TY - JOUR AU - Reimers, Eigil AU - Colman, Jonathan E. PY - 2009/01/28 Y2 - 2024/03/29 TI - Reindeer and caribou (Rangifer tarandus) response towards human activities JF - Rangifer JA - Ran VL - 26 IS - 2 SE - Articles DO - 10.7557/2.26.2.188 UR - https://septentrio.uit.no/index.php/rangifer/article/view/188 SP - 55-71 AB - <p>We address the question of how human activities and infrastructure influence reindeer/caribou&rsquo;s (<em>Rangifer tarandus</em>) behaviour and habitat use and review studies based on current methodologies. Anthropogenic activities have a direct affect on <em>Rangifer</em> behaviour through the senses hearing, sight and smell, and all of these are important tools for behavioural risk assessment. Short term indirect responses, such as habituation, sensitisation, avoidance, and displacement, develop through neutral, positive or negative associations towards stimulus in terms of <em>Rangifer</em>&rsquo;s ability to experience, learn, and remember. Long term behavioural responses develop through interaction with predators and, for reindeer, also domestication. A survey of the literature dealing with behavioural studies reveals that although <em>Rangifer</em> in most cases retreat from anthropogenic activities, comfort distances (i.e. distances beyond which animal behaviour or activity are not influenced) are relatively short. In most cases, energetic implications appear moderate and small compared to other natural, biotic influences such as disturbance (and death) caused by insect and/or predator harassment. Unless obstructing access, physical constructions of various kinds apparently have limited effects on <em>Rangifer</em> behaviour or habitat use. On the other hand, constructions that do obstruct or limit access and recreational or other motorized and non-motorized activities appear to have stronger impacts on avoidance and redistribution of <em>Rangifer</em>. Behavioural effects that might decrease survival and reproduction include retreat from favourable habitat near disturbance sources and reduction of time spent feeding with resulting energy depletion over time. <em>Rangifer</em> habitat use, habitat avoidance, and feeding preferences are governed by a complexity of natural interacting factors. Domestication, habituation and sensitisation are essential in shaping <em>Rangifer</em>&rsquo;s adaptability, and should be included in future studies on reindeer and caribou responses towards various anthropogenic activities. Although cumulative effects from human activities are likely, it remains difficult to separate these from natural variations in <em>Rangifer</em> habitat use and demography. Habitat avoidance towards various human infrastructures and activities is reported, but most studies reporting relatively far (4-25 km) avoidance distances relied on measurements of range properties and animal distribution recorded on 1-2 days annually in winter to induce a potential response from the animals and lack important environmental variables and/or alternative hypothesises. This methodology should be improved in order to enable identification of correlation versus causation. Studies relying on animal behaviour measurements can more correctly identify and test responses to various stimuli while also controlling for degree of domestication and other various environmental variables, but only in a limited time and spatial scale. Furthermore, such studies may not necessarily capture potential population consequences from disturbances. Thus, there are important weaknesses in the two leading methodologies (measuring animal behaviour and indirectly mapping regional/population movements and habitat use through measurements of range properties). To best study <em>Rangifer</em>&rsquo;s responses towards anthropogenic infrastructure and activities, we propose that the two methodologies be combined and supplied with modern GPS/telemetry.