https://septentrio.uit.no/index.php/ottar/issue/feedOttar2024-05-14T19:53:35+02:00Jostein Kjærandsenjostein.kjarandsen@uit.noOpen Journal Systems<p>Ottar er et populærvitenskapelig tidsskrift med temaer hovedsakelig fra nordnorsk og arktisk natur og kultur. Ottar utgis av Norges arktiske universitetsmuseum.</p>https://septentrio.uit.no/index.php/ottar/article/view/7447Kartskapernes Norge – fra renessansens forestillingsverden til opplysningstidens grensedragninger 2024-05-14T19:53:35+02:00Benedicte Gamborg Brisåbenedicte.brisa@nb.no<p>Gamle kart forteller om hva mennesker før oss trodde, visste og kunne. For Norges del forteller kartene historien om hva de lærde på kontinentet visste om oss, hvordan de så på oss og hva de interesserte seg for her i nord. Fra midten av 1700-tallet – da norske karttegnere begynte å komme ordentlig på banen – forteller kartene om hva vi visste om oss selv. Historien om kartleggingen av Europas nordligste region starter på 1400-tallet. Konteksten må vi imidlertid tilbake til antikken for å finne.<span class="Apple-converted-space"> </span></p>2024-05-14T00:00:00+02:00Opphavsrett 2024 Benedicte Gamborg Brisåhttps://septentrio.uit.no/index.php/ottar/article/view/7503«Emellomm Grønllandt oc Rytzlandt»: Grønlands forhold til omverden på gamle kart2024-05-14T13:32:50+02:00Ian Peter Grohseian.p.grohse@uit.no<p>Alle som kaster et blikk på et moderne kart, vil skjønne at Grønland ligger langt unna Russland. For fem hundre år siden var ikke dette like opplagt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på en misoppfatning om Grønland som var utbredt på den tiden da de eldste kartene over nordområdene ble trykt.</p>2024-05-14T00:00:00+02:00Opphavsrett 2024 Ian Peter Grohsehttps://septentrio.uit.no/index.php/ottar/article/view/7504Vardøhus och Finnmark på tidigmoderna kartor2024-05-14T13:32:47+02:00Henning Hansenpoul.h.hansen@uit.no<p>Det nordnorska landskapet var länge föremål för omfattande mytbildning och fascination, vilket tog sig uttryck i mer eller mindre fantasifyllda skildringar i både text och bild. På de första tryckta kartorna över Skandinavien är Nordnorge över huvud taget inte igenkännbart. På ett tidigt stadium blev dock Vardøhus, följt av Finnmark, givna företeelser på kartor över de nordligaste områdena och de blev snabbt omistliga informationspunkter för tidens kartografer. Vardøhus och Finnmark kom i mångt och mycket att definiera de tidiga avbildningarna av landsdelen.<span class="Apple-converted-space"> </span></p>2024-05-14T00:00:00+02:00Opphavsrett 2024 Henning Hansenhttps://septentrio.uit.no/index.php/ottar/article/view/7505Kharybdis i Norskehavet: Avbildninger av Moskstraumen på kart fra 1500-talet 2024-05-14T13:32:45+02:00Simon Franzensimon.d.franzen@uit.no<p>Moskstraumen er et av de mest kjente naturfenomenene i Nord-Norge. Malstrømmen utenfor Lofoten har fascinert og inspirert vitenskap, kunst og litteratur i århundrer. På kart fra tidlig nytid fremstilles Moskstraumen på forskjellige måter, ofte med henvisning til den antikke myten om Kharybdis.<span class="Apple-converted-space"> </span></p>2024-05-14T00:00:00+02:00Opphavsrett 2024 Simon Franzenhttps://septentrio.uit.no/index.php/ottar/article/view/7506Nordnorske stedsnavn på 1500-tallets kart2024-05-14T13:32:42+02:00Per Pippin Aspaasper.pippin.aspaas@uit.no<p>Gamle kart er sjelden eller aldri ordløse. De fleste er fylt med navn – på steder, regioner og land. Kikker en på et nordområdekart som gikk i trykken for flere hundre år siden, skal det godt gjøres å ikke bli forundret: Hvorfor akkurat det stedet? Og hvorfor akkurat den stavemåten? Her er noen smakebiter på slike mysterier, og forsøk på å rede dem ut.<span class="Apple-converted-space"> </span></p>2024-05-14T00:00:00+02:00Opphavsrett 2024 Per Pippin Aspaashttps://septentrio.uit.no/index.php/ottar/article/view/7507Willem Barentsz’ polarekspedisjoner og kunsten å sette seg selv på kartet2024-05-14T13:32:23+02:00Andreas Kleinandreas.klein@uit.no<p>Gjennom sine polarekspedisjoner ble nederlenderen Willem Barentsz verdenskjent. Eventyrene han og mannskapet opplevde og landstrøkene de oppdaget ble avtrykt i flere reiseskildringer og kart. Denne artikkelen handler om hvilke strategiske grep ekspedisjonsdeltakerne og andre aktører brukte for å sette seg selv på kartet.</p>2024-05-14T00:00:00+02:00Opphavsrett 2024 Andreas Kleinhttps://septentrio.uit.no/index.php/ottar/article/view/7446Innledning2024-04-05T10:36:14+02:00Per Pippin Aspaasper.pippin.aspaas@uit.no<p>Innledning til Ottar Vol 70 Nr. 1–2 (2024): Gamledagers forestillingsverden om det nordlige: Nordområdekart fra perioden 1480–1750.</p>2024-05-14T00:00:00+02:00Opphavsrett 2024 Per Pippin Aspaas