Medeltidsgården på Stauran: Arkeologisk undersökning i Tjeldsund kommune, Troms

Mikael Cerbing

doi:10.7557/t69w1462

Forfattere

Mikael Cerbing UiT Norges arktiske universitet

DOI:

https://doi.org/10.7557/t69w1462

Emneord (Nøkkelord):

arkeologi, arkeologisk utgraving, dyrebein, gårdsbosetning, hus, middelalder, Tjeldsund

Sammendrag

Stauran är en sedan länge känd gårdslokalitet placerad på fastlandet i Tjeldsund kommune, i nordöstra delen av Tjeldsundet. Lokaliteten undersöktes delvis i 1988–1989, kontrollregistrerades i 2015 och dess sista del undersöktes så i 2023 av Norges Arktiske universitetsmuseum. Undersökningarna visar på att en gårdsbosättning etablerats på Stauran troligen någon gång runt år 1000 evt. Lokaliteten består av ett flertal hus som troligen har varit i bruk under olika perioder. I nedkanten av gården så undersöktes i 2023 också ett större avfallslager. En större mängd fynd samlades in, varav många har kunnat dateras förhållandevis noggrant. Likaså samlades en större mängd ben in, av vilka ett flertal har osteologiskt analyserats. Stauran tycks så ha övergivits någon gång i slutet av 1200-talet och blev aldrig återetablerad som gård.

Forfatterbiografi

Mikael Cerbing, UiT Norges arktiske universitet

Norges arktiske universitetsmuseum

Referanser

Arntzen, J. & Sommerseth, I. (2010) Den første gården i Nord-Norge. Jordbruksbosetting fra bronsealder til jernalder på Kveøy. Tromura Nr 39. Tromsø museum.

Arntzen, J. & Farstadvoll, S. (in prep) Arkeologiske undersøkelser av langhus ved Store Skånland. Arkeologisk utgravningsrapport, AHR, UiT Norges arktiske universitet.

Behre, K-E. (2008) ”Collected seeds and fruits from herbs as prehistoric food” i Vegetation history and archeobotany, Vol 17. Springer. https://doi.org/10.1007/s00334-007-0106-x

Benedictow, O.J. (2024) 1349. Svartedauden katastrofe og tideverv. Historien om 1300-tallet og pestepidemien som endret Norge for alltid. Bonnier Norsk forlag, Oslo.

Benonisen, V. (2021) Evenskjer «strandside» del 3. Registreringsrapport, kulturseksjonen. Troms og Finnmark fylkeskommune.

Bertelsen, R. (1979) “Farm mounds in North Norway, a review of recent research” i Norwegian archaeological review, 12:1. Oslo. https://doi.org/10.1080/00293652.1979.9965313

Bertelsen, R. (1985) Lofoten og Vesterålens historie. Fra den eldste tid til ca. 1500 e.Kr. Kommunene i Lofoten og Vesterålen.

Bertelsen, R. (2019) “Om tilkomsten av boplasshauger fra jernalder og mellomalder. Et essay om forskningshistorie og endring i fortolkning av en karakteristisk kulturminnetype i det nordlige kystlandskapet“ i Berge, R. & Henriksen, M. (red) Arkeologi og kulturhistorie fra norskekysten til Østersjøen. Festskrift til professor Birgitta Berglund. VITARC 11, Trondheim.

Bertelsen, R. (2001) “Medieval civilization in arctic earthen houses” i Brandt, J.R. & Karlsson, L. (red) From huts to houses. Transformation of ancient societies. Proceedings of an international seminar organizes by the Norwegian and Swedish institute in Rome. 21-21 September 1997. Skrifter utgivna av Svenska institutet i Rom. No 4. LVI. Stockholm.

Bertelsen, R. & Mook, R. (2007) “The possible advantages of living in turf houses on settlement mounds“ i Acta Borelia, 24:1. Routledge. https://doi.org/10.1080/08003830701321580

Bratrein, H.D. (2018) Høvding, Jarl, Konge. Nord-Norges politiske historie i vikingtid. Ei annerledes fortelling. Stamsund

Cerbing, M. (2025a) “Steinsland 2. Et båtnaust fra middelalderen.“ i Oppvang, J., Bruun, I.M. & Kjellman, E. (red) 2025. Arkeologi langs Hålogalandsvegen. Samlede resultat fra de arkeologiske undersøkelsene langs Hålogalandsvegen 2020-2022. Tromura, UIT – Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Cerbing, M. (2025b) Gårdshögen på Reinsnes. Korrektion av skada på kulturminne ID 175669, Sortland. Tromura, Tromura, UIT – Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. https://doi.org/10.7557/trm.8399

