Tromura

En fangstgrop ved E8 Mostad i Tromsø k.

2024-07-22T13:56:47+02:00

I 2021 ble den den nordligste fangsgropa på fangsgropfeltet id 269966 på Mostad, ved nordlig utløp av Lavangsdalen i Tromsø kommune, undersøkt gjennom arkeologisk utgravning. Undersøkelsen skjedde i forbindelse med reguleringsplan for E8 Sørbotn-Laukslett, vestre trase. Fangsgropfeltet består av 10 større og 14 mindre groper, der flertallet ligger nokså samlet på et mo-platå. Den undersøkte gropa var rund med diameter ca 3,5 meter, og hadde antydninger til en lav voll rundt deler av omkretsen. Nedgravningen kan estimeres til å ha vært ca. 1,4 meter dyp. Gropa kan ha blitt anlagt ved å utnytte forsenkningen i en naturlig dødisgrop. Det ble ikke påvist spor etter spesifikke konstrukskjonselementer, og det ble heller ikke påtruffet datertbart materiale.

Overvåking av graving i St. Olavs gate, Harstad kommune

2024-04-17T15:22:05+02:00

Arkeologisk overvåking i St, Olavs gate, Harstad k. høsten 2022 resulterte i to dokumenterte anlegg og kulturlag i grøftekant/profil, alle datert yngre jernalder. Anleggene er tolket som henholdsvis ildsted/kokegrop, og en sikker kokegrop. Kulturlaget er et mulig dyrkingslag eller fossil åker. I det øvrige av tiltaksområdet under veibanen som skulle overvåkes, var kulturlagene fjernet eller sterkt forstyrret av moderne inngrep.

Resultatene er sammenstilt med resultater fra tidligere overvåkingsprosjekter; et tidligere samme år (2022), i 2005 og i 2000. Til sammen foreligger det ni dateringer til jernalder fra forskjellige kontekster. En samlet analyse konkluderer med at anlegg og kulturlag fremkommet i dette prosjektet, overvåkingen tidligere samme år og i 2000 har romlig sammenheng, og trolig også sammenheng i funksjoner. Data fra overvåkningene typer på at området har fremstått som en «åkerholme» som kan ha tiltrukket seg aktiviteter som matlaging og produksjon e.l. Kulturlag fra jernalder som tyder på fast bosetting, for eksempel et tunområde, ble påvist og dokumentert i 2005 ca, 50 m NØ for den foreslåtte «åkerholmen».

Mest sannsynlig har overvåkingsprosjektene dokumentert spor av gårdsdrift i Id. 59383-1 datert hele yngre jernalder, og kanskje også tilbake folkevandringstid (1 datering). Disse resultatene, sett i sammenheng med en gruppe løsfunn fra merovingertid gjort innenfor et lite område i nærheten, tyder på at det eksisterte et gravfelt knyttet til en eller flere gårder i området. Verken i dette, eller andre overvåkingsprosjekt er mellomalderens kulturlag funnet bevart. Disse er fjernet av moderen inngrep, men kontinuitet i gårdsbosetting på stedet gjennom mellomalderen er overveiende sannsynlig.

Bosetning og aktivitetsspor ved helleristningsfeltene i Hjemmeluft

2024-11-28T14:18:10+01:00

Forut for arbeid på Nilsenhuset ble det gjort arkeologisk utgravning av et mindre areal langs husveggen, sentralt på bosetnings- og aktivitetsflaten id 48029-1. Lokaliteten ligger midt i verdensarvområdet for bergkunst i Hjemmeluft/Jiepmaluokta i Alta. Størstedelen av det undersøkte arealet var forstyrret av nyere tids aktivitet, men mot sør kom det frem et intakt lag av varmepåvirket sand og grus med mye skjørbrent stein. Det ble gjort funn av 310 gjenstander i harde krystallinske bergarter og skifer. Funnene ble gjort både i det forstyrrede område og i det varmepåvirkede laget. Tre prøver fra det intakte laget ga dateringer til perioden 4000-3100 f.Kr. To prøver fra det forstyrrede området ga nyere tids dateringer. Det ble ikke påvist noen strukturer, men det varmepåvirkede laget indikerer intensiv bruk og at området sør for huset har potensiale for strukturer og større tidsdyp.

