«Vi deler på sola»
Aktiviteter som beveger og berører: Funn fra etnografisk feltarbeid ved dagsentre for eldre i Norge
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.7862Emneord (Nøkkelord):
dagaktivitetstilbud, vitalitet, eldreomsorg, natur, musikk, Martha RogersSammendrag
Dagsentre for hjemmeboende eldre er utbredt i norsk eldreomsorg, men tilbudet varierer betydelig i organisering og kvalitet mellom ulike kommuner og institusjoner. En medvirkende årsak til denne variasjonen kan være begrenset forskning på dagsenterdeltagernes egne erfaringer. Denne artikkelen bygger på etnografisk feltarbeid ved fire dagsentre, hvor deltagere har mangfoldig bakgrunn. Hensikten er å få dypere innsikt i hvilken betydning aktiviteter som rommer natur eller musikk kan ha for eldre mennesker. Funnene, som viser at natur og musikk har en levendegjørende innvirkning på eldre, illustreres med konkrete situasjonsbeskrivelser og diskuteres i lys av Martha Rogers’ teori ‘Unitary Human Beings’ og Karin Dahlbergs forståelse av vitalitet i et livsverdenorientert perspektiv.
Statistikk
Referanser
Adams, T., Ellis, C. & Jones, S. (2017). Autoethnography. I J. Matthes, C. Davis & R. Potter (Red.), The International Encyclopedia of Communication Research Methods (s. 1-11). John Wiley & Sons. https://doi.org/10.1002/9781118901731
Ahmadi, F. & Ahmadi, N. (2015). Nature as the Most Important Coping Strategy Among Cancer Patients: A Swedish Survey. J Relig Health, 54(4), 1177-1190. https://doi.org/10.1007/s10943-013-9810-2
Bengtsson, J. (2006). Å forske i sykdoms- og pleieerfaringer: livsverdensfenomenologiske bidrag. Høyskoleforlag.
Braun, V. & Clarke, V. (2022). Thematic analysis : a practical guide. SAGE.
Brekhus, W. H., Galliher, J. F. & Gubrium, J. F. (2005). The Need for Thin Description. Qualitative inquiry, 11(6), 861-879. https://doi.org/10.1177/1077800405280663
Butcher, H. K. (2023). Martha E. Rogers’ Nursing Science: The Science of Unitary Human Beings 2.0. IOWA PRESSBOOKS https://pressbooks.uiowa.edu/rogeriannursingscience/front-matter/cover/
Caiels, J., Forder, J., Malley, J., Netten, A. & Windle, K. (2010). Measuring the outcome of low- level services: Final Report Annexes. PSSRU Discussion Paper 2699. University of Kent. Measuring the outcomes of low-level services: Final report
Dahlberg, K., Todres, L. & Galvin, K. (2008). Lifeworld-led healthcare is more than patient-led care: an existential view of well-being. Medicine Health Care and Philosophy, 12(3), 265-271. https://doi.org/10.1007/s11019-008-9174-7
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. (2023). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (Bd. 5). De nasjonale forskningsetiske komiteene. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/publikasjoner/retningslinjer-nesh/
Eiby, M. B. (2020). Omsorgsmanifestet : hvordan vi skaber verdens bedste plejehjem. Grønningen 1.
Ekeberg, V. (2021). Eksistensiell lengsel og søken skal ikke kureres. Fri tanke https://fritanke.no/eksistensiell-lengsel-og-soken-skal-ikke-kureres/19.11476
Emerson, R. M., Fretz, R. I. & Shaw, L. L. (2011). Writing ethnographic fieldnotes (2nd. utg.). University of Chicago Press.
Evans, S., Barrett, J., Mapes, N., Hennell, J., Atkinson, T., Bray, J., Garabedian, C. & Russell, C. (2019). Connections with nature for people living with dementia. Working with Older People, 23. https://doi.org/10.1108/WWOP-01-2019-0003
Evans, S. C., Atkinson, T., Rogerson, M. & Bray, J. (2022). Nature-based activities for people living with dementia: a nice day out or a matter of human rights? Working with Older People, 26(1), 64-75. https://doi.org/10.1108/WWOP-08-2021-0040
Fawcett, B. (2014). Well-Being and Older People: The Place of Day Clubs in Reconceptualising Participation and Challenging Deficit. The British Journal of Social Work, 44(4), 831-848. https://doi.org/10.1093/bjsw/bcs145
Førland, O. & Rostad, H. M. (2019). Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene - En kunnskapsoppsummering. Senter for omsorgsforskning. https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2686963
Gadamer, H.-G. (1966). Om forståelses sirkel. I H. Jordheim (Red.), Forståelses filosofi: utvalgte hermeneutiske skrifter (s. 33-44). Cappelen.
Gadamer, H.-G. (2012). Sannhet og metode : grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Pax.
Hanser, S. B. & Thompson, L. W. (1994). Effects of a Music Therapy Strategy on Depressed Older Adults. Journal of Gerontology, 49(6), P265-P269. https://doi.org/10.1093/geronj/49.6.P265
Helse- og omsorgsdepartementet. (2020). Demensplan 2025. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/demensplan-2025/id2788070/
Herholdt-Lomholdt, S. M. (2017). Sensitive Go-alomgs - aktionsforskning udenfor det synliges grænse. I H. Alrø & F. T. Hansen (Red.), Dialogisk aktionsforskning. I et praksisnært perspektiv (s. 145-175). Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag.