</p><p>Abstract in Norwegian / Sammendrag:</p><p>Rein og caribous reaksjon p&aring; forskjellige menneskelige aktiviteter og installasjoner Vi adresserer sp&oslash;rsm&aring;let om hvordan menneskelig aktivitet og infrastruktur p&aring;virker rein/caribous (<em>Rangifer tarandus</em>) atferd og omr&aring;debruk og gjennomg&aring;r publiserte arbeider basert p&aring; aktuelle metoder. Antropogene aktiviteter har direkte effekt p&aring; reinens atferd via h&oslash;rsel, syn og lukt; alle er viktige for deres risikovurdering. Kortsiktige indirekte reaksjonsm&oslash;nstre, slik som habituering, sensitivisering, unnvikelse og fortrengning utvikles gjennom n&oslash;ytrale, positive eller negative opplevelser av stimuli i henhold til erfaring, l&aelig;ring og hukommelse. Utviklingen av permanente atferdsm&oslash;nstre skjer ved samvirke med predatorer og for reinens del, ogs&aring; ved domestisering. En litteraturoversikt om atferdsstudier viser at selv om <em>Rangifer</em> i de fleste tilfeller unnviker antropogene virksomheter, s&aring; er de avstander dyrene velger &aring; ha mellom seg og infrastruktur uten at normalatferden endres, relativt korte. De energimessige implikasjonene er ogs&aring; beskjedne sammenlignet med virkningen av naturlige stressfaktorer s&aring; som forstyrrelser (og d&oslash;d) for&aring;rsaket av insekter og predatorer. Fysiske installasjoner av ulik art har ogs&aring; begrenset effekt med mindre de fysisk hindrer <em>Rangifer</em>s omr&aring;debruk. P&aring; den annen side vil fysiske installasjoner, som hindrer eller begrenser bruken av omr&aring;der, og trafikk, b&aring;de fottrafikk og trafikk med motorkj&oslash;ret&oslash;y, kunne ha sterkere virkning p&aring; unnvikelsesatferd og omr&aring;debruk. Atferdsmessige effekter som kan redusere overlevelse og reproduksjon omfatter unnvikelse fra beiteomr&aring;der n&aelig;r forstyrrelseskilder. For <em>Rangifer</em> er det negative resultatet av dette &oslash;ket aktivitet, redusert beitetid og nedbygging av energireserver. <em>Rangifer</em>s omr&aring;debruk, unnvikelsesatferd og n&aelig;ringspreferanser bestemmes ut fra et kompleks av naturlige og gjensidig p&aring;virkende faktorer. Domestisering, habituering og sensitivisering som er sentrale begrep i utformningen av <em>Rangifer</em>s tilpasningsevne, b&oslash;r inkluderes i fremtidige studier av rein og caribous reaksjon p&aring; antropogene aktiviteter. Selv om en kumulativ atferdseffekt av menneskelige aktiviteter er mulig, er det vanskelig &aring; skille slike fra naturlige variasjoner som f&oslash;lge av variasjoner i omr&aring;debruk og bestandsdynamiske forhold. Habitatunnvikelse som f&oslash;lge av menneskelig p&aring;virkning er rapportert. De fleste studiene som rapporterer relativt lange unnvikelsesavstander (4-25 km) er imidlertid basert p&aring; m&aring;linger av beiteslitasje og lokalisering av dyr registrert i l&oslash;pet av 1-2 dager &aring;rlig i l&oslash;pet av vinteren og mangler viktige milj&oslash;parametere og/eller alternative hypoteser. Denne metoden b&oslash;r forbedres for &aring; kunne skille mellom korrelasjon og kausalitet. M&aring;linger av atferd gj&oslash;r mulig en mer korrekt testing av <em>Rangifer</em>s reaksjon p&aring; ulike antropogene stimuli samtidig som man kontrollerer for graden av domestisering og forskjellige milj&oslash;faktorer. Atferdsstudiene avgrenses imidlertid i b&aring;de tid og rom og vil vanligvis ikke fange opp eventuelle bestandsdynamiske konsekvenser av forstyrrelser. Det hefter f&oslash;lgelig svakheter ved begge de to dominerende metodene som i dag anvendes; m&aring;ling av atferd og bestandsfordeling og indirekte kartlegging av omr&aring;debruk ved m&aring;ling av beiteslitasje. For &aring; oppn&aring; en bedre studiedesign for m&aring;ling av <em>Rangifer</em>s reaksjon p&aring; antropogen infrastruktur og tilknyttede aktiviteter foresl&aring;r vi at de to metodene kombineres og suppleres med GPS/telemetri teknologi.</p> ER -