Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Zero (2. utg.)

Sammendrag

Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering om effektene av Zero, som er et universalforebyggende program mot mobbing, og som retter seg mot barn og unge i skolen. Artikkelen er en revisjon av en tidligere evaluering av Zero i Ungsinn (Martinussen & Eng, 2010), og er omarbeidet i henhold til Ungsinns nye kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak (Martinussen m. fl., 2016). Hovedmålet med programmet er å redusere mobbing, forebygge at mobbing oppstår, samt øke trivsel på skolen og redusere angst for å bli mobbet. Programmet er ikke manualbasert, men bygger på prinsippet om nulltoleranse for mobbing, autoritative voksne, konsistens og kontinuitet. Dette innebærer at det ikke tillates at elever er ubehagelige mot hverandre, voksne skal utøve en kombinasjon av støtte og kontroll, og at antimobbearbeidet skal integreres i skolens totale virksomhet. Ansatte, elever og foreldre involveres slik at det forankres på skolen på alle nivåer. Skolene utarbeider egne handlingsplaner mot mobbing basert på prinsippene og ideene i Zero-programmet. De sentrale områdene det arbeides etter er avdekking, problemløsning, forebygging og kontinuitet. Elevrådet involveres også, og oppfordres til å jobbe systematisk med antimobbearbeid i og utenfor klasserommet. Programmet er utviklet av læringsmiljøsenteret i Stavanger, men implementeres for tiden ikke aktivt. Videre utvikling og tilrettelegging av programmet avhenger av myndighetenes prioriteringer.

Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, Psykinfo, NORART Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, og SweMed, rapporter fra kunnskapssenteret, NREPP, NICE og Blueprint, samt informasjon gitt fra tiltakseier.

Resultater: Litteratursøket resulterte i én effektstudie. Dette var en evaluering av programmet som ble gjennomført i 2003/2004 med til sammen 146 skoler og over 20000 elever. Denne studien benyttet seg av to kvasi-eksperimentelle design. Gjennom det ene designet ble elevene i skolene som deltok i Zero-programmet sammenlignet med elever som ikke deltok i programmet. Det andre designet var et pretest-posttest design hvor endring i mobbeatferd undersøkes over et år for alle elevene på skolene som deltar i Zero-programmet. Studien har enkelte metodiske begrensninger og svake funn, spesielt med tanke på sammenligningen mellom Zero-skoler og andre skoler.

Konklusjon: Zero er et godt beskrevet program, med gode rutiner for implementering og en sterk teoretisk forankring. Det er imidlertid behov for oppdatering av programmet, spesielt for å tilpasse dette den nye digitale hverdagen og nyere teori om mobbing. Det er også behov for effektstudier med bedre kvalitet for å kunne konkludere med om tiltaket er mer virksomt enn ordinær praksis.

Zero klassifiseres på evidensnivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt.