Ungsinn.Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
https://doi.org/10.7557/v2acf581

Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Tuning in to kids (TIK) - foreldreveiledningsprogram (1. utg)

Merete Aasheim
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet
https://orcid.org/0000-0001-5916-9642

Ragnhild Bjørknes
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU) Vest, Norce.
https://orcid.org/0000-0001-5253-4539

Innledning

Bakgrunn

Emosjonssosialisering er knyttet til regulering av atferd og tanker. Dette kan videre relateres til begrepet selvregulering, som er menneskets evne til å monitorere og modulere tenkning, følelser og atferd for å oppnå- og/eller tilpasse seg sosiale krav i aktuelle situasjoner (Berger, 2011). Emosjonssosialisering er derfor nært forbundet med evnen til å regulere egne følelser og emosjonsreguleringsvansker på tvers av ulike psykiske plager og lidelser (Clarkin mfl., 2015). Forekomsttall for psykiske vansker for norske ungdommer viser at henholdsvis 9 % av gutter og 25 % av jenter rapporterer et høyt nivå av psykiske helseplager (Bakken, 2021). Forekomsttall for psykiske lidelser blant norske barn under 12 år viser at inntil 7 % av barn i førskole- og tidlig skolealder møter kriteriene for en psykisk lidelse. Dette inkludert både internaliserende og eksternaliserende vansker (Heiervang mfl., 2007; Wichstrøm mfl., 2012). Økningen av psykiske helseplager blant unge i Norge har vært jevn og kontinuerlig siden tidlig 1990-tallet og frem til i dag. Dette gjelder spesielt for barn eldre enn 13 år og jenter, og er relatert til internaliserende vansker som angst og depresjon (Potrebny mfl., 2025).

Ifølge forskning kan manglende utvikling av følelsesmessig kompetanse føre til en rekke negative utfall. Studier viser at negativ emosjonalitet og vanskeligheter med å regulere følelser oppstår før atferdsproblemer, og er en indikatorer på at barn er i risikosonen for senere utviklingsproblemer (Sanson mfl., 1993; Schuberth mfl., 2019; Viana mfl., 2020). Vansker med å regulere og forstå følelser setter barn i større risiko for å utvise opposisjonell og aggressiv atferd (Cicchetti mfl., 1995; Cole mfl., 2004; Frick mfl., 2014), ofte fordi de misforstår andres følelser og derfor er mer tilbøyelige til å tolke andres intensjoner som aggressive (Coie og Dodge, 1998; Lemerise og Arsenio, 2000; Wells mfl., 2020). Manglende forståelse av triste følelser, og vansker med å regulere og løse problemer knyttet til følelser har vist seg å være relatert til økt risiko for depresjon (Fernández-Berrocal mfl., 2006; Fine mfl., 2003), mens vansker med å regulere bekymring og frykt kan ligge til grunn for angstproblemer (Bender mfl., 2015; Suveg og Zeman, 2004).

Intervensjoner som retter seg mot foreldres emosjonssosialisering har vist seg effektive i forebygging av både internaliserende og eksternaliserende problemer, samt fremme tilpasning til skolestart (Havighurst mfl., 2010; Salmon mfl., 2009). Tuning in to Kids (TIK) ble utviklet som et foreldreveiledningsprogram for å forbedre foreldrenes emosjonssosialisering av egne barn (Havighurst & Harley, 2007). Tilnærmingen fokuserer på å lære foreldre å bli oppmerksom på og møte barnets mange forskjellige følelsesuttrykk med nærhet og forståelse, i tillegg til å støtte både foreldrenes og barnets evne til selvregulering.

Beskrivelse og materiell

TIK er noe beskrevet på en egen norsk nettside og på en australsk hovednettside. Via den norske hjemmesiden tilbys opplæring tre alderstilpassede tiltak; TIK for barn opp til 12 år og TINT (Tuning in to Teens) for barn og ungdom mellom 10–18 år, samt Tuning in to Toodlers (12–47 mnd), hvor det er ulike manualer med tilpasninger til aldersgruppene. Programmene fokuserer på den emosjonelle kontakten mellom foreldre og barn, med det formålet å hjelpe foreldre å bli mer bevisst på og i stand til å håndtere egne følelser. I tillegg er det et mål at foreldrene skal tilegne seg nye ferdigheter ved hjelp av en emosjonssosialiserende foreldrestil. Denne kunnskapsoppsummeringen tar for seg TIK foreldreprogram for barn opp til 12 år.

Programmet bruker forskjellige undervisningsmetoder og aktiviteter for å imøtekomme ulike lærings- og oppdragsstiler hos deltakere og for å sikre engasjement i programmet, som for eksempel psykoedukasjon, tilfeldig læring, rollespill, videoklipp, utdelingsmateriell og hjemmeaktiviteter. Hjemmeaktiviteter skal være til hjelp for foreldene slik at de kan øve på ferdigheter med egne barn, registrere erfaringer og ta med eksempler fra hjemmeaktiviteter til neste gruppemøte.

TIK har en tilpasset norsk manual med en kort introduksjon, hvor overordnet mål for programmet, temaer knyttet til prosess, innhold og oppsett for gruppemøtene er beskrevet. Manualen tar deretter for seg hvert av de seks gruppemøtene. For hvert gruppemøte beskrives en plan, innholdsoversikt, introduksjon til tema, retningslinjer og struktur for gruppemøter, øvelser/rollespill, utdelingsmateriell og gjennomgang av hjemmeaktiviteter. Gruppemøtene inkluderer også rasjonale for teori og tema, prosessutfordringer og avspennings- eller avslapningsøvelser. Ved oppstart av nytt gruppemøte er det gjennomgang av og refleksjon rundt hjemmeaktiviteter i lag med foreldrene. Etter hvert gruppemøte fyller kursholderne ut en sjekkliste på at gjennomføringen av gruppemøtet gjort med høy fidelity eller metodeintegritet.

Målsetninger og målgruppe

Foreldreveiledningsprogrammet TIK har som mål å hjelpe foreldre til å styrke det emosjonelle båndet mellom foreldre og barn, samt fremme barnets følelsesmessige og sosiale ferdigheter (for eksempel hvordan takle barnets vanskelige følelser og redusere utagerende oppførsel). Dette gjennom at foreldrene øker sin egen bevissthet rundt følelser og emosjonsregulering.

TIK tilbys primært som et universelt forebyggende tiltak og spesifiserer ikke noen eksklusjonskriterier. TIK tar for seg temaer og spørsmål som er mest aktuell for foreldre med barn i førskolealder, men kurset har som mål å gi foreldrene ferdigheter som kan være effektive for barn i alle aldre.

Gjennomføring av tiltaket og metoder som anvendes

Den norske versjonen av TIK er en direkte oversettelse av det australske TIK programmet (Havighurst mfl., 2010). Programmet skal lære foreldre de fem trinnene i emosjonsveiledning (Gottman og DeClaire, 1997).

1. Å bli oppmerksom på lavintensive følelser hos barnet
2. Å se på barnets følelser som en tid for intimitet og læring
3. Å kommunisere forståelse og aksept for barnets følelser
4. Å hjelpe barnet med å sette ord på følelsene sine
5. Å hjelpe barnet med valg, sette grenser og problemløsning

Et sentralt aspekt er å formidle at alle ønsker og følelser er akseptable, men at noen atferder ikke er det. I tillegg inneholder programmet aktiviteter for å øke foreldres bevissthet, forståelse og regulering av egne og barnets følelser. Dette inkluderer fokus på erfaringer i opprinnelig familie og utforskning av egne holdninger til følelser, perspektivtaking og empatisk reflekterende lytteferdigheter, samt fremme større aksept av følelser. Programinnholdet blir levert gjennom aktiviteter som psykoedukasjon (for eksempel å lære grunnleggende begreper om følelsesbasert sosialisering på et normalt, ikke-patologiserende språk), refleksjonsøvelser, gruppediskusjoner og rollespill for å øve på emosjonsveiledning. Hjemmeaktiviteter inkluderer øvelser der foreldrene øver seg på følelsessamtaler med barna sine, øver på de fem trinnene i emosjonsveiledning, bruker en følelsesdagbok og gjennomfører andre følelsesrelaterte aktiviteter med barna.

