes status i teksten.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Beatrice M. G. Reed https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5640 “Hamsun's Liminality” 2021-04-22T15:31:33+02:00 Soha El Samad soha.elsamad@ul.edu.lb <p class="Sammendrag"><span lang="EN-US">This study seeks to establish the extent to which </span><span lang="EN-US">In Wonderland </span><span lang="EN-US">is a cultural hybridity discourse and a writing-back to Euro-American travelogues. In this ‘different’ travelogue, Hamsun’s voice cuts through the borderlands of the Russian colonized Caucasus region to reveal contempt for acquired culture and a rejection of global uniform identities in a manner that accords with Homi Bhabha’s concept of ‘hybridity.’ While keeping in mind Hamsun’s undisputed parodic style, this postcolonial reading claims that mimicry, as applied by Hamsun, is a practical demonstration of Bhabha’s theory that reflects his propensity to destabilize the West’s monolithic stance as regards the Orient. It therefore reveals the manner in which his supposedly colonial discourse exposes the discriminatory nature of colonial dominance. Within this context, Hamsun has become a cultural hybrid who refuses to imitate conventional European travel narratives or follow in their differentiating paths. On the whole, the basic argument is that Hamsun’s travelogue which invariably asserts, subverts and removes boundaries, does not endorse Orientalism neither in its romantic nor in its subservient form. </span></p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Soha El Samad https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5588 Crossing the Borders of the Literary Markets 2021-04-22T15:31:29+02:00 Monica Wenusch monica.wenusch@univie.ac.at <p>Det er en uomtvistelig kendsgerning, at Knut Hamsun har opnået status som en af de mest fremtrædende norske repræsentanter for verdenslitteraturen. Hans værker er blevet oversat og distribueret internationalt og pådrager sig stadig verdensomspændende opmærksomhed. Et centralt aspekt af hans internationale anerkendelse er hans egen overskridelse af grænser, dvs. hans rejser og ophold udenfor Norge, ikke mindst i et af samtidens litterære centre, Paris. Her opholdt Hamsun sig to gange mellem april 1893 og juni 1895. Det var også her, han lærte sin fremtidige tyske forlægger, Albert Langen, at kende. Langens forlag blev efter sigende oven i købet grundlagt pga. Hamsun. Ikke desto mindre udkom Hamsuns første bog i tysk oversættelse hos S. Fischer Verlag. Begge forlag var kendt for deres indsats for udbredelsen af især skandinavisk litteratur i tysk oversættelse. Denne artikel fokuserer på de afgørende betingelser for den tidlige transmission, formidling og cirkulation af Hamsuns værker i Tyskland samt den afgørende rolle, som nøglefigurer som formidlere og oversættere spillede i denne sammenhæng.</p> 2020-12-15T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Monica Wenusch https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5656 Tuberkulose som tegn på virkelighet i Hamsuns <i>Victoria</i> (1898) 2021-04-22T15:31:31+02:00 Linda Hamrin Nesby linda.nesby@uit.no <p class="Sammendrag">I Victoria (1898) av Knut Hamsun dør den kvinnelige hovedpersonen av tuberkulose bare 23 år gammel. Victoria er en av Hamsuns mest kjente romaner, men tuberkulosen som motiv har kun i liten grad påkalt kritikernes interesse. I denne artikkelen vil jeg drøfte hvordan fremstillingen av tuberkulose korresponderer med Hamsuns egen sykdomserfaring, samt med de rådende historiske og kulturelle forestillinger om sykdommen. Inspirert av Roland Barthes’ begrep «virkelighetseffekt» vil jeg vise hvordan medisinske og historiske fakta inngår eller transformeres som en del av romanens plot. Jeg vil vise hvordan Victoria ved hjelp av sykdomsmotivet står frem som en selvstendig og frigjort kvinneskikkelse samtidig som teksten påkaller stereotype forestillinger om unge tuberkuløse kvinner. Mens tuberkulosen i Victoria har tendert mot å bli sett på som et tegn på kjærlighet, vil jeg argumentere for at sykdommen i like stor grad fungerer som tegn på virkelighet.