Bachelorstudenters erfaringer med kvalitet i praksisstudier under koronapandemien
-en kvalitativ studie
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6459Emneord (Nøkkelord):
Covid-19, digitale intervjuer, helse- og sosialfaglige profesjoner, kvalitativ studie, praksisstudier, studentveiledningSammendrag
Koronapandemien aktualiserte utfordringer for gjennomføring av praksisstudier ved helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger på universiteter og høgskoler. Hensikten med denne studien er å undersøke hvilke erfaringer studenter ved helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger har med kvalitet i praksisstudier, under koronapandemien. Formålet med studien er å bidra til bevissthet rundt koronapandemiens konsekvenser for studentene og praksisstudiene deres, samt gi innsikt i hvordan lignende situasjoner kan håndteres i fremtiden. Studien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende design. Totalt åtte studenter delte sine erfaringer gjennom digitale intervjuer på Zoom. Funnene viser at studentenes erfaringer varierer og særlig tre temaer var fremtredende i analysen: studentene opplevde utydelige forutsetninger for praksisstudiene, de opplevde å få en endret studiehverdag og de opplevde varierende oppnåelse av læringsutbytte.
Statistikk
Referanser
Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium – Den salutogene modellen. Gyldendal akademisk. (Opprinnelig utgitt 1987).
Bendixen, B., Hegg, R. M., Beisland, G. E., Sibbern, T., Brekke, D. G. & Snibsøer, A. K. (2021). HVL erstattet klinisk praksis med alternativt pedagogisk opplegg. Sykepleien, 109, e-86172. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.86172
Blomberg, K. & Baluyot, C. (2019). Vurdering av andreårsstudenter i hjemmebaserte tjenester - en utfordrende oppgave. I B. Christiansen., K. T. Jensen & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier - en vitenskapelig antologi (s. 99-112). Gyldendal.
Christiansen, B. (2019). Introduksjon: Særpreg og utfordringer i vurdering av kompetanse i praksisstudier I B. Christiansen, K, T. Jensen. & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier - En vitenskapelig antologi (s. 14-24). Gyldendal Akademisk.
Damsgaard, L. H. (2019). Studielivskvalitet – studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning: Mestring. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/10.9788215031354-2019
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag.
Dziurka, M., Machul, M., Ozdoba, P., Obuchowska, A., Kotowski, M.,
Grzegorczyk, A., Pydyś, A. & Dobrowolska, B. (2022). Clinical Training during the COVID-19 Pandemic: Experiences of Nursing Students and Implications for Education. International Journal of Environmental Research and Public Health, 2022, 19 (10), 6352. https://doi.org/10.3390/ijerph19106352
Ekman, S., Fladeby, N., Johansen, I., Hardeland, C. & Leonardsen Linqvist, A-C. (2019). Hvordan kan sykepleierstudenter få det bedre når de er i praksis? Sykepleien, 2019 (107), 74902. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.74902
Finstad, I. R. S. & Christiansen, B. (2019). Læresituasjoner og prosessvurdering i praksisstudier på sykehjem. I B. Christiansen., Toverud, K. J. & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier - en vitenskapelig antologi (s. 86-98). Gyldendal.
Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. (2017). Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (FOR-2017-09-06-1353). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353
Godbold, R., Whiting, L., Adams, C., Naidu, Y. & Pattinson, N. (2021) The experiences of student nurses in a pandemic: A qualitative study. Nurse Education in Practice, 2021 (56), 103186-103186. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2021.103186
Haugan, G., Aigeltinger, E. & Sørlie, V. (2012). Relasjonen til veileder betyr mye for sykepleierstudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning, 2012 (7), 152-158. https://doi.org/10.4220/sykepleienf2012.0083
Aukland, M., Gjerlaug, A. K., Skommesvik, S., Uppsata, S. E., Onstad, R. F., Tveiten, S. & Iversen, A. (2018). “Å jenke det til” Vitenskapelig ansattes forståelse av veiledning I praksisstudier I A. Iversen (Red.), Veiledning I høyere utdanning – en vitenskapelig antologi (s. 105-120). Fagbokforlaget.
Hegerstrøm, T. (2019). Det studentene skal bli gode til – Undervisernes kommentarer om praksis i høyere utdanning (NOKUT- rapport 6-2019). Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/hegerstrom_det-studentene-skal-bli-gode-pa_6-2019.pdf
Helse Sør-Øst. (2020). Regional veileder for organisering av praksisstudier ved koronaepidemien som gjelder for Helse Sør-Øst. https://www.helse-sorost.no/nyheter/praksisstudier-under-koronapandemien
Helseth, I. A., Lid, S. E., Kristiansen, E., Fetscher, E., Karlsen, H. J., Skeidsvoll, K. J. & Wiggen, K. S. (2019). Kvalitet i praksis - utfordringer og muligheter (16/2019). Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/kvalitet-i-praksis-utfordringer-og-muligheter_16-2019.pdf
Herberg, E. B. & Jóhannesdóttir, H. (2018). Kunnskap, læring og veiledning i praksis (2. utg.). Universitetsforlaget.
Johannesen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utg.). Abstrakt forlag.
Johannesen, A., Onstad, R. F. & Tveiten, S. (2018). "Hun må jo reflektere sammen med meg" Et studentperspektiv på kvalitet i veiledning i praksisstudier I A. Iversen (Red.), Veiledning i høyere utdanning - En vitenskapelig antologi (s. 67-83). Fagbokforlaget.
Killén, K. (2017). Profesjonell utvikling og faglig veiledning - Et fellesfaglig perspektiv for helse-, sosiale og pedagogiske profesjoner (5. utg.). Gyldendal akademisk.
