"De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"

Norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen

  • Andrea Hjertås Olaussen NTNU
  • Irmelin Kjelaas NTNU
Emneord (Nøkkelord): læreres forestillinger, språklige ideologier, enspråklighetsideologi, nativespeakerism

Sammendrag

Denne artikkelen omhandler fire norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Lærere har en nøkkelrolle i å implementere språk- og språkopplæringspolitikk. Med ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020, er betoningen av språklig mangfold i skolen styrket. Både i overordnet del og i læreplanene for de ulike språkfagene, er språklig mangfold løftet fram, og det heter blant annet at: “Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet” (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette gjør det viktig og interessant å undersøke lærere generelt, og norsklærere spesielt, sine forestillinger om flerspråklighet. Læreres forestillinger – og praksis – vil være påvirket av den sosiolingvistiske konteksten (Sollid 2019), og norsklærere står i en “sosiolingvistisk særstilling” idet de har et særlig mandat til å videreføre norsk språk og kulturarv. Dette gjør det særlig interessant å undersøke forestillingene deres i lys av språklige ideologier, det vil si implisitte, selvfølgeliggjorte forestillinger om språk, språkbruk, språkbrukere og altså språkopplæring (McGroarty 2010). Denne studien legger et slikt sosiolingvistisk perspektiv til grunn og undersøker mer konkret hvilke forestillinger lærerne har om flerspråklighet, flerspråklige elever og flerspråklighet i opplæringen. Studien er kvalitativ med dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Et hovedfunn er at lærerne har en relativt smal definisjon av flerspråklighet, og primært oppfatter elever med en annen nasjonal og språklig bakgrunn og lav akademisk progresjon som flerspråklige. Videre finner vi at lærerne er orientert mot elevenes norsklæring, og oppfatter morsmål/førstespråk som et redskapsspråk for å lære norsk. Det er dessuten primært kulturelt og ikke språklig mangfold som trekkes fram som en ressurs i opplæringen. Vår tolkning er at lærernes forestillinger kan forstås som uttrykk for en enspråklighetsideologi (Blommaert 2009), som sammen med en “en-nasjon-ett-språk”-ideologi (Blackledge & Creese 2010), purisme (Ommeren 2017) og nativespeakerism (Ortega 2019) resulterer i at flerspråklige elever ikke bare konstrueres som, men også risikerer å bli, elever med vesentlige utfordringer i opplæringen – altså elever som “det er jobb med”.

Referanser

Alvesson, M. & Sköldberg, K. 2017. Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 2007. Et inkluderende språk.

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/aid/publikasjoner/veiledninger_og_brosjyrer/2007/veileder_inkluderende_sprak_2007.pdf

Arneberg, P. & Overland, B. 2013. Lærerrollen. Om skolekultur, læreres læring og pedagogisk dannelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Ascenzi-Moreno, L. 2017. From deficit to diversity: How teachers of recently arrived emergent bilinguals negotiate ideological and pedagogical change. Schools: Studies in Education, 14(2), 276–302. https://doi.org/10.1086/693792

Bailey, E.G. & Marsden, E. 2017. Teachers’ views on recognising and using home languages in predominantly monolingual primary schools. Language and Education, 31(4), 283–306. https://doi.org/10.1080/09500782.2017.1295981

Baker, C. 2001. Foundations of bilingual education and bilingualism. 3. utg. Clevedon: Multilingual Matters.

Blackledge, A. & Creese, A. 2010. Multilingualism: A Critical Perspective. London: Bloomsbury Academic. https://doi.org/10.5040/9781474212281

Blommaert, J. 2009. Language, asylum, and the national order. Current Anthropology, 50(4), 415–441. https://doi.org/10.1086/600131

Blommaert, J. 2018. Dialogues with Ethnography. Notes on Classics, and How I Read Them. Clevedon: Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781783099511

Bourdieu, P. 1991. Language and Symbolic Power. Oversatt av G. Raymond & M. Adamson. Cambridge: Polity.

Braun, V. & Clarke, V. 2006. Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Bull, T. & Lindgren, A.-R. (red.). 2009. De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk. Oslo: Novus.