TIK foreldreveiledningskurs leveres gjennom 2 timer i 6 ukentlige sesjoner av to TIK kursholdere. Det er ikke et krav om to kursholdere, men anbefalt ved gjennomføringen av foreldregrupper. Det er et krav at minimum en av kursholderne har sertifisering som TIK kursholder. Utover dette er det anbefalinger angående passende lokaler og bruk av materiell for gjennomføring av hvert gruppemøte, dette i samsvar med sjekklister (fidelity checks) i manualen for kursholdere.

Det teoretiske grunnlaget for metoden

TIKs teoretiske forankring bygger i stor grad på Eisenberg mfl. (1998) sine tanker om emosjonssosialisering (parent emotion socialization) og konseptet emosjonsveiledning (emotion coaching) til Gottman mfl. (1996) og Gottman og DeClaire (1997), som fant sammenhenger mellom foreldrenes meta-emosjonsfilosofi, oppdragelsesstil og barns evne til å regulere følelser. Meta-emosjonsfilosofi i denne sammenhengen referer til foreldrenes følelser og tanker om egne og andres emosjoner og hvordan man resonnerer og føler rundt måten å håndtere sine barns emosjoner på. Videre bygger programmet på forskning innen utviklingspsykologi, emosjonsutvikling, emosjonsfokusert terapi og mindfullness.

Programmet fokuserer derfor spesielt på foreldrenes meta-emosjonsfilosofi (dvs. deres bevissthet om følelser og emosjonelt velvære) med mål om å forbedre familiens emosjonsklima og foreldrenes holdninger og tro om foreldreskap, samt ferdigheter i følelsesveiledning. Dette med forventning om at disse samlede foreldreferdighetene vil bidra til å påvirke barns sosiale og emosjonelle fungering, atferdsproblemer, akademiske funksjon og psykisk helse. Virkningsmekanismer forklares ut ifra at barn lærer om måter å håndtere følelser på ved å se på foreldrene, og bli veiledet av foreldrene i væremåter for emosjonell selvregulering, reduksjon av negativ affekt og fokusert oppmerksomhet (Gottman og DeClaire, 1997).

Ifølge Gottman og DeClaire (1997) kan man grovt sett dele foreldre innenfor to kategorier, de som gir barna sine veiledning i møte med emosjoner og har en emosjonsveiledende stil (emotion coaching parenting style), og de som i mindre grad gjør det og ikke har en emosjonsveiledende stil. Foreldre som ikke har en emosjonsveiledende stil, kan igjen kategoriseres innenfor tre mindre gunstige foreldrestiler:

1. Emosjonsunnvikende foreldrestil - forelderen legger ikke merke til følelser eller nedtoner følelser. Denne forelderen kan fortsatt være varm og oppmerksom mot barnet, men unngår å snakke om eller la barnet uttrykke vanskelige følelser.
2. Dømmende foreldrestil - forelderen dømmer eller er kritisk til barnets følelser, ofte ved å kritisere barnet når det uttrykker vanskelige (eller positive) følelser.
3. Ettergivende foreldrestil - forelderen tillater alle følelser og deres uttrykk, men hjelper ikke barnet med å regulere disse følelsene eller løse problemer som har ført til disse følelsene.

Disse tre foreldrestilene ble funnet å være assosiert med dårligere utviklingsutfall hos barn (Gottman og DeClaire, 1997; Gottman mfl., 1996). I tillegg til (Gottman og DeClaire, 1997) og Gottman mfl. (1996) sine forskningsfunn, er sammenhenger mellom voksnes emosjonsveiledning og barns emosjonelle kompetanse og atferd godt dokumentert gjennom annen forskning (Denham mfl., 2015; Denham mfl., 2003; Eisenberg mfl., 1998; Lagacé‐Séguin og d'Entremont, 2006; Morris mfl., 2007; Ramsden og Hubbard, 2002; Webster-Stratton og Reid, 2004).

Figur 1 er en norsk oversettelse og gjengivelse av Havighurst og Kehoe (2021) modell om hvordan programmet har som mål å påvirke barns emosjonelle kompetanse og fungering via foreldres fungering og foreldreskap.

Figur 1
Tuning in to Kids. Innvirkninger på foreldrefunksjon, foreldreskap og barns fungering

Implementeringsstrategier, kvalitetssikring og kostnader

Foreldreveiledningsprogrammet TIK eies og er utviklet av professor Sophie Havighurst og Ann Harley, ved University of Melbourne, Australia. Tuning in to Kids Europe er tiltakseier og implementeringsansvarlige i Norge.

TIK tilbys i grupper med foreldre og vanligvis som 6 gruppemøter à 2 timer per gang med 6–10 foreldrepar per gruppe. Når programmet tilbys til kliniske grupper anbefales det å utvide tiden med 30 min per gang (totalt 2,5 timer) eller å øke antall møter til 8, fordi det vil være behov for mer tid til å behandle gruppemedlemmenes erfaringer og øve på ferdigheter. Når TIK tilbys som behandlingstiltak, vil det sannsynligvis også foreligge noen inkluderingskriterier, men disse spesifiseres i så tilfelle per kurs (Havighurst og Harley, 2007).

Programinnhold består av bestemte kjernekomponenter som anbefales gjennomført i en bestemt rekkefølge. I tillegg er det valgfrie komponenter som kan gjennomføres i løpet av programforløpet eller brukes ved behov i gruppen. Dette med utgangspunkt i ideen om at fleksibilitet i leveringen av valgfrie øvelser gir muligheter for tilfeldig læring, der undervisning skjer som svar på temaer som oppstår naturlig underveis.

Foreldreveiledningsprogrammet TIK tilbys vanligvis via ulike kommunale (forebyggende) helse- og omsorgs tjenester og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, men også via andre private aktører. Programmet er ifølge tiltakseier implementert innenfor flere helseregioner og har vært i bruk i Norge siden 2016.

Kvalitetssikring

Etter fullført grunnopplæring som TIK kursholder, tilbys det regelmessige åpne digitale veiledninger (for eksempel «holde første gruppemøte» eller «bruk av TIK/TINT i barnevern») og generelle åpne veiledninger for de som allerede har TIK kompetanse. TIK kursholdere (sertifiserte) tilbys også tilgang til en digital kurslederportal utviklet av det australske teamet, hvor norsk materiell er tilgjengelig, samt andre ressurser som forberedelsesmateriell, veiledninger, artikler, presentasjoner og videoer (engelsk materiell).

Kostander

Kostnadene for heldags opplæringer over 2 dager, inkludert manual, sertifisering og tilleggsmateriell via digital kurslederportal, er kr 8 500,- pr deltaker. Det er tilsvarende kostander for halvdags digitale opplæringer over 3 dager via Zoom, også inkludert manual, sertifisering og tilleggsmateriell via digital kurslederportal. Opplæringskostnadene inkluderer også deltakelse på åpne digitale oppfølgingsveiledninger som er gratis (antall oppfølgingsveiledninger som inkluderes er ikke oppgitt).

Problemstilling for artikkelen

Formålet med denne artikkelen er å vurdere om TIK kan være virksomt benyttet i vanlig praksis i Norge.

Metode

Litteratursøk etter studier om tiltaket ble gjennomført i databasene EMBASE, MEDLINE OG PSYKINFO, COCHRANE, ALMA, NORA, SWEMED+, Google scholar, InSum, COCHRANE, Campbell, Helsebiblioteket, NICE, Blueprint, CEBC, Vidensportalen, Metodeguiden, CINAHL og EIF evidence standards. Søkedato: 21. oktober 2022. I tillegg ble tiltakseier i Norge kontaktet og bedt om å sende inn dokumentasjon som ikke ble fanget opp av søket, som for eksempel manualer, veiledere, upublisert forskningsdokumentasjon, implementeringsstrategier og kvalitetssikringsrutiner. To forskere gjennomgikk forskingsdokumentasjonen uavhengig av hverandre og identifiserte den aktuelle litteraturen for nordiske effektstudier, internasjonale kunnskapsoppsummeringer, samt andre norske evalueringer i henhold til kriteriene for klassifisering av tiltak i Ungsinn (Martinussen mfl., 2019).

Resultater

Resultater fra litteratursøk

Litteratursøket resulterte i totalt 61 treff hvorav 7 artikler ble inkludert i denne kunnskapsoppsummeringen (Figur 2). Resterende 54 publikasjoner ble ekskludert fordi de ikke omhandlet nordiske effektstudier eller internasjonale kunnskapsoppsummeringer om TIK (k = 34), omhandlet TIK, men bestod av annen målgruppe enn foreldre (k = 14), og var duplikater (k = 6). Av de 7 inkluderte artiklene var det en nordisk effektstudie som inkluderte 2 artikler (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021), en nordisk effektstudie som ikke ble lokalisert i det opprinnelige litteratursøket og som inkluderte 1 artikkel (Bølstad mfl., 2025), 1 norsk masteroppgave (Worren og Løken, 2018) og 3 internasjonale kunnskapsoppsummering (England-Mason og Gonzalez, 2020; Molloy mfl., 2019; Zarakoviti mfl., 2021).

Figur 2
Flytdiagram for gjennomgang av litteratur

Gjennomgang av beskrivelser

TIK foreldregrupper for barn opp til 12 år er beskrevet gjennom manual og på tiltakets hjemmeside. Det finnes en engelsk og en norsk versjon av manualen. Engelsk versjon er oversatt til en kortere norsk versjon som er tilpasset for implementering i Norge. I engelsk versjon, er hvert gruppemøte (1–6), i tillegg til teori, og forskning som ligger til grunn for tiltaket og implementering av programmet godt beskrevet. I den norske versjonen er hvert gruppemøte beskrevet nærmere med hensyn til formål, tema og kjerneelementer, struktur, prosess, fremgangsmåter og metoder. Utdelingsmateriell, som forslag til øvelser og aktiviteter og sjekklister og tilleggslitteratur er inkludert som vedlegg i begge versjonene av manualen. En ny engelsk versjon er under oversetting til norsk som vil bli tilgjengelig i kursledeportalen. Samlet vurdering av tiltakets bekrivelse er presentert i tabell 1.

Tabell 1
Vurdering av tiltakets beskrivelse

Nordiske effektstudier

Resultater fra en norsk evalueringsstudie av TIK er publisert gjennom to artikler (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021). Studien har et kvasieksperimentelt design, med en venteliste kontrollgruppe. Førti barn i førskolealderen (et tvillingpar) ble inkludert i studien (M age = 5,91, SD = 0,32), sammen med en av sine foreldre (N = 39). Familiene ble rekruttert fra 17 barnehager i ulike områder rundt Universitetet i Oslo. Fordi foreldreveiledningen ble gitt på engelsk av programutvikleren selv, var det nødvendig at foreldrene kunne forstå engelsk for å være aktuell for deltagelse i studien. De første åtte barnehagene som svarte på invitasjon om deltakelse, ble tildelt TIK foreldregruppen og resterende ble tildelt kontrollgruppen. Målingene ble gjennomført før deltakelse i TIK og seks måneder etter endt deltagelse i TIK. Kontrollgruppen ble tilbudt deltakelse i TIK foreldregrupper etter oppfølgingsmålingene. I Bølstad mfl. (2021) undersøkte man om tiltaket hadde effekt på foreldrenes emosjonssosialisering (vurdert ut fra foreldrenes emosjonsveiledning versus emosjonsunnvikelse) og barns selvregulering, angst og atferdsproblemer. I Bjørk mfl. (2022) så man også på om tiltaket hadde effekt på foreldrenes emosjonsveiledning og emosjonsunnvikelse, samt barns emosjonsforståelse, og hvorvidt foreldrenes forbedrede emosjonssosialisering predikerte en positiv utvikling i barns emosjonsforståelse (Bjørk mfl., 2022). Studien er registret i Clinical Trials (ID: NCT04851704) og godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskning.

I tillegg er en norsk RCT studie gjennomført med et klyngerandomisert design (Bølstad mfl., 2025). Etter gjennomført baselinemåling ble barnehager (N = 146) randomisert til intervensjons- eller venteliste kontrollgruppe. Totalt 261 foreldre deltok ved baseline (136 intervensjon, 125 kontroll) og 198 foreldre deltok ved oppfølging (95 intervensjon, 103 kontroll). Foreldre ble rekruttert via barnehager i nærheten av Oslo. Barnehagene mottok først informasjon om studien, hvor deretter en e-post med informasjon om studien ble sendt til foreldre til 4-åringer. Interesserte foreldre returnerte samtykke til deltakelse på vegne av seg selv og barna sine. Foreldre ble bedt om å fylle ut spørreskjema knyttet til demografi, om foreldrenes emosjonssosialisering og affektintegrasjon, barnets temperament, angst og atferdsproblemer. Målingene ble gjennomført før deltakelse i TIK og tolv måneder etter endt deltagelse i TIK. Kontrollgruppen ble tilbudt deltakelse i TIK foreldregrupper etter 12 måneders oppfølging. Studien er registrert i Clinical Trials (ID: NCT04651465) og godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskning.

Tabell 2
Inkluderte nordiske effektstudier

Forskningsmetodisk kvalitet

Tabell 3
Forskningsmetodisk kvalitet

Note. Ikke rapportert eller undersøkt = 0; Dårlig/utilfredsstillende = 1; Tilfredsstillende = 2; God = 3; Svært god = 4.

Statistiske analyser

Statistiske analyser benyttet i Bølstad mfl. (2021) og Bjørk mfl. (2022) er adekvate for å besvare hovedproblemstillingene for artiklene. Styrkeberegninger er gjort ved G*Power 3.1.9.7, og forfatterne viser til at det er behov for et utvalg på 39 for å oppdage moderate effekter (Choen´s d ≥ 0,50) med 80 % sannsynlighet (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021). Likevel består utvalget av få barn (N = 40) og dette gir begrensede muligheten for å undersøke forskjeller mellom grupper over tid. I Bølstad mfl. (2025) har forfatterne ikke beskrevet om det er gjennomført styrkeberegninger i studien.

I Bølstad mfl. (2021) og Bjørk mfl. (2022) ble linear mixed models analyser brukt for å undersøke forskjeller mellom gruppene over tid. I Bølstad mfl. (2021) fant man ikke forskjeller på hovedvariablene (foreldrenes emosjonssosialisering, barns selvregulering, angst og eksternaliserende problemer) mellom intervensjon og kontrollgruppen ved oppstart av intervensjon, og derfor ble ingen konfoundervariabler lagt inn i hovedanalysene. I Bjørk mfl. (2022) ble prediktorer lagt inn trinnvis for utfallsvariablene og kji-kvadrat ble brukt for å undersøke endringer mellom intervensjon og kontrollgruppen på hovedvariablene foreldrenes emosjonssosialisering og barns følelsesmessige forståelse. I Bølstad mfl. (2025) ble også linear mixed models analyser brukt for å undersøke effekt av tiltaket på foreldrenes emosjonssosialisering, barns atferdsproblemer og angst. Moderasjonsanalyser ble brukt for å undersøke modererende effekter av foreldrenes affektintegrasjon og barnets temperament på intervensjonsutfall.

Effektstørrelser i de tre artiklene er beskrevet som Cohen´s d, men effektstørrelsene oppgitt i Bjørk mfl. (2022) (tabell 2) tyder på at forfatterne har regnet ut effektstørrelsene ved å dele på standardavviket til endringsskåren istedenfor pooled standardavvik for preskåren, som er Ungsinn sin foretrukne måte å beregne ut effektstørrelser når en sammenligner gjennomsnittsforskjeller mellom grupper (Feingold, 2009).

