Å bevege seg fra skam mot livsbejaelse
En kvalitativ studie om kvinners erfaringer med magedans
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.7866Emneord (Nøkkelord):
bevegelse, skam, livsbejaelse, magedans, folkehelseSammendrag
Hensikten med denne artikkelen er å belyse kvinners erfaringer med å delta på kurs i magedans, og hvordan bevegelser i magedans kan bidra til ny innsikt i opplevelse av egen kropp. Studien er kvalitativ, med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og baserer seg på erfaringer til 48 kvinner i Nord-Norge som deltok på magedanskurs i opptil 12 uker. Flere var overvektige, mens andre slet med ulike kroppslige plager. Noen kvinner fortalte uoppfordret om opplevelser av skam knyttet til det å ha en stor kropp. Magedans satte dem i kontakt med ulike følelser de ikke var oppmerksom på tidligere, og fikk betydning for opplevelse av egen kropp. De ble i godt humør og latteren satt løst i en opplevelse av trygt fellesskap under øvingene. Kvinnene uttrykte at magedansen hjalp dem med å få en annen tilgang til seg selv, og at tidligere kjent skam ble mindre framtredende. De erfarte gjennom magedans å bevege seg fra skam til å omfavne livets mangfoldighet, her omtalt som livsbejaelse.(Fra tysk: Lebensbejahung).
Referanser
Arntzen, A. (2003). Det latterlige alvor. Det Norske Samlaget.
Austad, A. & Farstad, M. (2020). Skam og eksistens I L. Rykkje & A. Austad (Red.). Eksistensielle begreper i helse- og sosialfaglig praksis. s. 59–79. https://doi.org/10.18261/9788215035697-2020-04
Bakhtin, M. M. (2003). Latter og dialog. Utvalgte skrifter. (A. J. Mørch, Overs.). Cappelens akademisk forlag. (Opprinnelig utgitt 1965)
Brinkmann, S. (2016). Stå imot! Si nei til selvutviklingen. Forlaget Press.
Buonaventura, W. (2010). Serpent of the Nile. Women and dance in the arab world. Saqi Books. (Opprinnelig utgitt 1989).
Carter, A., Hoang, N., Gilbert, P. & Kirby, J.N. (2022). Body weight perception outweighs body weight when predicting shame, criticism, depression and anxiety for lower BMI range and higher BMI range adults. Journal of Health Psychology, 27(10), 2276–2290. https://doi.org/10.1177/13591053211027641
Carter, A., Steindl, S. R., Parker, S., Gilbert, P. & Kirby, J. N. (2023). Compassion-Focused Therapy to Reduce Body Weight Shame for Individuals With Obesity: A Randomized Controlled Trial. Behavior Therapy, 54(5), 747–764. https://doi.org/10.1016/j.beth.2023.02.001
Crowther, S., Ironside, P., Spence, D. & Smythe, L. (2016). Crafting Stories in Hermeneutic Phenomenology Research: A Methodological Device. Qualitative Health Research, 27(6) 826–835. https://doi.org/10.1177/1049732316656161
De nasjonale forskningsetiske komiteene (2019, 10. februar). Generelle forskningsetiske retningslinjer. De nasjonale forskningsetiske komiteene. Generelle forskningsetiske retningslinjer | Forskningsetikk
Livsbejaelse (u.å.). I Det Norske Akademis ordbok. https://naob.no/ordbok/livsbejaelse
Eli, K. & Kay, R. (2015). Choreographing lived experience: dance, feelings and the storytelling body. Med Humanit, 41, 63–8. https://doi.org/10.1136/medhum-2014-010602
Ekelund, U., Tarp, J., Ding, D., Sanchez-Lastra, M. A., Dalene, K. E., Anderssen, S. A., Steene-Johannessen, J., Hansen, B. H., Morseth, B., Hopstock, L. A., Sagelv, E., Nordström, P., Nordström, A., Hagströmer, M., Dohrn, I. M., Diaz, K. M., Hooker, S., Howard, V. J., … Fagerland, M. W. (2026). Deaths potentially averted by small changes in physical activity and sedentary time: an individual participant data meta-analysis of prospective cohort studies. Lancet, 407(10526), 339–349. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(25)02219-6
