Nordlit https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit <p><em>Nordlit</em> er et o<em>pen access</em>-tidsskrift for nordisk litteratur og kultur som gis ut av Institutt for språk og kultur ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet.</p> nb-NO Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:<br /><br /><ol type="a"><li>Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/"><span style="color: #ca006c;">Creative Commons Attribution 4.0 International lisens</span></a> som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.</li><li>Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.</li><li>Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se <a href="http://opcit.eprints.org/oacitation-biblio.html" target="_new"><span style="color: #ca006c;">The Effect of Open Access</span></a>).</li></ol> linda.nesby@uit.no (Linda Nesby) septentrio@ub.uit.no (Septentrio Academic Publishing) ma., 23 des. 2019 15:21:45 +0100 OJS 3.1.2.0 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Mörkrets hav https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4829 <p>Artikeln bedriver en litteraturhistoriskt orienterad läsning av Josefine Klougarts <em>Om mørke</em> (2013). Artikeln argumenterar för att Klougarts roman stilistiskt och strukturellt är inspirerad av Virginia Woolfs författarskap, och att Klougart skriver in sig i en tradition av litterär impressionism. Även romanens bruk av stream of consciousness-teknik och dess fragmentestetik sätts i relation till Woolf och impressionismen. Därefter görs en tematisk läsning av romanen, i vilken romanens centrala förgänglighetstematik lyfts fram.</p> Henrik Johnsson Opphavsrett 2019 Henrik Johnsson http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4829 ma., 23 des. 2019 15:17:11 +0100 Forfatterens gjerninger https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4942 <p><em>The article adresses the literary theoretical issue of unreliable narration in first-person fictional narratives. The theoretical discussion is prefaced by an interpretation of T.S. Eliot’s narrative poem “Journey of the Magi”. The interpretation conludes that the narrator, contrary to critical consensus, qualifies as unreliable according to Wayne Booth’s original definition. Having thus opened up the issue of unreliable narration, the article goes on to argue that Booth’s classical definition is misleading, especially when applied to first-person narrators like the one in “Journey of the Magi”. The broader context for the discussion is the question of how narrative fictions communicate and the roles taken by respectively the (real) author and (the fictive) narrator in acts of narrative communication. </em></p> Rolf Gaasland Opphavsrett 2020 Rolf Gaasland http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4942 on., 15 jan. 2020 13:53:18 +0100 I begynnelsen https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4945 <p>Artikkelen undersøker muligheten for å la Nord-Norge og Sápmi være utgangspunktet for poetologiske refleksjoner. Med utgangspunkt i kongrastenmellom skaperkraften i Guds ord og menneskespråket knytter den an til den sere Wittgesteins forestilling om hvordan vi blir språklige. Gjennom en modifisering av visse tolkninger av Wittgenstein argumenterer artikkelen for et nært, men komplekst forhold mellom landskap og ord, et forhold som forutsetter både en instrumentell og en ikke-instrumentell bruk av språket. Gjennom lesninger av noen av diktene til den samiske dikteren Nils-Aslak Valkeapää argumenterer artikkelen for at den poietiske bruken av språket kan være det ultimate uttrykket for menneskets tilknytning til landskapet, og vice verca, at poetiske uttrykk for en slik nærhet til landskapet kan legge vesentlige føringer på hvordan vi oppfatter funksjonen til (visse former for) litteratur.</p> Anniken Greve Opphavsrett 2020 Anniken Greve http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/4945 ma., 20 jan. 2020 19:09:39 +0100