I Bølstad mfl. (2021) rapporteres det om svært lavt frafall (1,6 %), og det ble brukt gjennomsnittlig imputeringsmetode innenfor hvert mål for å håndtere manglende data hos deltagere som hadde mindre enn tre manglende svar per skala. I Bjørk mfl. (2022) ble manglende data imputert ved hjelp av Expectation Maximation. Bootstrapping ble brukt for å korrigere for eventuell non-normality i analysene. I Bølstad mfl. (2025) ble frafall testet ved Littles MCAR-test og impliserer at manglende data var helt tilfeldig. For de deltakerne med manglende data på spørsmåls- eller variabelnivå ble Expectation Maximization (EM) imputasjon utført. I Bølstad mfl. (2025) ble også intraklassekorrelasjon (ICC) beregninger gjort for å undersøke klyngeeffekter. Bølstad og kollegaer argumenterte for å ikke ta hensyn til gruppetilhørighet i analysene ettersom mindre enn 5 % av total variasjon forklarte tilhørighet i gruppe (barnehage).

Målinger og måleinstrumenter

Alle tre studiene bruker i all hovedsak velutprøvde spørreskjema. I artikkelen til Bølstad mfl. (2021) og Bølstad mfl. (2025) er foreldres følelsesrelaterte sosialiseringsatferd målt ved Parent Emotional Style Questionnaire (PESQ) (Havighurst mfl., 2010). PESQ er en videreutviklet versjon av spørreskjemaet Maternal Emotional Style Questionnaire (MESQ) (Lagacé-Séguin og Coplan, 2005), og måler emosjonsveiledende foreldrestil (emotion coaching; EC) og emosjonsunnvikende foreldrestil (emotion dismissing; ED). Skalaen er oversatt og tilbake oversatt og enkelte justeringer er gjort, slik at spørreskjema passer målgruppen. I Bølstad mfl. (2021) var Cronbach’s alfa for emosjonsveiledende foreldrestil henholdsvis 0,66 og 0,61 på de to måletidspunktene, og for emosjonsunnvikende foreldresti, henholdsvis 0,82 og 0,81. I Bølstad mfl. (2025) var Cronbach’s alfa for emosjonsveiledende foreldrestil henholdsvis 0,69 og 0,71 på de to måletidspunktene, og for emosjonsunnvikende foreldrestil henholdsvis 0,81 og 0,84. I Bjørk mfl. (2022) og Bølstad mfl. (2025), ble foreldrenes emosjonssosialisering målt ved The Coping with Children’s Negative Emotions Scale (CCNES) (Fabes mfl., 1990). Skjema måler selvrapporterte reaksjoner på barns negative emosjoner på 72 spørsmål. Skjema har følgende subskalaer: 1) Minimere reaksjon, 2) Straffende reaksjon, og 3) Avvisende, som utgjør emosjonsunnvikende foreldrestil og 4) Uttrykksfull oppmuntring, 5) Emosjonsfokusert reaksjon og 6) Problemfokusert reaksjon som utgjør emosjonsveiledende foreldrestil. Gjennomsnittlig Cronbach’s alfa for skalaen var henholdsvis 0,77 (0,65–0,92) (Bjørk mfl., 2022) og 0,77 (0,69–0,91) (Bølstad mfl., 2025). Cronbach’s alfa under 0,65 er under adekvat verdi (European Federation of Pscyhologists’ Associations AISBL (EFPA), 2025).

I Bølstad mfl. (2025) ble i tillegg foreldrenes affektintegrasjon (emosjonsbevissthet og -regulering) målt ved baseline med The Affect Integration Inventory-Short Form (AII-SF) (Solbakken og Monsen, 2021). AII-SF er en skala med 42 elementer som vurderer integrasjonen av ni separate emosjonelle tilstander: 1) Interesse, 2) Glede, 3) Frykt, 4) Sinne, 5) Skam, 6) Tristhet, 7) Sjalusi, 8) Skyldfølelse og 9) Ømhet. Hvert element er vurdert på en 10-punkts Likert-skala fra 0 (passer ikke i det hele tatt) til 9 (passer perfekt). Høy poengsum viser til god affektintegrasjon og til evnen å bruke følelsene sine på en nyttig måte – både bevisst (når man tenker gjennom dem) og ubevisst (når det skjer automatisk) (Solbakken mfl., 2012). Skalaen ble brukt som en moderator for å undersøke om affektintegrasjon ved baseline var assosiert med intervensjonsutfall på foreldre- og barnevariabler. Cronbach’s alfa var 0,92 ved baseline.

Utfall barn

I Bølstad mfl. (2025) ble temperament (negativ emosjonalitet og sjenanse) hos barn målt ved hjelp av Emotionality, Activity and Shyness-undersøkelsen (EAS) (Buss og Plomin, 1984). EAS har 5 elementer som tilsvarer temperament-underskalaer (negativ emosjonalitet, aktivitetsnivåer og sjenanse). En 5-punkts Likert-skala ble brukt fra 1 (ikke typisk) til 5 (svært typisk). Den norske versjonen av EAS har gode psykometriske egenskaper, og delskalaene har vist seg å være stabile over tid (Mathiesen og Tambs, 1999). Elementene ble summert for å beregne delskalaer for negativ emosjonalitet og sjenanse ved baseline og ble brukt som moderatorer på hovedutfallsmål. Cronbach’s alfa var 0,81 for både negativ emosjonalitet og sjenanse ved baseline.

I både Bølstad mfl. (2025) og i Bølstad mfl. (2021) ble angst hos barn målt ved The Preschool Anxiety Scale Revised (PAS-R) (Edwards mfl., 2010). Skjema inkluderer 28 spørsmål. Cronbach’s alfa for skalaen var henholdsvis på baseline og 12-månders oppfølging 0,89 og 0,88 (Bølstad mfl., 2021) og 0,92 og 0,90 (Bølstad mfl., 2025), og kan ansees som god indre konsistens. Instrumentet har vist god validitet i tidligere studier (Edwards mfl., 2010; Wang og Zhao, 2015).

I Bølstad mfl. (2021) og i Bølstad mfl. (2025) ble barns atferdsproblemer målt ved Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) (Reedtz, 2008), hvor både en intensitets- og problemskala for foreldre (2 x 36 spørsmål) er inkludert. Intensitetsskalaen måler frekvensen på atferdsproblemer hos barnet på en skala fra 1 (aldri) til 7 (alltid) og problemskalaen testes om de samme 36 formene for atferd representerer et problem eller ikke for foreldrene (ja eller nei). Cronbach’s alfa for intensitetsskalen var på henholdsvis 0,86 og 0,90 på de to måletidspunktene, og for problemskalaen henholdsvis 0,69 og 0,79 i Bølstad mfl. (2021). Tilsvarende var Cronbach’s alfa for intensitetsskalen henholdsvis 0,90 og 0,92 og problemskalaen henholdsvis 0,86 og 0,90 på de to måletidspunktene i Bølstad mfl. (2025), noe som ansees som tilfredsstillende indre konsistens. Instrumentet har norske normer og gode psykometriske egenskaper (Reedtz, 2008). ECBI er evaluert i PsykTestBarn der det konkluderes med at testen har svært god reliabilitet og noe evidens for testens begrepsvaliditet i form av høye korrelasjoner med andre skalaer på adferdsproblemer (for eksempel CBCL) (Reedtz og Martinussen, 2011).

I Bølstad mfl. (2021) ble barnets selvregulering målt ved en modifisert versjon av Emosjonell Go/NoGo oppgave (EGNG). Go/NoGo er en veletablert test, og ansees å være et valid mål på responsinhibering på tvers av alder (Durston mfl., 2006; Schulz mfl., 2007). Testen inneholdt bilder av ansikter med negative og positive emosjonsutrykk. Oppgaven var satt opp ved at ulike ansiktsuttrykk kom på en skjerm, og barnet ble instruert til å trykk på en knapp når beskrivelse av utrykket stemte med ansiktet (Go trials). Når ansiktsuttrykk og beskrivelsen ikke stemte, skulle de ikke trykke på knappen (NoGo trails). Forskere målte emosjonsdiskriminering, både om barnet kunne skille emosjonelle utrykk og om de ikke kunne skille emosjonelle utrykk. I studien ble d-prime brukt som et mål på barnets evne til å skille spesifikke følelsesmessige ansikter fra hverandre. Falsk alarm ble brukt som et utrykk for manglende emosjonell-kognitive kontroll og et mål på selvregulering. Høyere verdi indikerer lavere selvregulering.

