Forståelser, følelser og forhandlinger om flerspråklighet på førstetrinn
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.7496Emneord (Nøkkelord):
flerspråklighet, språkportrett, språkrepertoar, Linguistically Appropriate Practice, småtrinnetSammendrag
Denne artikkelen undersøker hvordan ei gruppe førstetrinnselever responderer på et undervisningsopplegg som synliggjør og inkluderer flerspråklighet. Studien trekker veksler på Linguistically Appropriate Practice (LAP) (Chumak-Horbatsch, 2019) og Brigitta Buschs (2022) prinsipp om biografiske, sosiale og visuelle tilnærminger for å belyse elevenes forståelser, forhandlinger og følelser rundt egen og andres flerspråklighet. Med utgangspunkt i observasjoner, samtaler og elevarbeid, analyseres tre elevers responser på undervisningsaktiviteter som språkportrett, samtaler om språk og bruk av morsmål i undervisninga. Funna viser at elevene konstruerer sine språkrepertoar på bakgrunn av identifikasjon, framfor kompetanse, at de knytter språk til nasjonal eller etnisk bakgrunn, og at de har god støtte i visualiseringer i sin meningsskaping om språk og flerspråklighet. Vi finner dessuten at elevene inngår i forhandlinger med hverandre om språk og språkidentitet, og at språklige og sosiale maktforhold er sentrale i disse forhandlingene. Når det gjelder følelser, viser elevene både positive følelser som engasjement og mestringsopplevelser, og negative følelser knytta til avvisning av språkidentitet. Funna understreker behovet for en inkluderende språkpedagogikk i skolen, der en tar utgangspunkt i og styrker en biografisk forståelse av språkrepertoar, og der refleksiv visualisering inngår som metode.
Referanser
Ahn, S.-Y. (2021). Visualizing the interplay of fear and desire in English learner’s imagined identities and communities. System, 102, 102598. https://doi.org/10.1016/j.system.2021.102598
Andreassen, U.S. (2024). “We don’t have it in my mother tongue”: A newly arrived student’s stance towards using his first language in the transition from introduction class to technical VET. Apples - Journal of Applied Language Studies, 18(1), 114–134. https://doi.org/10.47862/apples.136167
Beiler, I.M.R. (2021). Marked and unmarked translanguaging in accelerated, mainstream, and sheltered English classrooms. Multilingua, 40(1), 107–138. https://doi.org/10.1515/multi-2020-0022
Braun, V. & Clarke, V. (2022). Thematic analysis: A practical guide. SAGE.
Busch, B. (2015). Linguistic repertoire and Spracherleben – the lived experience of language. Working Papers in Urban Language & Literacies, 145, 2–16.
Busch, B. (2017). Expanding the notion of the linguistic repertoire: On the concept of Spracherleben: The lived experience of language. Applied Linguistics, 38(3), 340–358. https://doi.org/10.1093/applin/amv030
Busch, B. (2021). The body image: taking an evaluative stance towards semiotic resources. International Journal of Multilingualism, 18(2), 190–205. https://doi.org/10.1080/14790718.2021.1898618
Busch, B. (2022). Children’s perception of their multilingualism. I A. Stavans & U. Jessner (red.), The Cambridge Handbook of Childhood Multilingualism (s. 215–234). Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/9781108669771.012
Chumak-Horbatsch, R. (2019). Using Linguistically Appropriate Practice: A guide for teaching in multilingual classrooms. Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/CHUMAK4955
Cook, S.R. & Dewaele, J.M. (2026). “I own my life now”: Implications of trauma survivors’ language acquisition for a pedagogy of empowerment in TESOL. TESOL Quarterly. https://doi.org/10.1002/tesq.70068
Danbolt, A.M.V. (2020). Grammatikk og språklek i en språkheterogen elevgruppe. Viden om Literacy, 27, 84–91. https://videnomlaesning.dk/media/3311/27_anne-marit-vesteraas-danbolt.pdf
Daugaard, L.M. & Ladegaard, U. (2010). “Må jeg tegne et bogstav” - når børnehaveklassebørn skriver lige, hvad de vil. I H.P. Laursen (red.), Tegn på sprog (s. 31–36). Forlaget UCC.
Daugaard, L.M. & Østergaard, W. (2010). “Arabisk er en båd, kinesisk er musik” - når børnehavebørn udforsker tegn og skrift på tværs af sprog. I H.P. Laursen (red.), Tegn på sprog (s. 37–42). Forlaget UCC.
Gabrielsen, H.B. (2023). Synliggjøring av flerspråklighet: Kunnskapsdeling, nysgjerrighet og språklig identitet hos en gruppe førsteklassinger. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/11250/3080374
García, O. & Wei, L. (2019). Transspråking. Språk, tospråklighet og opplæring (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Green, B.L., McAllister, C.I. & Tarte, J.M. (2004). The strengths-based practices inventory: A tool for measuring strengths-based service delivery in early childhood and family support programs. Families in Society, 85(3), 326–334. https://doi.org/10.1177/104438940408500310
Haagensen, E.Ø. (2023). Med et ressursorientert blikk på språk: En gruppe førsteklassingers respons på eksplisitt tematisering av språk og språklig mangfold i skolen. En neksusanalyse. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/11250/3081525
Hansen, S. & Sollied, S.N. (2019). Flerspråklighet – en lite utvunnet ressurs. En kvalitativ studie av bruk av flerspråklighet som ressurs i undervisning, ved hjelp av drama som metode. [Masteroppgave]. UiT Norges arktiske universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/10037/15629
Johannessen, A., Tufte, P.A. & Christoffersen, L. (2021). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (6. utg.). Abstrakt forlag.