Fowler, L.A., Wang, Y., Wall, C., Velkovich, A., Harrop, E.N., Vázquez, M.M., Mensah, J., Flentje A. and Mann E.S. (2025). “If I can accept my queerness, I can accept my body as it is”: Understanding weight-related perspectives and stigma from sexual minority women. Front. Psychiatry 16, 1687680. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2025.1687680
Fuchs, T. (2002). The Phenomenology of Shame, Guilt and the Body in Body Dysmorphic Disorder and Depression. Journal of Phenomenological Psychology, 33(2), 223–243. https://doi.org/10.1163/15691620260622903
Gadamer, H. G. (2010). Sannhet og metode: Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. (L. Holm-Hansen, Overs.). Pax. (Opprinnelig utgitt 1960)
Godoy-Izquierdo, D., González-Hernández J., Rodríguez-Tadeo A., Lara R., Ogallar A., Navarrón E., Ramírez M. J., López-Mora C. & Arbinaga F. (2020). Body Satisfaction, Weight Stigma, Positivity, and Happiness among Spanish Adults with Overweight and Obesity. International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(12), 4186. https://doi.org/10.3390/ijerph17124186
Goffnett J., Liechty J.M. & Kidder E. (2020). Interventions to reduce shame: A systematic review. Journal of Behavioral and Cognitive Therapy, 30(2), 141–160. https://doi.org/10.1016/j.jbct.2020.03.001
Gunnars K. (2022, 19. januar). The Harmful Effects of Fat Shaming. Healthline https://www.healthline.com/nutrition/fat-shaming-makes-things-worse
Hansen, F.T. (2022). At skrive sig ud mod det gådefulde via undringens fire verdenshjørner. I S. M. Herholdt-Lomholdt (Red.). Fenomenologi. Å leve, samtale og skrive ut mot det gåtefulle i tilværelsen. (s 55–87). Fagbokforlaget
Herholdt-Lomholdt, S.M. (2022). Fænomenologien, det gådefulde og teksten. I S. M. Herholdt-Lomholdt (Red.). Fenomenologi. Å leve, samtale og skrive ut mot det gåtefulle i tilværelsen. (s. 9–22). Fagbokforlaget
Husserl, E. (1997). Phenomenology: Draft D I T. Sheehan & R. E. Palmer (Red.), Psychological and transcendental phenomenology and the confrontation with Heidegger (1927–1931) (s. 159–180). Springer.
Högström, K. (2010). Orientalisk dans i Stockholm. Stocholms universitet.
Jægtvik, T. (2021). Bevegelser som berører. En studie i folkehelsearbeid om kvinners kroppslige erfaringer med magedans [Doktorgradsavhandling]. Nord universitet. https://hdl.handle.net/11250/2833282
Jægtvik, T., Kvigne, K. & Roghell, P.K. (2016). Et rom hvor kroppen kan tre fram gjennom ulike uttrykk. Refleksjoner etter en pilotstudie om overvekt, kvinner og magedans. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 12(2). https://doi.org/10.7557/14.4055
Kleinert, S. & Horton, R. (2015). Rethinking and reframing obesity. The Lancet, 385(9985), 2326–2328. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(15)60163-5.
Lindseth, A. (2017a). Forskningens vei: Fra livserfaring til en observerbar verden og tilbake til livets virksomheter. I C. T. Halås, I. G. Kymre & K. Steinsvik (Red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 15–37). Gyldendal Akademisk.
Lindseth, A. (2017b). Refleksiv praksisforskning. I C. T. Halås, I. G. Kymre & K. Steinsvik (Red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 243–260). Gyldendal Akademisk.