I Bølstad mfl. (2021) ble kognitiv kontroll målt ved bruk av A-X Continuous Performance Task (AX-CPT) (Chatham mfl., 2009; Chevalier mfl., 2015), hvor barnas kontekstprosessering og målopprettholdelse undersøkes. AX-CPT gir en indikasjon på responsstil hos barnet, for eksempel om hen har en tendens til å være uoppmerksom og/eller impulsiv i sine responser. Stimuli ble vist via PC og barnas responser ble samlet inn med en E-prime kompatibel respons boks. Stimuli var en grønn gris og en blå fugl fra dataspillet Angrybirds, og et rødt eple og en lilla drueklase. Barna skulle trykke på en knapp som målerespons i 120 tester, fordelt på fire runder. AX-CPT context d-prime er i denne studien et mål på hvilken grad deltakeren klarer å følge instruksjonen i oppgaven, som igjen gjenspeiler seg i oppgaveutførelsen, dette er å anse som mål på kognitiv kontroll. Høyere verdi indikerer høyere grad av sensitivitet. AX-CPT PBI-index er et mål på eksekutive (selvstyring) kontroll, den kan for eksempel være proaktive eller reaktiv. PBI-indeksen gir dermed innsikt i en persons evne til å opprettholde mål og styre atferd proaktivt versus å reagere på stimuli etter hvert som de oppstår.

I Bjørk mfl. (2022) ble barnets emosjonelle forståelse målt ved Test of Emotion Comprehension (TEC) (Pons og Harris, 2000). TEC måler Ytre emosjonell forståelse, Mental emosjonell forståelse, Refleksive emosjonell forståelse og Total emosjonell forståelse hos barn rapportert av foreldre. Faktorstrukturen til TEC er veletablert og flere studier viser god test-retest relabilitet (Ornaghi mfl., 2015; Pons og Harris, 2000). Cronbach’s alfa for subskalene var noe lav i denne studien, ved inntak: 0,68, og etter behandling: 0,53, som er inadekvat verdi (European Federation of Pscyhologists’ Associations AISBL (EFPA), 2025).

Indre validitet

Videre er det en begrensing at det kun er 40 barn og 39 foreldre som er inkludert i studien. Studien er beskrevet som en pilot-studie og det skal anerkjennes at forskerne har gjennomført en styrkeberegning post hoc og har kommet frem til at 39 deltagere er nok for å oppdage moderate effekter av tiltaket. Denne analysen og beskrivelsen er transparent og kan styrke studiens interne validitet. Samtidig er det slik at studien har for lav statistisk styrke til å finne potensielle små positive og negative effekter av TIK med stor nok grad av sikkerhet.

Det er også en begrensing at det har vært gjort svært mange statistiske analyser, noe som øker sannsynligheten for å finne statiske sammenhenger basert på tilfeldigheter og type I-feil (Lydersen, 2021). I Bølstad mfl. (2021) fant man ett signifikant funn etter justert for multippel testing, sammenlignet med 3 signifikante funn når det ikke ble justert for dette. I Bjørk mfl. (2022) ble flere statistiske funn avdekket ved multippel testing, men det er ikke oppgitt justerte p-verdier eller hvorvidt det ble gjennomført metoder for justering. Det ble heller ikke oppgitt hva som var primære utfallsmål i Bjørk mfl. (2022).

I første studie var frafallet totalt sett lite (1,6 %), og frafallsanalyser viste ingen forskjeller mellom de som fullførte alle måletidspunktene, noe som styrker påliteligheten til resultatene. Studien er forhåndsregistrert og alle måleinstrumentene er oppgitt i registreringen. Dette er en styrke da det fremviser at hovedutfallsmål, måleinstrumenter og design var planlagt før studien ble gjennomført. Dette styrker studiens indre validitet (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021).

Designet i den første studien randomiserte ikke til intervensjon- og kontrollgruppe og dette er en stor svakhet for den interne validiteten, og gir en usikkerhet om i hvilken grad funnene kan tilskrives TIK (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021). Fordeling til gruppene var basert på at foreldrene som meldte seg selv på til studien (ved å svare på invitasjonen) fra de første åtte barnehagene, ble tildelt intervensjon og resterende ble allokert til kontrollgruppen. Det kan være slik at de mest motiverende foreldre svarte først og derfor kom i intervensjonsgruppen.

I den andre studien (Bølstad mfl., 2025) ble barnehager randomisert til intervensjons- eller kontrollgruppe basert på antall foreldre som samtykket i hver barnehage. Dette for å sikre at foreldre fra en barnehage alltid ville være i samme gruppe og for å unngå smitte mellom foreldre som kom fra samme barnehage. Studien er forhåndsregistrert og anvendte måleinstrumentene er oppgitt i registreringen, med unntak av måleinstrument for temperament (EAS). I registreringen er et annet instrument om barn emosjonsregulering oppgitt (Difficulties with Emotion Regulation Scale). Likevel kan man si at hovedutfallsmål og sekundære utfall, måleinstrumenter og design var planlagt før studien ble gjennomført.

Også i Bølstad mfl. (2025) var frafallet lavt (mindre enn 5 %). Frafallsanalyser indikerte at manglende data var MCAR og Little's-test av alle målinger på underskalanivå var ikke signifikant, noe som styrker påliteligheten til resultatene.

I begge studiene er flere utfallsmål målt ved bruk av selvrapport. Selvrapport er en tradisjonell metode for å kartlegge foreldre, og måleinstrumentene som er valgt i studien er standardisert og validert (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2025; Bølstad mfl., 2021). Likevel, bruk av kun selvrapport svekker pålitelighet til funnene, da funnene kan være påvirket av at informanten ønsker å fremstå på en spesiell måte.

Troskap mot tiltaket

Ytre validitet

Effekter

Tabell 4 viser en oversikt over effektstørrelser for utfallsmålene rapportert i begge studiene (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2025; Bølstad mfl., 2021). I første studien (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021), er fire av totalt 19 tester signifikante, der tre var i favør for intervensjonsgruppen. Når vi oppsummerer de signifikante funnene, så fant Bølstad mfl. (2021) at TIK førte til at foreldrene rapporterte en økning av emosjonsveiledning av barnet (PESQ), sammenliknet med hva som var tilfelle for kontrollgruppen. Bjørk mfl. (2022) fant en signifikant økning i foreldrerapporterte uttrykksfull oppmuntring (CCNES) sammenlignet med kontrollgruppen. Bølstad mfl. (2021) fant på sin side en signifikant nedgang i hvor problematisk foreldrene vurderte barnets atferdsproblemer (ECBI) sammenlignet med kontrollgruppen, men det ble ikke funnet statistisk signifikante effekter for endring i intensitet på barns atferdsproblemer (ECBI) eller angst (PAS-R). Studien fant derimot en effekt i favør av kontrollgruppen, hvor barna viste en signifikant økning i emosjonsregulering (EGNG) i perioden de ikke fikk TIK sammenlignet med perioden de fikk TIK (Bølstad mfl., 2021).

I andre studien (Bølstad mfl., 2025) var åtte av 11 tester signifikant i favør av intervensjonsgruppen, hvor TIK reduserte foreldenes emosjonsunnvikelse (PESQ), men ikke foreldrenes emosjonsveiledning (PESQ), dette i motsetning til Bølstad mfl. (2021) hvor foreldrenes emosjonsveiledning (PESQ) var signifikant. I favør av intervensjonsgruppen ble det også funnet effekter for reduksjon i foreldrenes negative emosjonssosialisering (CCNES; Minimerende, Straffende, Nød og Emosjonsfokusert reaksjon) og for økning i foreldrenes positive emosjonssosialisering; Uttrykksfull oppmuntring (CCNES). I tillegg ble det funnet effekter både for reduksjon i intensitet på barnets atferdsproblemer og hvorvidt foreldrene vurderte atferden som problematisk (ECBI; intensitet og problem). Endring i barnets symptomer på angst (PAS-R) var ikke signifikant.

