Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: DU - Mestringskurs for ungdom (2. utg.)
DOI:
https://doi.org/10.7557/25.7600Emneord (Nøkkelord):
Kunnskapsoppsummering, depresjonsmestring, psykisk helse, depresjon, forebygging, forebygge tilbakefall, mestre nedstemthetSammendrag
Dette er ikke den nyeste artikkelen om dette tiltaket. Oppdatert artikkel: https://doi.org/10.7557/25.7433
Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering om effektene av Depresjonsmestring for ungdom (DU). Artikkelen er en revisjon av en tidligere evaluering av DU i Ungsinn (Kvello, 2013), og omarbeidet i henhold til Ungsinn sine nye kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak (Martinussen m. fl., 2016). DU er et tiltak på 10 sesjoner rettet mot ungdom i alderen 14–20 år med lett til moderat depresjon eller depresjonssymptomer. I siste versjon av tiltaket er navnet endret til DU - Mestringskurs for ungdom. Tiltaket er utviklet av Trygve Arne Børve og implementeres i Norge gjennom Fagakademiet og Rådet for psykisk helse. Hensikten med denne artikkelen er å undersøke om DU er virksomt benyttet i vanlig praksis i Norge.
Hovedmålene for DU er å redusere symptomer på lett til moderat depresjon, forebygge utvikling av depresjon og å forebygge tilbakefall. DU følger en fastsatt struktur som er beskrevet i en manual. Gjennom kurset skal deltakerne få en forståelse for sammenhengen mellom tankestil og nedstemthet, kunnskap og ferdigheter til å redusere risikoen for å utvikle depresjon, og å mestre nedstemthet best mulig.
Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, Psykinfo, NORART Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, og SweMed, rapporter fra kunnskapssenteret, NREPP, NICE og Blueprint, samt informasjon gitt fra tiltakseier.
Resultater: Resultatene fra litteratursøket samt en vurdering av kvaliteten på tiltaket presenteres. Forskningsmetodisk kvalitet på foreliggende effektstudie og implementeringskvalitet beskrives, i tillegg til at effektene fra studien summeres opp. DU vurderes som godt beskrevet gjennom en detaljert manual og flere andre dokumenter. Tiltaket har god teoretisk og empirisk forankring gjennom kognitiv atferdsterapi, og det foreligger en norsk pre-post effektivitetsstudie med oppfølgingsmåling 6 måneder etter avsluttet tiltak, samt en norsk kvalitativ evaluering. Effektstudien viser signifikant nedgang i symptomer på depresjon i løpet av intervensjonstiden, med en ytterligere nedgang seks måneder etter avsluttet intervensjon. Effektstørrelsen er sammenlignbar med effektene funnet i referansestudier med kontrollgruppe. Studien har imidlertid metodologiske utfordringer knyttet blant annet til mangel på kontrollgruppe og et stort frafall, noe som gjør resultatene usikre og at effektene trolig er overestimerte. For å sikre implementeringskvalitet er det utarbeidet en sertifiseringsordning, men det er ikke utarbeidet en systematisk evaluering i hvordan tiltaket gjennomføres.
Konklusjon: DU er et godt beskrevet tiltak, med sterk teoretisk forankring rettet mot en av de hyppigste psykiske lidelsene blant ungdom. Det er imidlertid behov for effektstudier med tilfredsstillende kvalitet for å kunne konkludere med at tiltaket gir gode indikasjoner på effekt.
DU klassifiseres på evidensnivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt.
Referanser
Avenevoli, S., Knight, E., Kessler, R. & Marikanges, R. (2008). Epidemiology of depression in children and adolescents. Handbook of Depression in Children and Adolescents. London: Guilford.
Beck, A. T. (1967). The diagnosis and management of depression. Philadelphia, PA: University of Pennsylvania Press.
Beck, A. T. (2005). The current state of cognitive therapy: A 40-year retrospective. Archives of General Psychiatry, 62, 953–959. doi:10.1001/archpsyc.62.9.953.
Beck, J. S. Beck, A. T. & Jolly, J. B (2005) Beck Youth Inventories-Second edition. San Antonio, USA: Psychological Corporation
Beck, J. S., Beck, A. T., Jolly, J. B & Steer, R. A. (2012) Beck Youth Inventories-Second edition. Manual. Norsk versjon.
Beck A.T., Steer R. A., & Brown G. K. (1996). Manual for the Beck Depression Inventory-II. San Antonio, TX: Psychological Corporation
Beshai, S., Dobson, K. S., Bockting, C. L. H., & Quigley, L. (2011). Relapse and recurrence prevention in depression: Current research and future prospects. Clinical Psychology Review, 31, 1349–1360. Doi: 10.1016/j.cpr.2011.09.003
Bevan, D., Wittkowski, A. & Wells, A. (2013). A Multiple-Baseline Study of the Effects Associated With Metacognitive Therapy in Postpartum Depression. Journal of Midwifery & Women’s Health, 58, 69–75
Bolier, L., Haverman, M., Westerhof, G. J., Riper, H., Smit, F., & Bohlmeijer, E. (2013). Positive psychology interventions: A meta-analysis of randomized controlled studies. BMC Public Health, 13, 1-20, doi: 10.1186/1471-2458-13-119
Bru, L., Idsoe, T., & Solholm, R. (submitted - 2012). Participants’ experiences of the group format of an early cognitive behavioral intervention for adolescents with symptoms of depression. Emotional and Behavioural Difficulties.