Stuorravuonna/Karlebotn Sikringsundersøkelse av id. 7542, 17363, og 46956

2024-07-17T11:38:25+02:00

Sikringsprosjekt i forbindelse med vannledning som ble gravd gjennom tre lokaliteter i Karlebotn, Nesseby k. Universitetsmuseet inspiserte grøftekantene og samlet inn funn. I utvalgte områder ble det renset opp profiler. Det ble samlet inn både funn og prøver til datering. Det ble i løpet av arbeidet også oppdaget to nye lokaliteter, som ikke var tidligere registrert.

På Boinis ble det påvist en tuft som ble snittet av grøfta. Den gav dateringer til perioden 2570-2235 f.Kr. Dette sammenfaller med tidligere registreringer, løsfunn og eldre opplysninger om boplassen. Funn flere steder i grøfta gir grunn til å tro at det er flere tufter bevart på de to terrassene 18 og 21 moh.

Ved Nordli gikk grøfta i utkanten av lokaliteten. Det ble renset opp to store profiler, hvorav en gav en datering til 5209-4995 f.Kr. Det ble gjort funn av ett skår kamkeramikk og en tverrspiss. Lokaliteten er gravd ut i flere omganger fra tidligere, og funnene fra 2023 viser stor likhet både i materiale og dateringer med det som tidligere er funnet.

Ovenfor Gropbakkeengen ligger høyest av lokalitetene, her ble det samlet inn funn på overflater inntil grøfta, og i kantene. En mulig tangespiss og mikrostikkel dateres til tidlig mesolitikum, i likhet med tidligere registrering av boplassen. Det ble ikke observert kulturlag eller strukturer.

Videre sørover i grøfta ble det påvist to nye lokaliteter med bakgrunn i funn langs grøftekanten. Ovenfor Gropbakkengen II ligger lengst sør av de to, her ble det samlet inn en mikroflekkekjerne, en lansettmikrolitt og flekkemateriale. Kjernen kobles til trykkteknikk
østfra og materialet dateres til mellom mesolitikum. Ovenfor Karlebotn III ble oppdaget ved gjenlegging av grøfta og materialet ble samlet inn av Finnmark Fylkeskommune (tidligere TFFK).

Overvåking av graving i gårdshaugen på Harstadgården, Harstad k.

2024-02-07T10:57:49+01:00

I løpet av perioden 30.5 – 17.06.2022 ble det gjennomført arkeologisk overvåking av graving til nytt vann- og avløpsanlegg, kabeltraseer m.m i et 80 m langt sammenhengende strekk gjennom gateløpene Erikstads gate – Harstadgårdsveien i Harstad sentrum. To partier av intakte kulturlag ble dokumentert som profil 1 (Harstadgårdsveien) og profil 2 (Erikstads gate). En datering fra bunnlag i profil 1, tolket som sannsynlig dyrkingslag, ble datert til merovingertid (672-774 AD). To prøver fra profil 2 ble datert til henholdsvis 1515-1640 AD og 1473-1625 AD.

Datering til yngre jernalder kan sammenholdes med dateringsresultater fra tidligere overvåkingsprosjekter og løsfunn i nærheten av gårdshaugen. Samlet er indikasjonene på utstrakt aktivitet i jernalder i gårdshaugens eldre faser sterke.

Svært mye av undergrunnen var sterkt omrotet av moderne inngrep i bakken, og ser ut til å ha rammet de delene av gårdshaugen som ble dannet i mellomalderen og senere særlig hardt. Lignende observasjoner er gjort i tidligere overvåkingsprosjekter. To dateringer fra profil 2 er samtidige med historisk belagt bosetting på stedet, og kulturlag med samme datering er påvist i et tidligere overvåkingsprosjekt. Ingen eldre faser ble påvist i disse områdene, og en mulig årsak til dette kan være at bosetting i tidlig nytid og senere ekspanderte utover kjernen i gårdshaugens bosetting i mellomalder og jernalder.