Moderasjonsanalyser viste signifikante interaksjonseffekter mellom foreldrenes affektintegrasjon (AII-SF) og CCNES underskalaene Nød reaksjon (p = 0,003) og Uttrykksfull oppmuntring (p = 0,037). Foreldre som rapporterte lavere nivåer av affektintegrasjon ved baseline, hadde større reduksjon i Nød reaksjon og større økning i Utrykksfull oppmuntring enn foreldre som rapporterte høyere nivåer av affektintegrasjon ved baseline. Det var ingen signifikante interaksjonseffekter for PESQ underskala. Ved tilsvarende moderasjonsanalyser for utfall på barn fant man en signifikant interaksjonseffekt mellom EAS; sjenanse og barnets symptomer på angst (PAS-R) (p = 0,024). Barn med høyere sjenanse ved baseline hadde større reduksjoner i angst ved 12-måneders oppfølging enn barn med lav sjenanse ved baseline. Det var ingen signifikante interaksjonseffekter for ECBI skala.

Effektene på utfallsmålene er oppsummert i tabellen under. De viser små til moderate effektstørrelser, målt med Cohens d.

Tabell 4.
Effekter på utfallsmål av tiltaket målt med Cohens d.

Notat. Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI), The Preschool Anxiety Scale Revised (PAS), Emosjonell Go/NoGo oppgave (EGNG), A-X Continuous Performance Task (AX-CPT), Parent Emotional Style Questionnaire (PESQ), Children’s negative emotions scale (CCNES), Test of Emotion Comprehension (TEC), PAS-R (Revised Preschool Anxiety Scale).
Notat. For Bjørk m.fl., (2022) har forfatterne av kunnskapsoppsummeringen regnet ut d-verdien med denne formelen: ustandardisert beta for interaksjonseffekten/pooled SD for inntaksmålet. Cohens d 0,20 liten, 0,50 middels og 0,80 stor effekt (Cohen, 1988)
* p < 0,05.

Internasjonale kunnskapsoppsummeringer

Litteratursøket identifiserte tre internasjonale kunnskapsoppsummeringer som inkluderte effekter av TIK foreldreveiledningsprogram (England-Mason og Gonzalez, 2020; Molloy mfl., 2019; Zarakoviti mfl., 2021). Molloy mfl. (2019) gjennomførte en kunnskapsoppsummering på evidensbaserte foreldreintervensjoner som møtte gitte nøkkelindikatorer for støttende foreldreprogrammer vurdert ut fra kvalitet (metodeintegritet), kvantitet (implementeringsstrategi overfor målgruppen) og deltakelsesindikatorer (antall og dosering for målgruppen). Av totalt 88 intervensjoner som ble vurdert, var TIK en av ni foreldreintervensjoner som møtte alle nøkkelindikatorene. Tre av de inkluderte TIK studier viste effekter på barns atferd, kunnskap om følelser og forbedring i foreldreferdigheter (Havighurst mfl., 2013; Havighurst mfl., 2010; Wilson mfl., 2012).

I en systematisk kunnskapsoppsummering av England-Mason og Gonzalez (2020) var målet å undersøke foreldreprogrammer med fokus på emosjonssosialisering for å fremme utviklingen av følelsesregulering hos små barn (0–6 år). En gjennomgang av 117 artikler, resulterte i 12 inkluderte artikler, hvor ni av artiklene omhandlet evaluering av TIKs foreldreveiledningsprogrammer. TIK ble funnet å være virksomt når det gjelder foreldrenes emosjonssosialisering av barn, men viste begrensede funn på å styrke barns følelsesregulering. Svakheten i England-Mason og Gonzalez (2020) kunnskapsoppsummering var overvekten av TIK-studier fra en og samme populasjon (dvs. alle ni studier var fra Australia), noe som reduserer generaliserbarheten av funnene.

Zarakoviti mfl. (2021) utførte en systematisk kunnskapsoppsummering med mål om å identifisere foreldreintervensjoner som var dokumentert virksomt i behandling av atferdsforstyrrelser og i tillegg inkluderte behandlingsfunn for komorbide internaliserende lidelser. Inkluderingskriterier var RCT studier, foreldreintervensjoner rettet mot alvorlige atferdsforstyrrelser, utfallsmål på eksternaliserende og internaliserende symptomer. I tillegg at utfallsmålene var for barn og ungdom (0–18 år) som møtte diagnosekriteriene for atferdsforstyrrelser. Av totalt 687 studier, møtte 12 studier inkluderingskriteriene, hvor en av de 12 studiene vurderte TIK (0–12 år) (Meybodi mfl., 2019). Reduksjon i atferdsproblemer rapportert av mor, på pre-post og oppfølging ble funnet for intervensjonsgruppen. Funn for komorbide internaliserende symptomer var mindre konsistente, men ble betydelig redusert for intervensjonsgruppen sammenlignet med kontroll. Begrensinger i kunnskapsoppsummeringen er at bare en av de inkluderte studiene omhandlet TIK, samt at komorbide internaliserende symptomer var inkludert som sekundære utfallsmål og derfor ikke fanget godt nok opp i alle relevante studier, samt at skårene for internaliserende symptomer lå under kliniske grenseverdier ved baseline.

Andre norske evalueringer

Masteroppgaven til Worren og Løken (2018) undersøkte om foreldre som deltok i TIK foreldreveiledningsprogram endret emosjonssosialisering og grad av empati sammenliknet med venteliste kontroll. Utvalg var 39 foreldre og 40 barn i overgangen mellom barnehage og skole. Utvalget i masteroppgaven er tilsvarende som i første studie (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021). Intervensjonsgruppen (n = 21) deltok på TIK foreldreveiledningsprogram mellom pre-post og kontrollgruppen (n = 19) fikk tilbud om programmet etter posttest. I masteroppgaven er empatiskalaen (empathy/connection scale; ES), en subskala i PESQ, lagt til (Havighurst mfl., 2010). En toveis mixed-between-within-subjects ANOVA ble brukt for å undersøke endring på utfallsmål foreldre. Resultatene viste en signifikant interaksjonseffekt mellom gruppe og tid for emosjonsveiledning, men ikke mellom gruppe for emosjonsunnvikelse. Her viste både kontroll- og intervensjonsgruppa en signifikant endring over tid. En signifikant interaksjonseffekt ble også funnet mellom gruppe og tid for foreldres følelsesoppmuntring og empati i favør av intervensjonsgruppen (Worren og Løken, 2018). I likhet med funn i første studie, må det stilles spørsmål ved funnenes validitet, hovedsakelig med begrunnelse i et lite utvalg og selv-seleksjon til studien (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021).

Implementeringskvalitet

Implementeringsansvarlige for TIK i Norge er Tuning in to Kids Europe. TIK tilbys hovedsakelig som et universelt forebyggende tiltak og har ikke spesifiserte eksklusjonskriterier. I de tilfeller hvor TIK benyttes som behandlingstiltak kan det foreligge noen kriterier som spesifiseres for hvert kurs. Implementeringsstøtte tilbys i form av åpne digitale veiledninger i etterkant av grunnopplæringen for nye kursholdere (oppfølging) og for de som har oppnådd TIK kompetanse (vedlikehold).

Opplæringen for å bli TIK-kursholder, gis enten som et fysisk kurs med krav om deltakelse på 2 av 2 dager, eller som digitalt kurs med krav om deltakelse på 3 av 3 dager. Sertifisering som TIK kursholder oppnås ved å delta på kursopplæringene i sin helhet. Opplæringen er rettet mot fagpersoner som jobber med foreldre og familier i profesjonell sammenheng og som har relevant helsefaglig utdannelse, som for eksempel master eller profesjonsutdannelse i psykologi eller tilsvarende. Fagpersoner som gir opplæring og veiledning til TIK kursholdere, har «train-the-trainer» kompetanse og samarbeider tett med programutvikler.

For å kunne tilby TIK-foreldrekurs, kreves det at minst en av kursholderne har TIK-sertifisering. I tilknytning til gjennomføring av hvert gruppemøte utfyller kursholder sjekklister når det gjelder fidelity eller metodeintegritet, for eksempel knyttet til grad av gjennomføring av tema, øvelser, aktiviteter, hjemmeøvelser, utdelingsmateriell og prosess. Kursholdere kan også føre opp egne merknader/notater i sjekklisten.