Bru, L., Solholm, R. & Idsoe, T. (2013). Participants’ experiences of an early cognitive behavioral intervention for adolescents with symptoms of depression. Emotional and Behavioural Difficulties, advance online publication, 18, 24-43. doi:10.1080/13632752.2012.675138
Børve, T. (2013a) Depresjonsmestring for Ungdom (DU). Kursbok. Oslo: Rådet for Psykisk helse.
Børve, T. (2013b) Depresjonsmestring for Ungdom”(DU). Kursledermanual. Oslo: Rådet for Psykisk helse.
Børve, T. (2013c) Depresjonsmestring for Ungdom (DU). Til familie/ foresatte. Oslo: Rådet for Psykisk helse.
Børve, T. (2013d) Depresjonsmestring for Ungdom (DU). Til skole/ arbeidsplass. Rådet for Psykisk helse, Oslo.
Cowart, M. J. W. & Ollendick, T. H. (2010). Attentional biases in children: Implications for treatment. I J. A. Hadwin & A. P. Field (red.), Information processing biases and anxiety. A developmental perspective (s. 297–319). Malden, MA: Wiley-Blackwell.
Cuijpers, P., Munoz, R. F., Clarke, G. N., & Lewinsohn, P. M. (2009). Psychoeducational treatment and prevention of depression: The “Coping with Depression” course thirty years later. A meta-analysis. Clinical Psychology Review, 29, 449–458. doi: 10.1016/j.cpr.2009.04.005
Ellis, A. & MacLaren, C. (2005). Rational Emotive Behavior Therapy: A Therapist’s Guide (2. Utg.). Atascadero, CA: Impact.
Essau, C. A. and Chang W. C. (2009). ”Epidemiology, Comorbidity and Course of Adolescent Depression”. I C. A. Essay (red), Treatments for Adolescent Depression. Theory and practice (s. 3-25), London: Oxford University Press.
Fisher, P. & Wells, A. (2001). Metakognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011. ISBN/EAN: 9788205415447
Friedberg, R. D. & McClure, J. M. (2002). Clinical practice if cognitive therapy with children and adolescents. The nuts and bolts. New York: Guilford.
Garvik, M., Idsoe, T. & Bru, E. (2013). Effectiveness study of a CBT based Adolescent Coping with Depression Course. Emotional and Behavioural Difficulties, doi: 10.1080/13632752.2013.840959
Georgiades, K., Lewinsohn, P. M., Monroe, S. M. & Seeley, J. R. (2006). Major depressive disorder in adolescence: the role of sub-threshold symptoms. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 45, 936–944. doi: 10.1097/01.chi.0000223313.25536
Giørtz, N. F. (2012). Ungdom med depresjonssymptomer: Hvordan identifisere, forebygge og behandle i førstelinjetjenesten? [Mastergradsoppgave], UiO.
Gonzalez-Tejera, G., Canino, G., Ramirez, R., Chavez, L., Shrout, P., Bird, H., … Bauermeister J. (2005). Examining minor and major depression in adolescents. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 46, 888–899. Doi: 10.1111/j.1469-7610.2005.00370.x
Grova, B. (2007). Kognitive metoder i terapi med barn og ungdom. I H. Haavind & H. Øvreeide (red.), Barn og unge i psykoterapi – terapeutiske framgangsmåter og forandring (s. 196–223). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hayden, E., Seeds, P. & Dozois, D. (2009). Risk and vulnerability in adolescent depression. I C. Essau (red.), Treatments for Adolescent Depression (s. 27–56). New York: Oxford University Press.
Ibarra-Rovillard, M. S. & Kupier, N. A. (2011). Social support and social negativity findings in depression: Perceived responsiveness to basic psychological needs. Clinical Psychology Review, 31, 342–352. doi: 10.1016/j.cpr.2011.01.005
International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10, World Health Organization, 1992).
Joormann, J. & Gotlib, I. H. (2007). Selective attention to emotional faces following recovery from depression. Journal of Abnormal Psychology, 116, 80–85. doi: 10.1037/0021-843X.116.1.80
Kornør, H, & Johansen, S. (2016). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Youth Inventories-Second Edition (BYI-II). PsykTestBarn, 2016, 1:1.
Kvello, Ø. (2013). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Depresjonsmestring for ungdom (DU). Ungsinn. Hentet fra www.ungsinn.no/wp-content/uploads/DU-til-nett 20.05.pdf
Lewinsohn, P. M, Antonuccio, D. O & Steinmetz, J. L, 1984. The Coping with Depression Course. A Psychoeducational Intervention for Unipolar Depression. Eugene, OR: Castalia Publishing Company
Lewinsohn, P. M, Clarke, G. N, Hops, H, & Andrews J. A. (1990). Cognitive behavioral Treatment for Depressed Adolescents”, Behavior Therapy 21: 385-401.