Cerbing, M. (2025c) “Haukebø 1. To kullgroper fra middelalderen“ i Oppvang, J., Bruun, I.M. & Kjellman, E. (red) 2025. Arkeologi langs Hålogalandsvegen. Samlede resultat fra de arkeologiske undersøkelsene langs Hålogalandsvegen 2020-2022. Tromura, UIT – Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Cerbing, M. (2026) Tofta i Tjeldsundet. Övervakning av grävning på boplatsområde ifrån medeltid. Tromura, UIT – Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. https://doi.org/10.7557/rjw0r581

Clark, D. & Heald, A. (2002) “Beyond typology: combs, economics, symbolism and regional identity in late norse Scotland“ i Norwegian archaeological review. Vol. 35, no 2. Taylor & Francis group. https://doi.org/10.1080/002936502762389710

Flodin, L. (1989) Kammakeri i Trondheim ca 1000–1600. En kvantitativ studie av horn- och benmaterialet på folkebibliotekets tomt, i Trondheim. Meddelelser nr 14. Riksantikvaren.

Green, M.J. (1999) “Back to the future. Resonances of the past in myth and material culture“ i Gazin-Schwartz, A. & Holtorf, C.J. (red) Archaeology and folklore. Theoretical archaeological group. Routledge, London.

Helberg, B.H. (1993) Fiskeriteknologi som uttrykk for sosial tilhørighet. En studie av nordnorsk fiske i perioden 400-1700 e.Kr. Opublicerad magistergrad, Universitetet i Tromsø. Tromsø.

Henriksen, J.E. m.fl. (in prepp) Et middelalder-fiskevær på Sløyken i Andenes. Arkeologiske undersøkelser for «The Whale». Tromura, Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Hole, J. & Mikalsen, R.J.A. (red) (2016) Hålogalandsvegen 2015 og 2016. Arkeologiske registreringer i Kvæfjord, Harstad og Skånland kommune feltsesongen 2015 og 2016. Troms fylkeskommune.

Jensen, O.W. (2002) Forntid i historien. En arkeologihistorisk studie av synen på forntid och forntida lämningar, från medeltiden till och med förupplysningen. Göteborgs universitet, Göteborg.

Kjørstad, E. (2020) What did the Vikings really eat? Digital artikel i Science Norway publicerad 7 juli 2020. Läst 26 januari 2026. Tillgänglig ifrån What did the Vikings really eat?

Komber, J. (2000) “Noen aspekter på vikingtidens arkitektur“ i Frá haug ok heiðni. 2000, vol 3. Stavanger.

Kvalheim, A.S. (2025a) Undersøkning av gardshaug på Vassvik i Hadsel. Tromura, Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. https://doi.org/10.7557/trm.8354

Kvalheim, A.S. (2025b) Høgtofta. Ein gardshaug i Bø i Vesterålen. Tromura, Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. https://doi.org/10.7557/trm.8429

Kårstad, E. (1994) ”Ødegårder og oppgangstid i Trondenes. Bosetningen i bygdene opp mot Malangen i seinmiddelalderen” i Samfunn og stat i Norge i middelalderen, universitetsforlaget.

Lysaker, T. (1958) Trondenes bygdebok. Trondenes sogns historie. Vol 4. Trondenes bygdeboknemnd.

Lysaker, T. (1978) Trondenes bygdebok. Gårdshistorie for Skånland Herred. Trondenes bygdeboknemnd.

Magnus, O. (1982 (1555)). Historia om de nordiska folken. Institutet för folklivsforskning vid Nordiska museet & Stockholms universitet.

Martens, V.V. (2016) “North Norwegian farm mounds – economic resources and landscape conditions” i Klápštĕ, J. (red) Agrarian technology in the medieval landscape. Ruralia X. https://doi.org/10.1484/M.RURALIA-EB.5.110463

Melsæther, S.G. (red). (2016) Hålogalandsvegen 2015 og 2016. Rapport fra de arkeologiske undersøkelser. Nordlands fylkeskommune.

Mikalsen, R.J.A. (2008) Byggeskikken i middelalderens Nord-Norge. Frå bruk av torv, jord, og stein som byggemateriale til trehuset. Opublicerad mastergradsoppgave, Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Munch, G.S. (1966) ”Gårdshauger i Nord-Norge”. I Viking, Bind XXX, Norsk arkeologisk selskap. Oslo.

