Måleegenskaper ved den norske versjonen av Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®)

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.21337/0016

Emneord (Nøkkelord):

Livskvalitet, Barn i førskolealder, Barn i skolealder, Ungdom

Sammendrag

Beskrivelse: Ulrike Ravens-Sieberer og Monika Bullinger står bak denne testen som kom ut på tysk i 2000, og som måler livskvalitet. Sølvi Helseth og Thomas Jozefiak står bak den norske oversettelsen, med publisering i 2004. Oversettelsen ble gjennomført etter internasjonale retningslinjer og godkjent av originalforfatterne. Målgruppen er barn i førskole- og skolealder, samt ungdom. KINDL® foreligger i fire versjoner tilpasset alder og informant (barneversjonen for 8-12 år, ungdomsversjonen for 13-16 år og foreldreversjonen for h.h.v. 4-7 år og 8-16 år). Foreldreversjonen for barn 4-7 år omfatter 12 spørsmål der kun en totalskår kan beregnes. For foreldreversjonen 8-16 år og barne- og ungdomsversjonene har instrumentet seks delskalaer med fire items i hvert domene (Skole, Familie, Venner, Fysisk velvære («well-being»), Psykisk velvære («well-being») og Selvverdi («Self-esteem»). For hver subskala (domene) beregnes det en sumskår. På grunnlag av alle 24 items kan en Total livskvalitetsskåre beregnes, der 100 betyr optimal livskvalitet. KINDL® fylles ut på mindre enn 30 minutter. Testen kan skåres manuelt, som krever forholdsmessig lang tid. En SPSS syntaksfil som kan fås av Jozefiak gjør skåringen noe lettere, men forutsetter tilgang til og kunnskap om programmet. For tolkning av skårer kreves det testspesifikk opplæring samt minst 3-årig høyskole-utdanning innen helse- og sosialfag.

Litteratursøk: Vårt systematiske litteratursøk søket resulterte i 6 publikasjoner hvor KINDL® var brukt på norske utvalg. I tillegg ble én studie publisert etter at søket var gjennomført. Tre av de 7 publikasjoner var alle basert på det samme ikke-representative («convenient») utvalg av skolelever fra tre 9. klasser i Oslo, men alle tre oppga ulike psykometriske data. To studier var basert på representative data fra den generelle populasjonen og to fra kliniske populasjoner med et kasus-kontroll design. Vi fant ingen dokumentasjon om foreldreversjonen for barn 4-7 år.

Psykometri: Vi fant kun én representativ studie fra et stort utvalg av skoleelever i alderen 8-16 fra den generelle populasjon i ett fylke. Normgrunnlaget er derfor begrenset på nasjonalt plan. God reliabilitet for hovedskalaene av selv- og foreldrerapport. Tilfredsstillende for de fleste subskalaene, men ikke tilfredsstillende for noen subskaler i de yngste aldersgrupper (10-11 åringer). God test-retest reliabilitet (0,70 for Psykisk velvære til 0,87 Familie), untatt for ”Fysisk velvære”. Lovende endringssensitivitet. Med hensyn til begrepsvaliditet er den originale seksfaktorstrukturen i den tyske utgaven ikke entydig etablert for den norske KINDL®. Lovende kriterievaliditet.

Konklusjon: KINDL® representerer et lovende livskvalitetsinstrument for barn og ungdom i Norge. Hvor opplysningene skal inngå i et beslutningsgrunnlag i vanlig klinisk bruk, anbefales det å bruke totalskalaene i både foreldre, barne- og ungdomsversjonene (8-16 år) istedenfor subskalaene. Utenfor regionen Midt-Norge er også normgrunnlaget ennå for begrenset til å kunne fungere som en sikker referansestandard. Bruken av foreldreversjonen 4-7 år anbefales per tidspunkt ikke.

Referanser

Bradley Eilertsen, M. E., Jozefiak, T., Rannestad, T., Indredavik, M. S. & Vik, T. (2011). Quality of life in children and adolescents surviving cancer. European Journal of Oncology Nursing. https://doi.org/10.1016/j.ejon.2011.08.001.

Christopherson, K. A., Helseth, S., & Lund, T. (2008). A generalizability study of the Norwegian version of KINDL® in a sample of healthy adolescents. Quality of Life Research, 17, 87-93. https://doi.org/10.1007/s11136-007-9289-y

European Federation of Pscyhologist Association (EFPA). (2008). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers (3.42 ed.): EFPA.

Helseth, S. & Lund, T. (2005). Assessing health-related quality of life in adolescents: Some psychometric properties of the first Norwegian version of KINDL. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 19, Jun-109. https://doi.org/10.1111/j.1471-6712.2005.00326.x

Helseth, S., Lund, T., & Christophersen, K.-A. (2006). Health-related quality of life in a Norwegian sample of healthy adolescents: Some psychometric properties of CHQ-CF87-N in relation to KINDL-N. Journal of Adolescent Health, 38, Apr-425. https://doi.org/10.1016/j.jadohealth.2004.11.136

Helseth, S & Jozefiak, T (2004) Den norske versjonen av KINDL® http://www.kindl.org

Jozefiak, T., Larsson, B., & Wichstrøm, L. (2009). Changes in quality of life among Norwegian school children: A six-month follow-up study. Health and Quality of Life Outcomes, 7, 7. https://doi.org/10.1186/1477-7525-7-7

Jozefiak, T., Larsson, B., Wichstrøm, L., Mattejat, F., & Ravens-Sieberer, U. (2008). Quality of Life as reported by school children and their parents: A cross-sectional survey. Health and Quality of Life Outcomes, 6, 6. https://doi.org/10.1186/1477-7525-6-34

Landgraf, J.M., Abetz, L., Ware, J.E. Child Health Questionnaire (CHQ), a user’s manual. Boston, MA: Health Act, 1999.

Mattejat, F., Remschmidt, H. Das Inventar zur Erfassung der Lebensqualität bei Kindern und Jugendlichen (ILK). Bern: Hans Huber Verlag, 2006.

Ravens-Sieberer, U., Bullinger, M. KINDL® Questionnaire for measuring health-related quality of life in children and adoilescents –Revised version 2000. http://www.kindl.org

Steinsbekk, S., Jozefiak, T., Ødegård, R., Wichstrøm L (2009). Impaired parent-reported quality of life in treatment-seeking children with obesity is mediated by high levels of psychopathology. Quality of Life Research, 18, 1159-1167. https://doi.org/10.1007/s11136-009-9535-6

Nedlastinger

Ytterligere filer

Publisert

2012-11-16

Hvordan referere

Jozefiak, T., & Reinfjell, T. (2012). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®). PsykTestBarn, 2(2), 1–9. https://doi.org/10.21337/0016

Utgave

Seksjon

Kunnskapsoppsummeringer