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Linda Nesby https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5633 «Walk Away!» 2021-04-22T15:31:34+02:00 Henk van der Liet H.A.vanderLiet@uva.nl <p>I maj 1929 blev der afviklet et internationalt ’Landstrygerstævne’ (Vagabundentreffen) i Stuttgart hvor Nobelpristageren Knut Hamsun, sammen med andre kendte forfattere var inviteret. Hamsun meldte afbud til arrangørerne men han kvitterede venligt for invitationen med en hilsen til forsamlingen. Hændelsen viser for det første hvor stort et navn Hamsun var i mellemkrigstidens anarkist- og kommunistkredse og for det andet, at han havde sympati for vagabonderne. Allerede i sine tidligste artikler og essays fra 1880’erne havde Hamsun beskæftiget sig med mobile, socialt udsatte individer, specielt i de år hvor han selv turede rundt i USA. Også i resten af Hamsuns forfatterskab er der mange omstrejfende, rodløse eksistenser, bl.a. i Sult (1890), i den såkaldte Augusttrilogi (1927-1933) og i sin sidste, selvbiografiske hybridbog Paa gjengrodde Stier fra 1949. I nærværende bidrag undersøges hvordan vagabonden fungerer som vehikel for Hamsuns modernitetskritik i en række punktnedslag i forfatterskabet. Der tages udgangspunkt i tre faser der er knyttet til tre forskellige tekstgenrer i Hamsuns omfattende produktion: først hans tidlige erindringsessays fra USA i 1880’erne, derefter fokuseres der på to romaner i den såkaldte Augusttrilogi (1927-1933) midt i forfatterskabet, og der sluttes af med Paa gjengrodde Stier.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Henk van der Liet https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5658 Hamsuns <i>I Æventyrland</i> sett i et «grenselandsperspektiv» 2021-04-22T15:31:30+02:00 Kakhaber Loria kakhaber.loria@tsu.ge <p>At Hamsun er opptatt av grensetematikk, er vel kjent. Han krysser, bryter, oppløser eller trekker opp nye grenser, både geografisk, sjangermessig og biografisk. Hamsuns <em>I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien</em> (1903) er karakteristisk i så måte. Verket beskriver reisen gjennom Russland og Kaukasus, men samtidig følger vi også en reise inn i fortellerens indre natur. I boken finnes ingen reell grense mellom virkelighet og fantasi. Alt er blandet sammen med hamsunsk estetisk kløkt. Grenseperspektivet manifesterer seg i boken på en rekke nivåer. Geografisk, fordi han krysser Store Kaukasus, dernest hans utvisking av grensen mellom drøm og virkelighet i fremstillingen av seg selv som bokens jeg-person, mm.</p> <p>På Hamsuns tid var Sørkaukasus en del av Det russiske imperium og delt i guvernementer. Tbilisi var administrasjonssenter for hele Kaukasus og sete for tsarens stattholder. Guvernementsgrensene eksisterer ikke for Hamsun. Han trekker opp sine egne grenser mellom det han opplever som orientalsk og det han opplever som vestlig, både topografisk, religiøst og kulturelt. Han viser en åpenbar forkjærlighet for alt ikke-vestlig og ikke-kristent. Slik skaper han så å si sin egen «Orientalisme» i boken.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Khakaber Loria https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5341 Interpreting America in the Works of Knut Hamsun and Johannes V. Jensen 2021-04-22T15:31:36+02:00 Vincent Rasmussen verickrasmussen@gmail.com <p class="Sammendrag">USA havde en betydelig indflydelse på Knut Hamsun og Johannes V. Jensens forfatterskab. Forfatterne tilbragte begge lange perioder i Amerika, og delte med stor entusiasme deres meninger om landet i bøger of artikler. Deres forskellige holdninger til Amerikansk industrialisering of teknologi samt USAs rolle i verdenen, giver os et glimt af en lille men indflydelsesrig del af debatten om Amerika i de nordiske lande i starten af det tyvende århundrede.</p> 2020-12-10T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Vincent Rasmussen https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5731 Takk til fagfeller 2021-04-22T15:31:27+02:00 Ingri Løkholm Ramberg ingri.l.ramberg@uit.no Linda Hamrin Nesby linda.nesby@uit.no Henrik Johnsson henrik.johnsson@uit.no 2020-12-22T09:20:33+01:00 Opphavsrett