Nordlit https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit <p>Nordlit er et Open Access-tidsskrift som gis ut av Institutt for språk og kultur&nbsp;ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet.</p> Septentrio Academic Publishing nb-NO Nordlit 0809-1668 Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:<br /><br /><ol type="a"><li>Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/"><span style="color: #ca006c;">Creative Commons Attribution 4.0 International lisens</span></a> som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.</li><li>Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.</li><li>Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se <a href="http://opcit.eprints.org/oacitation-biblio.html" target="_new"><span style="color: #ca006c;">The Effect of Open Access</span></a>).</li></ol> Kino i 100 https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4626 Editorial foreword. Roswitha Skare Mona Pedersen Ove Solum Opphavsrett 2019 Roswitha Skare, Mona Pedersen, Ove Solum https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-03-08 2019-03-08 41 1–6 1–6 10.7557/13.4626 Nanook of the North: Fra Broadway i New York til Storgata i Tromsø https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4620 <p>Verdensteatret åpnet sine dører sommeren 1916 og er i dag Norges eldste kinobygg som fortsatt brukes for å vise film. Vi vet om åpningsforestillingen den 4. juni 1916 at det svenske melodramaet Madame de Thebes Spaadom fra 1915, med norsk tittel Skjæbnens Søn, står på programmet og at Bladet Tromsø kunne fortelle om lange køer. Likevel vet vi svært lite om enkelte elementer av filmfremvisningen som for eksempel filmmusikken og publikumsopplevelsen. Denne artikkelen undersøker derfor hvordan Robert J. Flahertys Nanook of the North (1922) ble fremført på amerikanske kinoer og i Norge, med noen små sideblikk til Danmark og Sverige.</p><p>Verdensteatret – Tromsø municipal cinema – is the oldest cinema building still in operation in Norway. It opened in 1916, showing the Swedish melodrama titled Madame de Thebes Spaadom, and the local newspaper Bladet Tromsø reported the event. Nevertheless, there is little knowledge about many aspects of film exhibition during these years in general, and exhibitions at Verdensteatret in particular. This article therefore investigates the different modes of exhibition of Robert J. Flaherty’s Nanook of the North (1922) in the US and in Norway, with some glimpses from Denmark and Sweden.</p> Roswitha Skare Opphavsrett 2019 Roswitha Skare https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-03-08 2019-03-08 41 7–18 7–18 10.7557/13.4620 Punktnedslag i det historiske kinopublikummets opplevelser 1900-1930 https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4621 <p>Denne artikkelen er basert på publikums egne minner og opplevelser fra fortidige kinobesøk. Siktemålet er å belyse hvilken viktighet kinoinstitusjonen hadde, sosialt og kulturelt, ved å la publikum selv sette ord på sine erfaringer. Artikkelen fokuserer på stumfilmperioden, og det empiriske materialet som presenteres er utdrag fra nasjonale minneinnsamlinger fra hverdagslivet i Norge samlet inn i 1964 og 1981. Minnene er forfattet av «vanlige folk» født i årene rundt 1900. Artikkelen diskuterer ulike filmhistoriske perspektiver på kinopublikum, så vel som minner som historisk kildekategori. Om lag 15 prosent av det innsamlede minnematerialet inneholder omtaler av film og kino; de beskriver ulike holdninger til det å gå på kino, bestemte minner om kinobesøk og filmer, filmscener og skuespillere, samt ulike visnings- og programpraksiser. Artikkelen studerer særlig minner fra to regioner, Oslo og Hedmark. Det konkluderes med at minnesamlingene er en rik kilde som tilbyr unik innsikt i en avansert kinokultur i filmens første årtier. Materialet åpenbarer «kinogjengeren» ikke som en abstrakt størrelse, men som faktiske personer, individer som til sammen danner det vi betegner som «kinopublikum».</p><p> </p><p>This article is based on the audience's own memories and experiences from past cinema-going practices. The aim is to illuminate the importance of the cinema institution, socially and culturally, by allowing audiences to put into words their own experiences. The article focuses on the silent film era, and the empirical material consists of extracts from nationwide collections of memories from everyday life in Norway collected in 1964 and 1981. Common people born in the years around 1900 author these memories. The article discusses different perspectives on the audience, as well as memories as a historical source. About 15 percent of the total nationwide memory collection contains mentions of different attitudes towards the cinema, as well as memories of cinema-going in general, exhibition practices, specific films, scenes and actors. The article further explores the empirical material from two regions, Oslo and Hedmark, finding that these memories are a rich source that offers unique insight into an advanced cinema culture in the early years of cinema history. In this material, we meet «the cinema goers» not as abstract constructions, but as actual people and individuals who constitute what we denote as the «cinema audience». <em></em></p> Mona Pedersen Opphavsrett 2019 Mona Pedersen https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-03-08 2019-03-08 41 19–37 19–37 10.7557/13.4621 Mellom modernisering og nazifisering: kinodrift i Norge 1940–1946 https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4646 <p>Kinodriften i Norge 1940–1945 var preget av nye politiske omstendigheter. I artikkelen utforskes spørsmålet om hvordan kinobransjens autonomi ble påvirket av den tyske okkupasjonen og NS’ forsøk på å gjennomføre nasjonalsosialistisk revolusjon. Arbeidshverdagen i kinobransjen ble sterkt påvirket av politiske utskiftninger og innføringen av nye institusjoner som hadde til hensikt å gjennomføre en omfattende reorganisering av hele film- og kinofeltet.Ideologisk påtrykk og politisk press fra tyske og norske aktører rundt programoppsetningen var et særtrekk. Krigssituasjonen skapte også generelt en del praktiske utfordringer. Det var likevel ikke slik at presset og hindringene for normal kinodrift var konstant eller like stort overalt. Artikkelen viser hvordan kinoene i Norge ble påvirket og rammet forskjellig, blant annet ut fra hva slags type kino det var snakk om.Ettersom kinoene ble forsøkt brukt som propagandakanal for den tyske okkupanten og NS, ble kinoene også et sted for «demonstrasjoner». Både tyske og norske myndigheter var klar over sprengkraften som lå i denne formen for hverdagsmotstand, og forsøkte å forebygge gjennom ulike tiltak.Dette førte til at de kinoansatte befant seg i et krysspress. Ved noen kinoer valgte ledelsen frivillig samarbeid med de nye kinomyndighetene. Ved andre kinoer valgte ledelsen en motstandsholdning. Men ved de aller fleste kinoene ble det staket ut en tilpasningskurs.Statens filmdirektorat hadde høye ambisjoner om total omlegging av det norske kinosystemet. Dette handlet ikke bare om ideologisk betingede målsetninger, men også om bransjespesifikk reformpolitikk. Artikkelen foreslår å se okkupasjonsperioden ikke som en parentes eller som en unntaksperiode i norsk film- og kinohistorie, men understreker kontinuitetstrekk mellom perioden før, under og etter andre verdenskrig. NS’ utskjelte film- og kinopolitikk la på mange områder grunnlaget for politikken på dette feltet etter 1945.</p><p> </p><p>Cinema in Norway from 1940 to 1945 was characterized by new political circumstances. This article explores the question of how the autonomy of the cinema industry was influenced by the German occupation and the attempt of Nasjonal Samling (NS) to implement a national socialist revolution. Cinemas were heavily influenced by political replacement of key personnel and the introduction of new institutions intended to undertake a comprehensive reorganization of the entire film and cinema field.Ideological pressure and political pressure from German officers and Norwegian officials and propagandists, was a distinctive feature. However, the political pressure and the practical obstacles were neither constant nor similar across the country. The article shows how different types of cinemas in Norway were affected in different ways.As cinema was used as a propaganda vehicle for the German occupier and NS, the cinemas also became a place of everyday resistance and organized civil resistance. “Demonstrations" in the cinemas were widespread.The cinema staff were in the line of fire, between intersecting demands, interests and expectations. At some cinemas, the management chose eager cooperation with the new cinema authorities. At other cinemas, the management chose resistance. However, most cinemas adapted professionally to the new laws of cinema politics.The Norwegian Film Directorate had high ambitions for a total restructuring of the Norwegian cinema system. This was not just about ideologically determined goals, but also about reform policies. The article suggests that the occupation period was neither a parenthesis nor an exceptional case in Norwegian media history, and accentuates several features of continuity before, during and after the occupation years. The scorned film and cinema politics advocated by the new regime during the occupation laid the foundation for government policy in the same areas after 1945.</p><p><em><br /></em></p> Thomas V. H. Hagen Opphavsrett 2019 Thomas V. H. Hagen https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-03-08 2019-03-08 41 38–57 38–57 10.7557/13.4646 Formiddagskino på 1950- og 1960-tallet: En glemt kinokultur fra husmoras glansdager https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4622 <p>Artikkelen omhandler det vi langt på vei kan betegne som en glemt kinokultur. Dette at husmødre som målgruppe på 1950- og 1960-tallet strømmet til kinoene over hele landet for å hygge seg med gratis, timelang reklamefinansiert opplysningsfilm laget spesielt med tanke på deres arbeidshverdag og ansvarsområde. Norske husmødre ble fra 1953 til og med 1972 ble invitert til disse filmvisningene som foregikk fortrinnsvis på dagtid. Husmorfilmene introduserte nye produkter som vaskemaskin og dampstrykejern, maling og bonevoks og viste steg for steg hvordan produktene skulle brukes. Nye matvarer og nye oppskrifter og etter hvert halvfabrikata ga innsikt i ulike bruksmåter og nye tips i det daglige matstellet. Produktpresentasjonene ble avløst av rent underholdende innslag hvor tidens mest kjente komikere og artister (Leif Juster, Henki Kolstad, Wenche Myhre, Elisabeth Grannemann m.fl.) henvendte seg til husmødrene med musikalske innslag og komikk som gjorde at latteren runget i salen. De kjente navn bidro også til, sammen med moteoppvisninger og konkurranser, å trekke husmødrene til disse kinovisningene. Husmorfilmene ble vist på kinoer over hele landet og skal i gjennomsnitt ha blitt sett av hver tredje eller fjerde husmor der de ble vist. De norske husmorfilmene var basert på en svensk markedsføringside, og de kan også forstås som en allmennfjernsynskulturs svar på de kommersielle TV-kanalenes formiddagsmagasiner rettet mot samtidas viktigste forbrukere, husmødrene. Artikkelen tar for seg hvordan husmorfilmproduksjonen ble etablert og gjennomført i Norge, legger vekt på hvordan filmene ble distribuert og vist og drøfter hvordan spredte kilder til husmødrenes opplevelser bidrar til å kaste lys over denne spesifikke kinokulturens betydning.