Liu, R. T. & Alloy, L. B. (2010). Stress generation in depression: A systematic review of the empirical literature and recommendations for future study. Clinical Psychology Review, 30, 582–593. doi: 10.1016/j.cpr.2010.04.010.
March, J., Silva, S., Petrycki, S., Curry, J., Wells, K., Fairbank, J. … Severe, J.. (2004). Fluoxetine, cognitive-behavioral therapy, and their combination for adolescents with depression: Treatment for adolescents with depression study (TADS) randomized controlled trial. Journal of American Medical Association, 292, 807–820. doi 10.1001/jama.292.7.807
Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S. P., Patras, J., & Mørch, W. T. (2016). Ungsinn – Kriterier og prosedyrer for vurdering og klassi sering av tiltak (2. utg). Tromsø: Universitetet i Tromsø. ISBN: 978-82-93031-43-7
Olsen, K. R. (2012). Depresjon hos ungdom: Årsaker, konsekvenser og forebyggende tiltak, med vekt på PP- tjenestens rolle [Mastergradsoppgave], Oslo: UiO.
O’Neil, K. A., Conner, B. T. & Kendall, P. C. (2011). Internalizing disorders and substance use disorders in youth: Comorbidity, risk, temporal order, and implications for intervention. Clinical Psychology Review, 31, 104–112. doi: 10.1016/j.cpr.2010.08.002.
Phillips, W. J., Hine, D. W. & Thorsteinsson, E. B. (2010). Implicit cognition and depression: A meta-analysis. Clinical Psychology Review, 30, 691–709. doi: 10.1016/j.cpr.2010.05.002
Richards, D. (2011). Prevalence and clinical course of depression: A review. Clinical Psychology Review, 31, 1117–1125. doi: 10.1016/j.cpr.2011.07.004
Rudolph, K., Hammen, C. & Daley, S. (2006). ”Mood Disorders”. I D. A. Wolfe & E. M. Mash (red). Behavioral and Emotional Disorders in Adolescents. Nature, Assessment, and Treatment (s. 300- 343). New York: Guilford press
Seligman, M. E. P. (2004). Lykkens Psykologi: Ny Psykologi Sætter Fokus På Dine Fortrin (Authentic Happiness: Using the New Positive Psychology to Realize Youth Potential for Lasting Filfillment). København: Aschehoug
Seligman, M. E. P., & Csikszentmihalyi, M. (2000). Positive psychology: An introduction. American Psychologist, 55(1), 5-14. doi: 10.1037/0003-066x.56.1.89
Stice, E. Shaw, H. Bohon, C. Marti, C N. & Rohde, P. (2009): A Meta-analytic review of depression prevention programs for children and adolescents: Factors that predict magnitude of intervention effects. Journal of Consulting and Clinical Psychology, Vol. 77, No. 3, 486–503
Sund, A. M., Larsson, B. S. & Wichstrøm, L. (2011). Prevalence and characteristics of depressive disorders in early adolescents in central Norway. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 5, 28–41.
Sund, A. M., Bjelland, I., Holgersen, H., Israel, P. & Plessen, K. J. (2012) Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 30–39.
Teachman, B. A., Joormann, J., Steinman, S. A. & Gotlib, I. H. (2012). Automaticity in anxiety disorders and major depressive disorder. Clinical Psychology Review, 32, 575–603.
Trew, J. L. (2011). Exploring the roles of approach and avoidance in depression: An integrative model. Clinical Psychology Review, 31, 1156–1168. doi: 10.1016/j.cpr.2012.06.004.
Tyrer, P. & Silk, K. R. (2011). Effective treatments in psychiatry. New York: Cambridge University Press.
Verduyn, C. (2010). Cognitive-behavioural therapy for depression in children and adolescents. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, 34–39.
Weisz, J. R., McCarty, C. A. & Valeri, S. M. (2006). Effects of psychotherapy for depression in children and adolescents: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 132, 132–149
Wells, A. (2003). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York: Guilford.
Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York: Guilford Publishing.
Wells, A., Fisher, P., Myers, S., Wheatley, J., Patel, T. & Brewin, C. R. (2009). Metacognitive therapy in recurrent and persistent depression: a multiple-baseline study of a new treatment. Cognitive Therapy and Research, 33, 291–300.
Wells, A., Fisher, P., Myers, S., Wheatley, J., Patel, T. & Brewin, C. R. (2012). Metacognitive therapy in treatment-resistant depression: A platform trial. Behaviour Research and Therapy, 50, 367–373
Yiend, J. (2010). The effects of emotion on attention: A review of attentional processing of emotional information. Cognition and Emotion, 24, 3–47. doi: 10.1080/02699930903205698
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2016 Gro Janne Wergeland, Siv Skotheim, Øyvind Kvello
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