Cohen, L., Manion, L., & Morrison, K. 2018. Research Methods in Education 8. utg. London: Routledge.

Cummins, J. 2000. Language, Power and Pedagogy: Bilingual Children in the Crossfire. Clevedon: Multilingual Matters.

Esmark, K. 2006. Bourdieus uddannelsessociologi. I A. Prieur & C. Sestoft (red.), Pierre Bourdieu. En introduktion. København: Hans Reitzel forlag, 71–114.

Fangen, K. 2004. Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget.

García, O. & Wei, L. 2019. Transspråking. Språk, tospråklighet og opplæring. Oversatt av S. Holmes. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Heller, M. 2007. Bilingualism as ideology and practice. I M. Heller (red.), Bilingualism: A Social Approach. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 1–25. https://doi.org/10.1057/9780230596047_1

Heller, M., Pietikäinen, S. & Pujolar, J. 2018. Critical Sociolinguistic Research Methods: Studying Language Issues That Matter. New York & London: Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315739656

Hermansen, A.H. 2020. Konstruksjoner av flerspråklighet og den flerspråklige elev – Fem norsklæreres refleksjoner rundt flerspråklighet i skole. Masteroppgave. Trondheim: NTNU.

Hofslundsengen, H. 2011. Minoritetsspråklige elever i skolen. Utdanningsforskning.no. Publisert 20.07.11. Lastet ned 18.02.20 fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/minoritetsspraklige-elever-i-skolen/

Holliday, A. 2006. Native-speakerism. ELT Journal, 60(4), 385–387. https://doi.org/10.1093/elt/ccl030

Holm, L. 2015. Læsetest og flersprogede elever. Nordand: Nordisk tidsskrift for Andrespråksforskning, 10(2), 53–73.

Holm, L. 2017. Sproglige kategoriseringer af småbørn. Forskning i pædagogers profession og uddannelse, 1(1), 21–37. https://doi.org/10.7146/fppu.v1i1.26555

Hornberger, N.H. & McKay, S.L. 2010. Introduction. I N.H. Hornberger & S.L. McKay (red.), Sociolinguistics and Language Education. Clevedon: Multilingual Matters, xv–xx. https://doi.org/10.21832/9781847692849-002

Hvistendahl, R. 2009. Elever fra språklige minoriteter i norsk skole. I R. Hvistendahl (red.), Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 69–94.

Ims, I. 2014. Alle snakker norsk. Språkideologi og språklig differensiering i mediene. NOA Norsk som andrespråk, 30(1), 5–40.

Irvine, J.T. & Gal, S. 2000. Language ideology and Linguistic Differentiation. I P. Kroskrity (red.), Regimes of Language: Ideologies, Polities, and identities. Santa Fe: School of American Research Press, 35–84.

Iversen, J.Y. 2019. Negotiating language ideologies: Pre-service teachers’ perspectives on multilingual practices in mainstream education. International Journal of Multilingualism, 1–14. https://doi.org/10.1080/14790718.2019.1612903

Johannessen, A., Tufte, P.A. & Christoffersen, L. 2016. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag.

Karrebæk, M.S, Ag, A., Dreier, B., Ghandchi, N., Hyttel-Sørensen, L., Lundqvist, U. & Stæhr, A. 2015. Hverdagssprogning og sprogideologier: Om betyd¬ningen af minoritetssprog hos skolebørn i København. I F. Gregersen & T. Kristiansen (red.), Hvad ved vi nu – om danske talesprog? København: Sprogforandringscentret, 127–150.

Kjelaas, I. 2017. Flerspråklighet i skolen. I M.-A. Igland & M. Nygård (red.), Norsk 5–10 Språkboka. Oslo: Universitetsforlaget, 217–230.

Kunnskapsdepartementet. 2017. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Kvale, S. & Brinkmann, S. 2015. Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal.

Laugerud, S., Askeland, N. & Aamotsbakken, B. 2014. Læring og lesing i en flerkulturell skole. Oslo: Universitetsforlaget.

