GoNorth 2022 Toktrapport

Sammendrag

Den norske del av Arktis, Svalbard inkludert, opplever i dag store klimatiske endringer. Disse endringene vil påvirke både havet, livet der, og sjøisen. Vi vet imidlertid lite om hvordan dette vil bli påvirket, fordi vi mangler kunnskap, særlig gjelder dette i selve Polhavet. Området ligger langt mot nord og er vanskelig tilgjengelig, noe som krever spesialbygde, isgående forskningsfartøy med avansert utstyr for å drive forskning. Går vi lengre tilbake i tid er dette også et område som har vært gjennom store geologiske endringer. Polhavet har utviklet seg fra å være et isolert basseng, i en periode dominert av ferskvann, til å bli en integrert del av verdenshavene og den naturlige utvekslingen av vann og varme som skjer der. Når og hvordan dette skjedde er fortsatt dårlig forstått, først og fremst på grunn av mangel på geologiske og geofysiske data.

I GoNorth-prosjektet er hovedformålet å bøte på denne mangelen på kunnskap ved å arrangere fire tokt med FF Kronprins Haakon i perioden 2022–2025, og disse toktene skal også kunne gjennomføres utenom den normale toktsesongen. Toktene skal være multidisiplinære, det vil si at ulike faggrupper deltar med sine prosjekter. Synergien i å organisere forskningen på denne måten ligger i at de samme dataene kan gi grunnlag for ulike typer studier, men også motivere til samarbeidsprosjekter i etterkant av toktet. Videre er også forskerutdanning en viktig del av arbeidet med disse dataene.

Det første toktet fant sted i perioden 14.10–19.11 i 2022 og bestod av to deler. Den første delen gikk fra Longyearbyen 14. oktober, med avslutning samme sted 3.november. På dette toktet deltok 29 forskere og forskningsingeniører fra ni ulike institusjoner, og arbeidsområdet var lokalisert nord for Nordaustlandet og Kvitøya, fra kontinentalhylla og videre nordover til selve Nansenbassenget (Polhavet), der vanndypet er nesten 4000 meter. Her ble det samlet inn geofysiske data (totalt 539 km med seismiske data), for å studere den geologiske utviklingen av denne delen av Polhavet. Noen av disse innsamlingsmetodene involverte bruk av havbunnsnoder satt ut med undervannsrobot, noe som ikke har vært gjort tidligere i dette området. Det ble også samlet inn prøver av sedimentene på havbunnen, der noen av faggruppene etter toktet analyserer disse med tanke på dagens havbunnsmiljø, mens andre går bakover i tid for å studere utviklingen over et lengre tidsrom. I tillegg ble det gjort målinger og tatt prøver av havvannet og sjøisen der blant annet organismer ble identifisert og analysert, noe som vil gi innblikk i det unike økosystemet knyttet til sjøisen. Det ble gjort målinger av ising på fartøyet, og geo-refererte bilder ble også samlet inn mens båten gikk i isen. Kontinuerlige målinger av den potente klimagassen metan ble gjort gjennom hele toktet. Ny teknologi ble også prøvd ut gjennom en havbunnsrigg og en selvgående, flytende og drivende farkost som begge gjorde målinger i havet i den perioden det første toktet varte.

Del to av toktet (4.–19.11 2022) gikk til Knipovichryggen, en del av den midt-oseaniske spredningsryggen som ligger i dyphavet vest for Svalbard. Her deltok 23 forskere og forskningsingeniører. Denne del av toktet hadde to formål; 1) å lokalisere, kartlegge og ta prøver av hydrotermale mineralavsetninger, og 2) kartlegge og ta prøver av områder på havbunnen med manganskorpe.

I denne rapporten presenteres de som deltok på toktet og arbeidet som ble gjort. Dette vil danne grunnlag for videre arbeid i årene som kommer, inkludert utdanning av nye forskere med nødvendig kompetanse på denne viktige delen av kongeriket Norge.