Kesselring, T. & Müller, U. (2011). The concept of egocentrism in the context of Piaget’s theory. New Ideas in Psychology, 29(3), 327–345. https://doi.org/10.1016/j.newideapsych.2010.03.008
Kjelaas, I. & Brekke, A.L. (2024). “Uvant og litt flaut å bruke morsmålet i skolesammenheng”. Læreres refleksjoner om elevers ambivalens til bruk av flere språk i opplæringen. Ella – utdanning, litteratur, språk, 2(1). https://doi.org/10.58215/ella.31
Krulatz, A. & Iversen, J. (2020). Building inclusive language classroom spaces through multilingual writing practices for newly-arrived students in Norway. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(3), 372–388. https://doi.org/10.1080/00313831.2018.1557741
Laursen, H.P. (red.). (2010). Tegn på sprog – Skrift og betydning i flersprogede klasserum. Forlaget UCC.
Myklevold, G.-A. & Speitz, H. (2021). Multilingualism in curriculum reform (LK20) and teachers’ perceptions: Mind the gap? Nordic Journal of Language Teaching and Learning, 9(2). https://doi.org/10.46364/njltl.v9i2.947
Norton, B. (2013). Identity and Language: Extending the conversation (2. utg.). Multilingual Matters.
Norton, B. (2016). Identity and language learning: Back to the future. TESOL Quarterly, 50(2), 475–479. https://doi.org/10.1002/tesq.293
Nowell, L.S., Norris, J.M., White, D.E. & Moules, N.J. (2017). Thematic analysis: Striving to meet the trustworthiness criteria. International Journal of Qualitative Methods, 16(1), 1–13. https://doi.org/10.1177/1609406917733847
Olaussen, A.H. & Kjelaas, I. (2020). “De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei”: Norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Målbryting, 11, 53–80. https://doi.org/10.7557/17.5589
Opplæringslova. (2024). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-2024-06-21-77). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Palm, K. (2021). Flerspråklighet som ressurs for de yngste elevene i barneskolen - pedagogisk transspråking i norskfaget. I L. Jølle, A.S. Larsen, H. Otnes & L.I. Aa (red.), Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden (s. 46–65). Scandinavian University Press. https://doi.org/10.18261/9788215050997-2021-04
Postholm, B.M. & Jacobsen, I.D. (2017). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Pratt, T. (2023). Affect in sociolinguistic style. Language in Society, 52(1), 1–26. https://doi.org/10.1017/S0047404521000774
Randen, G.T. & Danbolt, A.M. (2018). Metaspråklig bevissthet og andrespråkslæring i skolen. I A.-K.H. Gujord, & G.T. Randen (red.), Norsk som andrespråk – perspektiver på læring og utvikling (s. 331–335). Cappelen Damm Akademisk.
Sollid, H. (2019). Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807
Sollid, H. (2024). Det er kult å lære samisk: Om investering og affekt i samisk språkutdanningspolitikk. Målbryting, 14, 53–73. https://doi.org/10.7557/17.7239
Statistisk sentralbyrå. (2024). Statistikk: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. [Statistikk]. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre
Steien, G.B. (2021). Morsmål, navngitte språk, språklige repertoarer og transspråking: om språkbakgrunnene til voksne som lærer norsk. I V. Pájaro & M. Monsen (red.), Andrespråkslæring hos voksne: vitenskapelige innsikter og didaktiske refleksjoner (s. 29–46). Cappelen Damm akademisk.
Svendsen, B.A. (2021). Flerspråklighet – til begeistring og besvær. Gyldendal.
Tellevik, S. (2023). Bruk av språkportrett i en flerspråklig førsteklasse. En sosiolingvistisk studie av et utvalg elever sine opplevelser, refleksjoner og forståelser. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Utdanningsdirektoratet https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Vikøy, Aa. & Haukås, Å. (2021). Norwegian L1 teachers’ beliefs about a multilingual approach in increasingly diverse classrooms. International Journal of Multilingualism, 20(3), 912–931. https://doi.org/10.1080/14790718.2021.1961779
Øverbekk, M. & Kjelaas, I. (2022). En studie av sju polskspråklige elevers erfaringer med innpass, identitet og investering i norskspråklige fellesskap. NOA – Norsk som andrespråk, 38(1), 65–96. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2105
Øzerk, K. (2019). Grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Sett i lys av fagfornyelsen og konstruktivistisk læringsteori. I E. Selj & E. Ryen (red.), Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer (s. 279–296). Cappelen Damm Akademisk.
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Eline Øien Haagensen, Irmelin Kjelaas
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Hvordan referere