McGroarty, M.E. 2010. Language and Ideologies. I N.H. Hornberger & S.L. McKay (red.), Sociolinguistics and Language Education. Clevedon: Multilingual Matters, 3–39. https://doi.org/10.21832/9781847692849-003

McNamara, T. & Ryan, K. 2011. Fairness versus justice in language testing: The place of English literacy in the Australian Citizenship Test. Language Assessment Quarterly, 8(2), 161–178. https://doi.org/10.1080/15434303.2011.565438

Menken, K. & García, O. (red.). 2010. Negotiating Language Policies in Schools: Educators as Policymakers. New York & London: Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203855874

Nilssen, V. 2012. Analyse i kvalitative studier. Den skrivende forskeren. Oslo: Universitetsforlaget.

Norton, B. 2013. Identity and Language Learning: Extending the Conversation. 2. utg. Clevedon: Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781783090563

Ommeren, R. van. 2017. Språkets symbolkraft: språkholdninger og språklige ideologier. I M.-A. Igland & M. Nygård (red.), Norsk 5–10 Språkboka. Oslo: Universitetsforlaget, 153–168.

Opplæringslova. 1998. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Ortega, L. 2019. SLA and the study of equitable multilingualism. The Modern Language Journal, 103(S1), 23–38. https://doi.org/10.1111/modl.12525

Palmer, D. 2011. The discourse of transition: Teachers’ language ideologies within transitional bilingual education programs. International Multilingual Research Journal, 5(2), 103–122. https://doi.org/10.1080/19313152.2011.594019

Pettit, S. 2013. Teachers’ beliefs about English language learners in the mainstream classroom: A review of the literature. International Multilingual Research Journal, 5(2), 123–147. https://doi.org/10.1080/19313152.2011.594357

Powell, J.A. & Menendian, S. 2016. The problem of othering: Towards inclusiveness and belonging. Othering & Belonging, 1, 14–39.

Selj, E. 2008. Minoritetselevene, språket og skolen. I E. Selj & E. Ryen (red.), Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 13–46.

Shohamy, E. 2013. The discourse of language testing as tool for shaping national, global and transnational identities. Language and Intercultural Communication, 13(2), 225–236. https://doi.org/10.1080/14708477.2013.770868

Sollid, H. 2019. Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807

Sollid, H. & Rindal, U. 2015. Hva vi mener om språk – sosiolingvistikk i norsk og engelsk. I U. Rindal, A. Lund & R. Jakhelln (red.), Veier til fremragende lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget, 58–66.

Spernes, K. 2012. Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Språkrådet. 2018. Språk i Norge. Kultur og infrastruktur. https://www.sprakradet.no/globalassets/diverse/sprak-i-norge_web.pdf

Statistisk sentralbyrå. 2017. Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen? Hentet fra:

https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn-i-skolen

Svendsen, B.A. 2009. Flerspråklighet i teori og praksis. I R. Hvistendahl (red.), Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 31–60.

Svendsen, B.A. 2014. Kebabnorskdebatten. En språkideologisk forhandling om sosial identitet. Tidsskrift for ungdomsforskning, 14(1), 33–62.

Tjora, A. 2018. Viten skapt. Kvalitativ analyse og teoriutvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. 2013. Læreplan i norsk (NOR1-05).

Utdanningsdirektoratet. 2019a. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (NOR07-02).

Utdanningsdirektoratet. 2019b. Læreplan i norsk (NOR01-06).

Woolard, K.A. 1998. Introduction: Language Ideology as a Field of Inquiry. I B.B. Schieffelin, K.A. Woolard & P.V. Kroskrity (red.), Language Ideologies: Practice and Theory. New York & Oxford: Oxford University Press, 3–47.

Young, A.S. 2014. Unpacking teachers’ language ideologies: attitudes, beliefs, and practiced language policies in schools in Alsace, France. Language Awareness, 23(1–2), 157–171. https://doi.org/10.1080/09658416.2013.863902

Aagre, W. 2014. Ungdomskunnskap - hverdagslivets kulturelle former. 2. utg. Bergen: Universitetsforlaget.

Publisert
2021-01-05
Seksjon
Artikler