Kuliukas, L., Hauck, Y., Sweet, L., Vasilevski, V., Homer, C., Wynter, K. & Bradfield, Z. (2021). A cross sectional study of midwifery students’ experiences of COVID-19: Uncertainty and expendability. Nurse Education in Practice, 2021(51), 102988-102988. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2021.102988
Kunnskapsdepartementet. (2020, 18. mars). Midlertidig forskriftsendring for praksisstudier. [Pressemelding]. https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kd/pressemeldinger/2020/regjeringen-endrer-reglene-for-praksis-i-hoyere-utdanning/id2693955/
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Kårstein, A. & Caspersen, J. (2014). Praksis i helse- og sosialfagutdanningene: En litteraturgjennomgang (NIFU rapport; 2014-16). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280127
Levin, I. (2015). Sosialt arbeid som spenningsfelt. I T. Ellingsen, I. Tollisen., I. Levin., B. Berg & L. C. Kleppe (Red.), Sosialt arbeid - en grunnbok (s. 36-46). Universitetsforlaget.
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Universitetsforlaget.
Melby, L., Thaulow, K., Lassemo, E. & Ose, O. S. (2020). Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien. (SINTEF- rapport 2020: 01213). SINTEF Digital. https://www.sintef.no/globalassets/sintefdigital/helse/sintef_endeligrapport_1des20.pdf
Meld. St. 13 (2011-2012). Utdanning for velferd. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-13-20112012/id672836/
Meld. St. 16 (2016-2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 16 (2016–2017) - regjeringen.no
Meld. St. 16 (2020-2021). Utdanning for omstilling - økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/
Meld. St. 19 (2018-2019). Folkehelsemeldinga - Det gode liv i eit trygt samfunn. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770
Onstad, R. F., Nordhaug, M., Iversen, A., Skommesvik, S., Haukland, M., Uppsata, S. E. & Tveiten, S. (2018). Kvalitet i praksisveiledning - en vedvarende utfordring? Erfaringer fra praksisveiledere. I A. Iversen (Red.), Veiledning i høyere utdanning- en vitenskapelig antologi (s. 86-104). Fagbokforlaget.
OsloMet- Storbyuniversitetet. (2021, 9. mars). Rutine for bruk av Zoom i forskningsintervjuer. OsloMet. https://ansatt.oslomet.no/rutine-zoom-forskningsintervjuer
Regjeringen. (2020, 12. mars). Omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset. [Pressemelding]. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyetiltak/id2693327/
Solberg, E., Hovedhaugen, E., Gulbrandsen, M., Scordato, L., Svartefoss, S. M. & Eide, T. (2021). Et akademisk annerledesår: Konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høyskoler (NIFU- rapport 2021:9). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. https://www.nifu.no/publications/1903811/
Solvoll, B-A. & Heggen, K. (2003). Læring i sykepleiepraksis. I I. T. Bjørk & M. S. Bjerknes (Red.), Å lære i praksis (s. 15-44). Universitetsforlaget.
Stensrud, S., Richardsen, R. K., Aars, M. & Riiser, K. (2021). Fysioterapistudenters bekymring for smitte under Covid-19 pandemien og opplevd utbytte av klinisk praksis - En tverrsnittstudie. Fysioterapeuten, 88 (5), 60-66. https://www.fysioterapeuten.no/covid-19-fagfellevurdert-studenter/fysioterapeutstudenters-bekymring-for-smitte-under-covid-19-pandemien-og-opplevd-utbytte-av-klinisk-praksis-en-tverrsnittstudie/134342
Susmarini, D., Sumarwati, M., Handayani, F. & Iskandar, A. (2022). Nursing Students’ Clinical Practice Experience during the COVID-19 Pandemic: A Qualitative Study. Macedonian Journal of Medical Sciences, 2022 (10), 176-181. https://doi.org/10.3889/oamjms.2022.8116
Thomassen, M. (2020). Sårbarhet og fellesskap I L. Rykkje & A. Austad (Red.), Eksistensielle begreper i helse- og sosialfaglig praksis (s. 22-38). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215035697-2020
Tveiten, S. & Boge, K. (2014). Hvorfor er ulike perspektiver på empowerment interessante som forskningsfelt, anvendelsesområder og praksiser? I S. Tveiten & K. Boge (Red.), Empowerment i helse, ledelse og pedagogikk- Nye perspektiver (s. 13-22). Gyldendal Akademisk.
Tveiten, S. (2019a). Helsepedagogikk: Pasient- og pårørendeopplæring. Fagbokforlaget.
Tveiten, S. (2019b). Veiledning - mer enn ord (5. utg.). Fagbokforlaget.
Universitets- og høyskolerådet. (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Sluttrapport (UHR sluttrapport). Universitets- og høgskolerådet. https://www.uhr.no/_f/p1/i0311e40a-4465-4a77-a3f3-565762627e15/2016-praksisprosjektet_sluttrapport.pdf
Uppsata, S. E., Iversen, A., Skommesvik, S., Nordhaug, M., Onstad Flittie, R., Haukland, M. & Tveiten, S. (2019). I en akseptert skvis mellom systemkrav og kvalitetskrav? Lederes perspektiv på kvalitet i praksisveiledning. I S. Tveiten & A. r. Iversen (Red.), Veiledning i høyere utdanning - En vitenskapelig antologi (s. 121-136). Fagbokforlaget.
World Medical Association. (2018). WMA Declaration of Helsiniki - Ethical principles for medical research involving human subjects. https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/
Aas. H. K. (2007). Utvikling av relasjonskompetanse - "Det er vanskelig å sette ord på det, men det ligger liksom i bakhodet ett eller annet sted" Nordisk sosialt arbeid, 27, 45-55. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3037-2007-01-04
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Emilie Engan Bjørbu, Gro Røkholt, Ragnhild Flittie Onstad
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