Lindseth, A. (2020). Dosenten i et FoU-perspektiv. Refleksiv praksis forskning som en vei mot dosentkompetanse. I C. C. Bachke & M. Hermansen (Red.), Å satse på dosenter. Et utviklingsarbeid (s. 75–101). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.109.ch4
Løgstrup, K. E. (2000). Den etiske fordring. J.W. Cappelens Forlag.
Major, B., Hunger, J. M., Bunyan, D. P., & Miller, C. T. (2014). The ironic effects of weight stigma. Journal of Experimental Social Psychology, 51, 74–80. https://doi.org/10.1016/j.jesp.2013.11.009
Martinsen, K. (1998). Det fremmede og vedkommende (I) – etikk, kultur og aktelse. Klinisk sygepleje. 12.(1)
Martinsen, K. (1999). Etikken, kulturen og kroppens sårbarhet. I K. Christensen & L. J. Syltevik (Red.), Omsorgens forvitring? Antologi om velferdspolitiske utfordringer. Fagbokforlaget.
Martinsen, K. (2009). Evidens – begrensende eller opplysende. I K. Martinsen & K. Eriksson (Red.), Å se og å innse – Om ulike former for evidens (s. 81 – 170). Akribe.
Martinsen, K. (2018). Bevegelig berørt: Med bidrag av Tom A. Kjær. Fagbokforlaget.
Mauldin, K., May, M. & Clifford, D. (2022). The consequences of a weight-centric approach to healthcare: A case for a paradigm shift in how clinicians address body weight, Nutrition in Clinical Practice, 37(6), 1291–1306, https://doi.org/10.1002/ncp.10885
Merleau-Ponty, M. (1945/1994). Kroppens fenomenologi. Pax Forlag A/S.
Moola, F. J., & Norman, M. E. (2017). On judgement day: Anorexic and obese women’s phenomenological experience of the body, food and eating. Feminism & Psychology, 27(3), 259–279. https://doi.org/10.1177/0959353516672249
Myre, M., Glenn, N.M. & Berry, T.R. (2021). Exploring the impact of physical activity-related weight stigma among women with self-identified obesity, Qualitative Research in Sport, Exercise and Health, 13(4), 586–603, https://doi.org/10.1080/2159676X.2020.1751690
Møllehave, J. & Andersen, B. (2004). Det skal merkes at vi lever: Samtaler skrevet ned av Karen Thisted (H. Eriksen, Overs.). Schibsted Forlagene. (Opprinnelig utgitt 2003)
Nietzsche, F (2023). Hinsides godt og ondt: forspill til en fremtidsfilosofi. (T. B. Eriksen, Overs.). Spartacus. (Opprinnelig utgitt 1886)
Nietzsche, F. (1999). Ecce Homo: hvordan blir man det man er (T. B. Eriksen, Overs.). Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1908)
Nussbaum, M.C. (2004). Hiding from Humanity: Disgust, Shame, and the Law. Princeton University Press.
Oppert, J. M., Bellicha, A., van Baak, M. A., Battista, F., Beaulieu, K., Blundell, J. E., Carraça, E. V., Encantado, J., Ermolao, A., Pramono, A., Farpour-Lambert, N., Woodward, E., Dicker, D., & Busetto, L. (2021). Exercise training in the management of overweight and obesity in adults: Synthesis of the evidence and recommendations from the European Association for the Study of Obesity Physical Activity Working Group. Obesity Reviews, 22, e13273. https://doi.org/10.1111/obr.13273
Rankin, J. (2008). Lovprisning av ubekvemme øyeblikk. I H. Anderson & P. Jensen (Red.), Inspirasjon.Tom Andersen og reflekterende prosesser 128–138. Gyldendal Akademisk.
