Den historiske trollkvinne

Et fiendebilde

Abstract

Foredraget dreier seg om hvordan lærde ideer om trolldom, en doktrine kalt demonologi, som spredte seg utover Europa ca. 1450–1750, kommer frem under trolldomssaker mot kvinner. Jeg vil ta utgangspunkt i to rettssaker mot kvinner som var anklaget for trolldom, den ene fra Flandern 1596 og den andre fra Finnmark 1662–1663. I foredraget vil jeg forsøke å belyse på hva slags måte det fiendebildet som ble tegnet av de forfulgte kvinnene, hadde sammenheng med demonologiske ideer. Metodologisk har jeg valgt en innfallsvinkel basert på narrativ diskurs, ut fra Gérhard Genettes arbeider, med særlig vektlegging av kategorien stemme. Genettes teoretisk-metodiske tankegods er de senere år på en fruktbar måte benyttet i analyser av eldre historisk kildemateriale. Selv understreker Genette nødvendigheten av kontekstualisering av historiske kilder. Gjennom nærlesning av kilder der begrepet stemme har vært en inspirasjonsfaktor, vil jeg forsøke ut fra originale rettsreferater å gi en individualisert fremstilling av to menneskeskjebner innenfor en gitt rettshistorisk og mentalitetshistorisk ramme.

I foredraget vil jeg fokusere på forhøret som skjer i rettslokalet. Under forhøret tydeliggjøres hvem som stiller spørsmål og hvem som svarer, i tillegg til den tematiske kretsingen som foregår med henblikk på innholdsmessige momenter. Det er hvordan bildet av trollkvinnen som en farlig fiende, tegnes under sakens gang, som er mitt anliggende å presentere og å problematisere. Foredraget vil også berøre hvordan pressmidler og tortur bidrar til utviklingen av en trolldomssak, der sluttpunktet ofte er den anklagedes tilståelse samt dom til ild og bål.