Ottar

Allemannsrettens omstridte natur

Arvid Viken — Mon, 16 Sep 2024 00:00:00 +0200

Dette Ottar-heftet handler om naturbruk i lys av sedvaner, tradisjoner og nye trender som utfordrer allemannsretten, et prinsipp lovfestet i friluftsloven fra 1957. Loven gir alle tilgang til norsk utmark. Blant dagens utfordringer er at det i dag er langt flere brukere enn den gang loven ble vedtatt, og at ny teknologi og nye ferdselsmåter utgjør et press på natur og lokalsamfunn. Derfor er naturbruk til tider preget av friksjoner og motsetninger. Artiklene er skrevet innen et prosjekt som er kalt «Allemannsrettens omstridte natur», finansiert av Norges forskningsråd.

Med et nøkternt forhold til natur. Omtanke i naturkrisenes tid

Brynhild Granås — Mon, 16 Sep 2024 00:00:00 +0200

Plikten til å bruke allemannsretten «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet», omhandler også planter og dyr. Når denne artikkelen utforsker spørsmålet om hvordan vi egentlig bryr oss om natur i nord, er hverdagslivet utgangspunktet. Verdier folk tillegger flora og fauna, forteller om en omtanke som følger av et nært, men uromantisk forhold til natur. Det betyr likevel ikke at livet i den nordlige naturen er uten sine «magiske» øyeblikk.

Høsting til nytte og fest

Kirsti Pedersen Gurholt — Mon, 16 Sep 2024 00:00:00 +0200

Den første stortingsmeldingen om friluftsliv fra 1987 slår fast at mange fritidsaktiviteter har røtter i det gamle bondesamfunnet sin utnyttelse av naturen, og at dagens allemannsrett er forankret i eldgamle sedvaneretter. Den er også stadfestet i friluftsloven fra 1957. I 2011 ble loven supplert med en regel om høstingsrett. Artikkelen drøfter endringer i hva den frie høstingsrettens betyr.

Allemannsretten i lys av statlig annekteringspraksis i Sápmi

Jan Åge Riseth, Arvid Viken — Mon, 16 Sep 2024 00:00:00 +0200

Allemannsretten er høyt verdsatt i Norge. Men den faller inn i ei lang rekke av statlige annekteringer av Sápmi. Som konsekvens innskrenkes beiteområdene for reindrifta, og samisk kulturuttrykk svekkes. I artikkelen ser vi på allemannsretten i lys av tidligere annekteringspraksiser, og som en form for statlig appropriasjon.

Hvorfor er folk så sinte? Konflikter mellom allemannsrett og beiterett

Gaute Svensson — Mon, 16 Sep 2024 00:00:00 +0200

Allemannsretten har, ifølge organisasjoner som Norsk Friluftsliv, en sterk posisjon i befolkningen. Friluftsloven ble vedtatt allerede i 1957. Likevel påpekes det at retten er under press. Endringer i naturbruk, økt mobilitet og turisme er blant de faktorene som har skapt interessemotsetninger i norsk utmark i perioden etter at loven ble vedtatt blant annet innenfor landbruket.

Kontroverser og forvaltning – laksefiske, sauehold og hundekjøring i Nordreisa

Arvid Viken — Mon, 16 Sep 2024 00:00:00 +0200

Denne artikkelen peker på forskjeller i forvaltningen av natur og naturpraksiser i Reisadalen, Nord-Troms; laksefisket i Reisaelva og sauebeiting og hundekjøring i Kjellerskogen. Fisket er styrt av et elvelag, i Kjellerskogen gjelder friluftsloven som gir alle tilgang til området. Elveregimet er omstridt, men akseptert, mens man i Kjellerskogen har hatt en opprivende konflikt. Artikkelen peker på forskjeller med hensyn til institusjonalisering og legitimitet, som hovedårsak.

Småbruket – ein anakronisme i reiselivets tid

Bjørn Egil Flø — Mon, 16 Sep 2024 00:00:00 +0200

Det som skulle bli den nye kombinasjonsnæringa for småbøndene enda opp med å einast legge ein ny stein til børa åt dei same bøndene. Den politiske satsinga som kan oppsummerast med dåverande landbruksminister Sponheim sitt gjentekne mantra «ta heile gardens ressursar i bruk» innfridde ikkje løfta sine slik mange hadde vona. Derimot førte det til ei heilt ny forståing av kva utmarka er og kva den også skal vere.