Roberto, C. A., Swinburn, B., Hawkes, C., Huang, T. T.-K., Costa, S. A., Ashe, M., Zwicker, L., Cawley, J. H., Brownell, K. D. (2015). Patchy progress on obesity prevention: emerging examples, entrenched barriers, and new thinking. The Lancet, 385(9985), 2400–2409.
Rosa, H. (2021). Resonans. En sociologi om forholdet til verden. (P. Tudvad, Overs.). Eksistensen. (Opprinnelig publisert 2016)
Safaei M., Sundararajan E. A., Driss M, Boulila W., Shapi'i A. (2021): A systematic literature review on obesity: Understanding the causes & consequences of obesity and reviewing various machine learning approaches used to predict obesity. Computers in Biology and Medicine, 136, 104754. https://doi.org/10.1016/j.compbiomed.2021.104754.
Sarp, A. B. (2007). Mavedans og andre folkedanse fra Egypten. Forlaget Primabella.
Schvey, N., Puhl, R., & Brownell, K. (2014). The Stress of Stigma: Exploring the Effect of Weight Stigma on Cortisol Reactivity. Psychosomatic Medicine, 76(2), 156–162. https://doi.org/10.1097/PSY.0000000000000031
Schvey, N. A., Puhl, R. M., & Brownell, K. D. (2011). The impact of weight stigma on caloric consumption. Obesity (Silver Spring, Md.), 19(10), 1957–1962. https://doi.org/10.1038/oby.2011.204
Sheets-Johnstone, M. (2011). The primacy of movement (2. utg.). John Benjamins Publishing Company.
Sheets-Johnstone, M. (2016). Insides and Outsides. Interdisciplinary Perspectives on Animate Nature. Imprint Academic.
Skårderud, F. (2001). Skammens stemmer – om taushet, veltalenhet og raseri i behandlingsrommet. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 121, 1613–1617.
Sveen, K. (1997). Den kultiverte lidelse: En bok om kropp og samfunn. Oktober.
Thiel, A., John, J. M., Carl, J. & Thedinga, H. K. (2020). Weight Stigma Experiences and Physical (In)activity: A Biographical Analysis. Obesity Facts, 13(3), 386–402. https://doi.org/10.1159/000507936
Toft, B. S., Galvin, K., Nielsen, C. V. & Uhrenfeldt, L. (2022). Being with others during physical activity: experiences of well-being among adults with severe obesity, Physiotherapy Theory and Practice, 38(8), 1003–1015, https://doi.org/10.1080/09593985.2020.1815262
Tomiyama A. J. (2014). Weight stigma is stressful. A review of evidence for the Cyclic Obesity/Weight-Based Stigma model. Appetite, 82, 8–15. https://doi.org/10.1016/j.appet.2014.06.108
Tragantzopoulou, P. (2025). Hyper-Visible Yet Invisible: Exploring the Body Image Experiences of Overweight Women in Everyday Life. Obesities, 5(2), 44. https://doi.org/10.3390/obesities5020044
Ueland, V. (2019). Stigmatisering og skam – en kvalitativ studie om å leve med fedme. Sykepleien Forskning 14(77012), e-77012. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2019.77012
Westermann, S., Rief, W., Euteneuer, F. & Kohlmann, S. (2015). Social exclusion and shame in obesity. Eating Behaviors 17, 74–76. https://doi.org/10.1016/j.eatbeh.2015.01.001
Winther, H. (2008). Danseterapeutiske spor – fra rituel dans til globale netværk og postmoderne udfordringer. Forum for Idræt, 24(1). https://doi.org/10.7146/ffi.v24i1.31657
Wittels, P. & Mansfield, L. (2021). Weight stigma, fat pedagogy and rediscovering the pleasures of movement: experiencing physical activity and fatness in a public health weight management programme. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health, 13(2), 342–359. https://doi.org/10.1080/2159676X.2019.1695655
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Trude Jægtvik, Eva Robertson, Gøril Ursin, Per Kristian Roghell
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