I tabell 5 presenteres den samlede vurderingen av tiltakets struktur for å fremme implementeringskvalitet.

Tabell 5

Implementeringskvalitet

Diskusjon

Hovedmålet med denne artikkelen var å undersøke om Tuning in to Kids (TIK) er et virksomt tiltak benyttet i normal praksis i Norge, basert på Ungsinns kriterier for klassifisering (Martinussen mfl., 2019). Resultatene diskuteres dermed på bakgrunn av kriteriene og danner grunnlaget for tiltakets evidensnivå.

Beskrivelse

TIK foreldreveiledningsprogram for barn opp til 12 år er beskrevet i en engelsk og en norsk versjon av manualen, i vitenskapelige artikler og på egne nettsider. Målsetning og målgruppe for tiltaket, samt utforming og tiltaksarena er godt beskrevet. Tiltaket tilbys som universelt forebyggende foreldreveiledningstiltak, men med nærmere spesifiseringer kan tiltaket også benyttes som behandlingstiltak. Ifølge tiltakseier vil det i de tilfeller programmet skal tilbys som behandlingstiltak foreligge inklusjonskriterier som spesifiseres per kurs.

Teoretisk rasjonale

Tiltakets teori, formål, det beskrevne rasjonale for tenkte virkningsmekanismer og plan for gjennomføring av tiltaket er forståelig og konsistent. Programmets teoretiske forankring er med bakgrunn i utviklingspsykologi, emosjonsutvikling og emosjonsfokusert terapi. Den teoretiske sammenhengen mellom emosjonssosialisering og barns emosjonelle kompetanse og atferd står sentralt i programmet (Eisenberg mfl., 1998; Gottman og DeClaire, 1997; Gottman mfl., 1996).

Antall effektstudier

To norske effektstudier er inkludert og vurdert i denne kunnskapsoppsummeringen. De to studiene omtales i tre publiserte artikler i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift, henholdsvis Bølstad mfl. (2021) og Bjørk mfl. (2022) for første studie og Bølstad mfl. (2025) for andre studie. Av andre norske evalueringer ble et masterarbeid inkludert (Worren og Løken, 2018). Artikler fra første studie og masteroppgaven bygger på samme utvalgsmateriale, men har noe ulike utfallsmål. Andre studie har tilsvarende utfallsmål som første studie, men er en klynge randomisert RCT studie, hvor potensielle modererende effekter på hovedutfallsmål også ble undersøkt som sekundære utfallsmål.

Forskningsdesign og forskningsmetodisk kvalitet

Første studie (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021) har et kvasieksperimentelt design, med venteliste kontrollgruppe. Førti barn i førskolealderen ble inkludert i studien, sammen med en av sine foreldre. Familiene ble rekruttert fra 17 barnehager i områder rundt Universitetet i Oslo. Målingene ble gjennomført før deltakelse og seks måneder etter endt deltagelse i TIK.

Første studie er utført med tilfredsstillende forskningsmetodiske kvalitet. Tiltaket er godt beskrevet, og bruk av sjekklister styrker høy troskap til levering av tiltaket i praksis.

Første studie benyttet standardiserte og validerte måleinstrument, noe som styrker funnenes pålitelighet. Enkelte subskalaer har Cronbach’s alfa under 0,65 som er inadekvat verdi for indre konsistens (European Federation of Pscyhologists’ Associations AISBL (EFPA), 2025). I tillegg baserer de fleste funnene seg på foreldrenes selvrapportering om blant annet emosjonssosialisering av egne barn. Ifølge Havighurst mfl. (2004) kan tolkningen av selvrapportering være utfordrende da det er en fare for at respondenten svarer på en måte som man tror er sosialt akseptert eller sett på som ønskverdig (social desirability bias).

I første studie er det gjennomført styrkeberegninger som tilsier at 39 deltagere er nok for å finne moderate effekter av TIK, med rimelig grad av sikkerhet. Samtidig vil det være slik at små utvalgsstørrelse, slik som 40 deltagere fordelt på to grupper, øker sjansen for å ikke oppdage små effekter selv om de er til stede (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021). Dette gir begrensede muligheter for å undersøke små forskjeller mellom gruppene. Med andre ord, det kan være ytterligere endringer som skjer i familier som deltar i TIK, men som ikke denne studien har tilstrekkelig statistisk styrke til å avdekke.

I Bølstad mfl. (2021) ble enkel imputasjonsmetode benyttet fremfor multippel imputasjon. Selv om manglende data var lavt (1,6 %), er multippel imputasjon ved univariate lineære mixed effects modeller å foretrekke for å bevare dataens struktur og unngå skjevheter som kan oppstå ved enkel imputasjon. I Bjørk mfl. (2022) ble manglende data håndtert ved Expectation Maximation (EM), som er en akseptabel og robust metode for å håndtere manglende data i multilevel mixed effects models, dette såfremt dataene antas å være «missing at random» (MAR).

Barn ble fortløpende rekruttert fra 17 ulike barnehager i den første studien. Det er ikke nærmere beskrevet tilhørighet for barn i barnehager. Selv om valg av statisk metode (LMM) er egnet for å håndtere hierarkisk eller gruppert data, er det er ikke tatt spesifikt hensyn til at barna er klustret i barnehager i analysene, noe som potensielt kan påvirke resultatene ved at sannsynligheten for å finne signifikante resultater kan bli for stor (Hox mfl., 2017).

Andre studie (Bølstad mfl., 2025) ble gjennomført som et klynge randomisert RCT design, hvor intervensjonsgruppe ble sammenlignet med venteliste kontroll. Totalt 261 foreldre til barn i alderen 4 år fra 146 barnehager i nærheten av Oslo ble inkludert i studien. Etter at samtykke fra foreldre som ønsket å delta var mottatt, ble barnehager randomisert til intervensjons- eller venteliste kontrollgruppe. Dette basert på antall foreldre som samtykket i hver barnehage, slik at deltakere fra en barnehage ble i samme gruppe og for å unngå smitte mellom foreldre som kom fra samme barnehage. Foreldre var ukjent med hvilken gruppe de tilhørte inntil baseline var gjennomført. Etter baseline var gjennomført startet foreldre i intervensjonsgruppen i TIK programmet. Oppfølgingsmålinger ble gjennomført 12 måneder etter baseline i både intervensjon og venteliste kontroll. Foreldre i kontrollgruppen ble de tilbudt deltakelse i et TIK-program etter endt oppfølgingsmålinger.

Andre studie er utført med god forskningsmetodisk kvalitet. Tiltaket er godt beskrevet. Regelmessig veiledning av TIK-kursholdere under gjennomføring av foreldregruppeopplæringen, styrker høy troskap til levering av tiltaket i praksis.

I andre studie ble samme standardiserte og validerte måleinstrument benyttet som i første studie, noe som styrker funnenes pålitelighet. Det er ikke oppgitt at det er gjennomført styrkeberegninger i andre studie.

Med fare for seleksjonsbias er det knyttet usikkerhet til i hvilken grad funnene i de inkluderte studiene kan generaliseres til tilsvarende populasjon utenfor studiepopulasjonen. Familiene i første studie ble rekruttert fra en relativt homogen gruppe (høyt utdannede middelklassefamilier) fra et begrenset geografisk område hvor familiene skåret relativt likt på demografiske variabler. De familiene som meldte seg først for deltakelse til studien, ble allokert til intervensjonen og kan også ha vært de familiene som var mest motivert for deltakelse og de som hadde mest behov for foreldreveiledning. Selv om deltakerne i andre studien ble randomisert til intervensjon og venteliste kontroll etter baseline, så er alle deltagerne rekruttert fra Oslo. Venteliste kontrollgruppe i studiene reduserer muligheten for undersøkelser av effekter ved lang tids oppfølging, som ofte er et mål med forebyggende intervensjoner. Selvseleksjon, begrenset geografisk område og manglende langtidsoppfølging bidrar til å svekke studienes ytre validitet.

