Trøstens dramaturgi
Et vitenskapelig essay
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.8393Emneord (Nøkkelord):
Trøst, Kreftsykepleie, sykepleie, resonans, fenomenologiSammendrag
Dette essayet belyser fenomenet trøst, ved å utforske hvordan trøst kan vise seg for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, der pasientmøter er tidsavgrenset. Artikkelens empiri er kreftsykepleieres fortellinger fra møter med pasienter i en kontekst av poliklinisk virksomhet. Gjennom en fenomenologisk analyse vokser det frem en bevegelse i disse møtene som gir assosiasjoner til en dramaturgi bestående av tre akter. Trøstens tre akter beskrives som: åpninger, å flyte med og et taktskifte. Disse tre aktene ses i lys av den tyske sosiologen Hartmut Rosas teori om resonans og vår tids akselerasjon. Rosa bidrar med et språk for hva som kan skje når vi som mennesker lar oss affisere, og hvordan vi kan oppleve å forvandles i møter med noe annet. Med dette perspektivet rettes også fokus på mulighetene for trøst, som ligger i møtet mellom kreftsykepleier og pasient, selv når tiden er begrenset.
Referanser
Dahl, A. A. (2016). Kreftsykdom- psykologiske og sosiale perspektiver. Cappelen Damm Akademisk.
Herholdt-Lomholdt, S. M. (2018). Skønne øjeblikke i sykepleije- en kilde til innovation?: En fænomenologisk og dialogisk aktionsforskningsundersøgelse af skønne øjeblikkes natur og mulige forbindelser til en sygeplejefaglig udviklings- og innovationspraksis [Doktorgradsavhandling]. Aalborg Universitet.
Johansson, E., Roxberg, A. & Fridlund, B. (2008). Nurses' consolation: a grounded theory study. Vård i Norden,. 28(2), 19–22. https://doi.org/10.1177/010740830802800205
Løgstrup, K. E. (1956/2010). Den etiske fordring. Århus. Forlaget Klim.
Manen, M. V, (2014). Phenomenology of practice: Meaning-Giving Methods in Phenomenological Research and Writing. Routledge.
Manen, M. V. (2016). Researching Lived Experience: Human Science for an Action Sensitive Pedagogy (2. utg). Routledge.
Martinsen, K. (2010). Fra Marx til Løgstrup: om etik og sanselighed i sygeplejen (2. utg.). Munkegaard.
Martinsen, K. (2018). Bevegelig berørt. Fagbokforlaget.
Martinsen, K. (2021). Langsomme pulsslag. Fagbokforlaget.
Mattsson-Lidsle, B. & Lindström, U. (2001). Tröst – en begreppsanalys. Vård i Norden, 21(3), 47–50. https://doi.org/10.1177/010740830102100310
Olsen, B. (2020). TRØST: Bidrag til en jordnær, kropsnær og omtænksom pædagogik. Akademiske forlag.
Pahuus, M. (2011). Trøst og død. I K. M. Dalgaard & M. Hvid Jacobsen (Red.), Humanistisk Palliation. (s. 198–212). Hans Reitzels forlag.
Rogers, C. (1962). The interpersonal Relationship: The Core of Guidance. Harvard Educational Review, 34(4), 416–429.
Rogers, C. R. (1975). Empathic: An Unappreciated Way of Being. The Counseling Psychologist, 5(2), 2–10. https://doi.org/10.1177/001100007500500202
Rosa, H. (2014). Fremmedgjørelse og acceleration. (M. Visby, Overs.). Hans Reitzels Forlag. (Opprinnelig utgitt 2010)
Rosa, H. (2020). Det ukontrollerbare (H. Sander, Overs.). Eksistensen.
Rosa, H. (2021). Resonans; en sociologi om forholdet til verden (P. Tudvad, Overs.). Eksistensen. (Opprinnelig utgitt 2016)
Rosa, H. (2024). Akselerasjon og resonans (A. Dunker, Overs.). Cappelen Damm. (Opprinnelig utgitt 2016)
Roxberg, Å. , Eriksson, K., Rehnsfeldt, A., Fridlund, B.(2008). The meaning of consolation as experienced by nurses in a home-care setting. Journal of clinical nursing, 17(8). https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2007.02127.x
Roxberg, Å. (2024). Tröst; Vad det är och vad det inte är. Nordisk tidsskrift for helseforskning. 20(2). https://doi.org/10.7557/14.7003
Sikt Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (2024). Personverntenester for forsking. Sikt.no. https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning
Schmykker, M & Bjørn, A. (2006). At trøste- i professionel omsorg. Klinisk Sygepleje, 20(3), 28–37. https://doi.org/10.18261/ISSN1903-2285-2006-03-05
Thorsted, A. C. & Hansen, F. T. (2022). At tænke med hjertet. Klim.
World Medical Association. (2024). WMA Declaration of Helsinki – Ethical Principles for Medical Research Involving Human Participants. https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Sølvia Laksosnes, Sine Maria Herholdt-Lomholdt
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