Niemi, A.R. & Lind, K. (2023) Prosjektplan, Stauran. Gbnr 13/1 mfl Tjeldsund kommune, Troms og Finnmark. Id 18939 gårdshaug. Norges arktiske universitetsmuseum – UiT Norges arktiske universitet.

Oppvang, J., Bruun, I.M. & Kjellman, E. (red) (2025) Arkeologi langs Hålogalandsvegen. Samlede resultat fra de arkeologiske undersøkelsene langs Hålogalandsvegen 2020-2022. Tromura, UIT – Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. https://doi.org/10.7557/9vtmrb52

Perdikaris, S. (1999) “From chiefly provisioning to commercial fishery: Long-term economic change in Arctic Norway” i World archaeology 30:3. Arctic archaeology. Taylor & Francis/Routledge. https://doi.org/10.1080/00438243.1999.9980419

Romundset, A. (2022) Rapport fra NGUs arbeid med strandforskyvning ved Tjeldsundet 2021-2022. Norges geologiske undersøkelser.

Rygh, O. (1911) Norske gaardsnavne. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Kristiania.

Simonsen, P. (1954) “Middelalderens og renessansens kulturminner i Nordland” i Fiskaa, H.M. & Myckland, H.F. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker. A/S Norsk Faglitteratur. Oslo.

Simonsen, P. (1980) Fiskerbonden i Nord-Troms 1300-1700. Belyst ved tuftegravinger. Universitetet i Tromsø/NAVF.

Stensköld, E. (2021) “Flying daggers, horse whisperers and a midwinter sacrifice. Creating a past during the Viking age and early middle ages“ i Current Swedish archaeology, vol 14. https://doi.org/10.37718/CSA.2006.10

Storli, I. (2006) Hålogaland for rikssamlingen. Politiske prosesser i perioden 200-900 e. Kr. Oslo.

Storli, I. (2018) Ottars verden. En reiseberetning frå 800-tallet. Stamsund.

Svensson, O. (2015) Nämnda ting men glömda: Ortnamn, landskap och rättsutövning. Linnéuniversitetet, Växjö.

Terkelsen, S.G. & Oppvang, J. (2025) “Årbogen 1. En teltring fra eldre steinalder“ i Oppvang, J., Bruun, I.M. & Kjellman, E. (red) Arkeologi langs Hålogalandsvegen. Samlede resultat fra de arkeologiske undersøkelsene langs Hålogalandsvegen 2020-2022. Tromura, UIT – Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Unger, C.R. & Huitfeldt, H.J. (red) (1864) Diplomatarium Norvegicum. Christiania.

Urbańczyk, P. (1988) Excavations at Stauran, Skånland, Troms. Report for 1988. Opublicerad utgrävningsrapport, Tromsø Museum.

Urbańczyk, P. (1989) Excavations at Stauran, Skanland, Troms. II Report. Opublicerad utgrävningsrapport, Tromsø Museum.

Urbańczyk, P. (1991) “Excavations at Stauran, Skånland, Troms 1988 and 1989” i TROMURA (19), s 117-155. Tromsø

Urbańczyk, P. (2002) “Stauran: a farm in the landscape” i TROMURA (35), Tromsø, Tromsø museum, Universitetsmuseet.

Viklund, K. (1998) Cereals, weeds and crop processing in iron age Sweden. Methodological and interpretive aspects of archaeobotanical evidence. Archaeology and environment 14. University of Umeå.

Wessman, A., (2009) “Reclaiming the past: Using old artefacts as a means of remembering” i Sne, A. & Vasks, A., Interarchaeologia, 3: Memory, society and material culture. Riga.

Whitehead, R. (2003) Buckles. 1250-1800. Greenlight publishing, Witham.

Wickler, S. (2016) “The centrality of small islands in arctic Norway from the Viking age to recent historical period” i The journal of island and coastal archaeology. London. https://doi.org/10.1080/15564894.2015.1134728

Wickler, S. (2024) “Baksteheller og kvernsteiner. Steinbruk og matkultur I middelalderen“ i Jørgensen, R., Skandfer, M. & Storli, I. (red) Fragmenter av Nord-Norges fortid. Orkana akademisk, Stamsund. https://doi.org/10.33673/OOA20241/13

Zoëga, G., Sigurðardóttir, S. & Zoëga, B. (2023) ”Turf buildings in Iceland – Past, present, and future” i Open archaeology, 2023. De Gruyter. https://doi.org/10.1515/opar-2022-0345