Effekter

Foreldrene i den første studien som deltok på TIK opplevde en relativt stor økning av emosjonell veiledning (Bølstad mfl., 2021; Worren og Løken, 2018) og uttrykksfull oppmuntring i sin foreldrestil (Bjørk mfl., 2022; Worren og Løken, 2018), sammenliknet med foreldrene i kontrollgruppen. Foreldre vurderte også barnets problematferd som enklere å håndtere etter å ha deltatt på TIK, sammenlignet med kontrollgruppen. Det bør nevnes at ECBI problemskalaen måler hvorvidt foreldrene synes atferden er et problem for dem selv (delvis en foreldreegenskap), og ikke graden av eksternalisering hos barn som måles med ECBI intensitetsskalaen. I tillegg er en effekt på 0,42 i favør av intervensjonsgruppen på ECBI intensitetsskalaen når intervensjonsgruppen var cirka 12 poeng høyre enn kontrollgruppen på baseline og cirka 0.8 poeng høyre enn kontrollgruppen på post, en effekt på bare 4 poeng. Dette kan skyldes en regresjon mot gjennomsnittet og at enkeltindivider i et så pass lite utvalg kan ha bidratt til effekten. Det ble i tillegg rapport om en stor positiv effekt på barnets emosjonsregulering i kontrollgruppen, sammenlignet med intervensjonsgruppen (Bølstad mfl., 2021). For Bjørk mfl. (2022) ble Cohens d beregnet på nytt av forfatterne av kunnskapsoppsummeringen basert på pooled standardavvik for preskåren, slik at effektstørrelsene er sammenliknbare med andre effektstørrelser som oppgis i Ungsinn. Etter ny beregning var det en signifikant økning i foreldrerapportert uttrykksfull oppmuntring i favør av TIK. I tillegg gir statistisk analyser på små utvalg med kvasieksperimentelt design, slik som i den første studien, usikre funn og det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner.

Foreldrene i den andre studien (Bølstad mfl., 2025) reduserte sin emosjonsunnvikelse og negative emosjonssosialisering på fire underskala og styrket sin positive emosjonssosialisering på en underskala. Foreldrene rapporterte færre atferdsproblemer og vurderte også barnets problematferd som enklere å håndtere etter TIK opplæringen sammenlignet med kontroll. Sekundære moderasjonsanalyser viste at foreldre som viste lavere nivåer av affektintegrasjon ved baseline hadde større positiv endring enn foreldre som rapporterte høyere affektintegrasjon ved baseline. I tillegg viste moderasjonsanalyser at barn med høy sjenanse ved baseline hadde større reduksjoner i angst ved 12-måneders oppfølging enn barn med lav sjenanse ved baseline (Bølstad mfl., 2025). Effektstørrelsene i den andre studien er fra små til moderate (mellom 0,14 og 0,47), som gir en indikasjon på at tiltaket har hatt en reell, men begrenset effekt på foreldrepraksis og barns atferd. I små utvalg vil ofte konfidensintervallene være brede, for eksempel PESQ Emotion Dismissing (95 % CI: 2,77; 5,70), som også angir noe usikkerhet i resultatene. Likevel kan små effektstørrelser være praktisk betydningsfulle, for eksempel i konteksten av en foreldreintervensjon gitt i en universalpopulasjon, kan gradvise endringer ha langsiktige effekter såfremt tiltaket fører til varige endringer. Sterkere forskningsmetodisk kvalitet i den andre studien gir samlet sikrere funn og konklusjoner.

I den første studien må det stilles spørsmål ved om det var grunn til å forvente moderate effekter ved et begrenset utvalg på 39 foreldre og 40 barn og gitt at TIK ble implementert som et universalforebyggende tiltak. Normalt sett vil forventede effekter av universalforebyggende tiltak i barnehage og skole være små til moderate (Durlak mfl., 2011). Dette også sett i lys av at det ikke ble gjort beregninger av ICC (intraklassekorrelasjonskoeffisient), om stor del av variasjon i data skyldes forskjeller mellom barnehagene (gruppering i dataene), fremfor forskjeller innad barnehagene, som bidrar til usikkerhet i resultatene. Til sammenligning med effekter i inkluderte studier i internasjonale kunnskapsoppsummeringene, er effekter på foreldrenes emosjonsveiledning og barns atferdsproblemer fra små, middels til flere store effekter (England-Mason og Gonzalez, 2020; Molloy mfl., 2019). Til forskjell fra de norske effektstudiene har de internasjonale studiene betydelige større utvalg både på foreldre og barn, samt randomisering til tiltak- og venteliste kontrollgruppe. Demografiske kjennetegn knyttet til utvalget i de internasjonale studiene er også svært forskjellig fra utvalget i de norske studiene, ved at utvalgene i de internasjonale studiene ble rekruttert hovedsakelig fra lavere sosioøkonomisk regioner i andre land enn for eksempel nordiske. I tillegg hadde barna langt flere risikokjennetegn knyttet til følelsesmessige eller atferdsmessige vansker (Havighurst mfl., 2004; Havighurst mfl., 2013; Havighurst mfl., 2009; Havighurst mfl., 2010; Meybodi mfl., 2019; Wilson mfl., 2012). Samlet sett kan funnene de internasjonale oppsummeringene sies å støtte opp om funnene i begge de norske studiene (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2025; Bølstad mfl., 2021), men utvalgene i begge de norske studiene er i liten grad sammenlignbare med utvalget i de internasjonale studiene. Studiedesignet i den første norske studien (Bjørk mfl., 2022; Bølstad mfl., 2021) er også svakere sammenlignet med de internasjonale studiene.

Implementeringskvalitet

Både omfang og innhold i opplæringen er godt beskrevet i den norske manualen. Det er ikke beskrevet spesifikke inklusjons- eller eksklusjonskriterier for å identifiser målgruppen eller metoder for rekruttering når tiltaket tilbys som universelt forebyggende tiltak. Dersom tiltaket skal tilbys i behandling, vil det sannsynligvis foreligge noen kriterier som spesifiseres per kurs. Opplæring som TIK kursholder er rettet mot fagpersoner som jobber med foreldre og familier i profesjonell sammenheng og som har relevant helsefaglig utdannelse. For å sikre implementeringskvalitet og metodeintegritet gis opplæring og veiledning av fagpersoner med train-the-trainer kompetanse og i samarbeid med programutvikler. I tillegg benyttes utarbeidede sjekklister inkludert i programmanualen for å styrke etterlevelsen i levering av programmet. Det er ingen spesifiserte sertifiseringsordninger utover at man er sertifisert kursholder etter å ha deltatt på kursopplæringen i sin helhet. Det tilbys åpne digitale oppfølgingsveiledning i etterkant av grunnopplæringen som er inkludert i kursavgiften og generelle åpne veiledninger for de som allerede har TIK kompetanse. Deltakelse på veiledninger er ikke beskrevet som et krav for å kvalitetssikre vedlikehold av kompetansen over tid. I Norge foreligger det ikke instrumenter eller verktøy som kan benyttes for å registrere utbyttet av tiltaket på individnivå.

Konklusjon

TIK er et god beskrevet tiltak med teoretisk forankring rettet mot emosjonssosialiserende foreldrestil. Litteratursøket identifiserte to nordiske effektstudier. Første studie har et kvasieksperimentelt design med tilfredsstillende forskningsmetodisk kvalitet. Studien viser indikasjoner på positive effekter på blant annet foreldrenes emosjonssosialisering. Andre studie har et klyngerandomisert RCT design med god forskningsmetodisk kvalitet, hvor det ble funnet positive effekter på foreldrenes emosjonssosialisering og reduksjon i barns atferdsvansker. Tiltaket Tuning in to Kids klassifiseres på evidensnivå 4 – Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt.

Interessekonflikter

Forfatterne erklærer at de ikke har kommersielle interesser i tiltaket vurdert i denne artikkelen. De har heller ikke vært involvert i utvikling, evaluering eller implementering av tiltaket.

Mottatt: 08.03.2024
Godkjent: 04.05.2026
Publisert: 24.06.2026
Redaktør: Kyrre Breivik