</p><p> </p><p>This article concerns a largely forgotten cinema culture of the 1950s and 1960s in Norway. From 1953 to 1972, Norwegian housewives were invited to free day-time cinema screenings of ‘housewife films’ once or twice a year. The hour-long housewife film promoted goods and new housework technology, providing instructions for usage as well as demonstrating the benefits of electrical washing machines, modern kitchen design, pre-prepared food and other items for a modern household. These ‘slow’ commercials were combined with sequences where the most popular comedians, actors and musical talents of the time entertained the audience. The sequences contributed to the promotion of the screenings, as did fashion shows before the screening along with competitions offering valuable rewards, food and cleaning product samples. The films were screened throughout the country and were on average attended by every third or fourth married woman. The idea of this marketing strategy towards the households’ main consumer came from Sweden and can be seen as an alternative to the day-time consumer magazines developed within commercial television - both in regard to the financial basis as well as in content and direct address. The article examines how these films were produced, distributed and screened, and discusses existing sources to housewives’ experiences in and around these cinema screenings.</p> Anne Marit Myrstad Opphavsrett 2019 Anne Marit Myrstad https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-03-08 2019-03-08 41 58–76 58–76 10.7557/13.4622 Norsk film- og kinosystem i forandring https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4624 <p>Denne artikkelen gir en kort oversikt over den historiske bakgrunnen for utviklingen av det som resulterte i etableringen av en unik kommunal film- og kinoinstitusjon i Norge. Videre ser artikkelen nærmere på de seneste endringene som har resultert i et sammensatt kinolandskap, med både en offentlig kommunalt basert kinosektor og en privat internasjonal gren. Norske kinoer sammen med kinokjeder i Skandinavia har i løpet av få år blitt innlemmet i verdens største globale kinoselskap, det i utgangspunktet amerikanske selskapet AMC, i dag eid av den kinesiske Wanda-gruppen. Artikkelen kommenterer også endringene som har funnet sted innenfor filmproduksjon og distribusjon i Norge.</p><p> </p><p>This article provides a brief outline of the historic background for the development of what resulted in the establishment of a unique municipal cinema institution in Norway. Thereafter the article looks more closely at the recent changes leading to a new mixed cinema landscape with both a public municipally based cinema sector and a private international branch. Norwegian movie theatres, together with movie theatre chains in Scandinavia, have within a few years been included into the largest global movie theatre company in the world, the initially American company AMC, now owned by the Chinese Wanda group. The article also comments upon changes within the field of film production and distribution in Norway.</p> Ove Solum Opphavsrett 2019 Ove Solum https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-03-08 2019-03-08 41 77–86 77–86 10.7557/13.4624 Den norske videobutikken: 1979–2017 https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4623 <p class="p1">De første norske videobutikkene åpnet dørene i 1979 og de siste stengte i 2017. I løpet av denne tidsperioden rakk de å bryte NRKs monopol på film og tv-serier i hjemmet, de ble utskjelt, de ble en av de viktigste kulturinstitusjonene i landet og de tilbød et relativt stort utvalg i film. Ved å studere bransjeblader, annonser, lokalaviser og kommunale arkiver tegner denne artikkelen et bilde av de norske videobutikkenes historie på nasjonalt plan og utdyper dette med en lokal case.</p><p>The first Norwegian video-stores opened its doors in 1979 and the last ones closed in 2017. During this time, they were the first to break the state monopoly on filmed home entertainment. The video-stores became notorious, but they also established themselves as some of the most important cultural institutions in the country, with a relatively wide selection of films to offer customers. By studying trade magazines, advertisements, local newspapers and local council archives, this article traces the history of the Norwegian video-stores on a national level and, through the use of one case example, on a local level.</p> Marius Øfsti Opphavsrett 2019 Marius Øfsti https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-03-08 2019-03-08 41 87–107 87–107 10.7557/13.4623 Byarkivets utstilling https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4684 Utstilling organisert av Byarkivet i Tromsø i anledning Verdensteaterets 100-årsjubileum. Utstillingen åpnet på Tromsø bibliotek og byarkiv den 29. august 2016 og fortalte historien til Verdensteatret i tekst og bilder. Tromsø Byarkiv Opphavsrett 2019 Byarkivet, Tromsø https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2019-03-08 2019-03-08 41 10.7557/13.4684