Hoen, B. T. A., D. R. (2023). Sykehjem og hjemmetjenester i Norge. (Artiklar om sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstjenester). Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/sykehjem-og-hjemmetjenesten-i-norge
Holster, T., & Munkejord, M. C. (2023). How can we foster caring meals? Findings from an ethnographic study in day care centers for older adults in Sápmi, Norway. Humanities and Social Sciences Communications, 10(1), 214. https://doi.org/10.1057/s41599-023-01726-7
Istvandity, L. (2017). Combining music and reminiscence therapy interventions for wellbeing in elderly populations: A systematic review. Complement Ther Clin Pract, 28, 18-25. https://doi.org/10.1016/j.ctcp.2017.03.003
Johansen, H. (2016). Sykehjemsbeboere – erfaringer og erindringer knyttet til naturkontakt. Hva kjennetegner erfaringer og erindringer knyttet til kontakt med natur for beboere på sykehjem? [Masteroppgave].VID vitenskapelige høgskole https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/2382818
Kaplan, R. & Kaplan, S. (1995). The experience of nature : a psychological perspective. Ulrich's Bookstore.
Kearney, A. R. & Winterbottom, D. (2006). Nearby Nature and Long-Term Care Facility Residents: Benefits and Design Recommendations. Journal of housing for the elderly, 19(3-4), 7-28. https://doi.org/10.1300/J081v19n03_02
Krafttak for sang. (u.å.). Vi skaper sangaktivitet - landet rundt! Krafttak for sang. Hentet 18. april 2024 https://www.krafttakforsang.no/om-oss
Leseth, A. B. & Tellmann, S. M. (2018). Hvordan lese kvalitativ forskning? (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Magnussen, I.-L. (2019). Nærhetsrommet : en sansehage-pasient-pleier relasjon : aksjonsforskning i sykehjem [Doktorgradsavhandling]. Nord universitet.
Magnussen, I.-L., Alteren, J. & Bondas, T. (2021). “Human Flourishing with Dignity”: A Meta-Ethnography of the Meaning of Gardens for Elderly in Nursing Homes and Residential Care Settings. Glob Qual Nurs Res, 8, 23333936211035743. https://doi.org/10.1177/23333936211035743
McDermott, O., Crellin, N., Ridder, H. M. & Orrell, M. (2013). Music therapy in dementia: a narrative synthesis systematic review. International Journal of Geriatric Psychiatry, 28(8), 781-794. https://doi.org/https://doi.org/10.1002/gps.3895
Mohammadi, A. Z. P., Shahabi, T. B. & Panah, F. M. M. (2011). An evaluation of the effect of group music therapy on stress, anxiety, and depression levels in nursing home residents /Évaluation des effets de la musicothérapie de groupe sur les niveaux de stress, d'anxiété et de dépression auprès de résidents d'un centre d'hébergement. Canadian Journal of Music Therapy, 17(1), 55-68. https://www.proquest.com/docview/1015034260?pq-origsite=gscholar&fromopenview=true&sourcetype=Scholarly%20Journals
Myskja, A. (2012). Integrated music in nursing homes : an approach to dementia care [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Bergen.
Nasjonalforeningen for folkehelsen. (u.å.). Musikk og trening. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hentet 26.juni 1924. https://nasjonalforeningen.no/tilbud/kommuner-og-demens/musikk-og-trening/
Nasjonalt kompetansesenter for kultur helse og omsorg. (u.å.). Musikkbasert miljøbehandling. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Hentet 20. September 2024. https://musikkbasertmiljobehandling.no/om-musikkbasert-miljobehandling/
Nasjonalt senter for aldring og helse. (u.å). Dagaktivitetstilbud. Hentet 7. april 2024.https://www.aldringoghelse.no/demens/a-leve-med-demens/hverdagen-etter-diagnosen/dagaktivitetstilbud/
Orellana, K., Manthorpe, J. & Tinker, A. (2020a). Day centres for older people - Attender characteristics, access routes and outcomes of regular attendance: Findings of exploratory mixed methods case study research. BMC Geriatr, 20(1), 158-158. https://doi.org/10.1186/s12877-020-01529-4
Orellana, K., Manthorpe, J. & Tinker, A. (2020b). Day centres for older people: a systematically conducted scoping review of literature about their benefits, purposes and how they are perceived. Ageing and Society, 40(1), 73-104. https://doi.org/10.1017/S0144686X18000843
Orr, N., Wagstaffe, A., Briscoe, S. & Garside, R. (2016). How do older people describe their sensory experiences of the natural world? A systematic review of the qualitative evidence. BMC Geriatr, 16(1), 116-116. https://doi.org/10.1186/s12877-016-0288-0
Ray, K. D. & Mittelman, M. S. (2017). Music therapy: A nonpharmacological approach to the care of agitation and depressive symptoms for nursing home residents with dementia. Dementia (London), 16(6), 689-710. https://doi.org/10.1177/1471301215613779
Rogers, M. E. (1992). Nursing science and the space age. Nursing Science Quarterly, 5, 27-34.
Rokstad, A. M. M. (2012). Bedre hverdag for personer med demens utviklingsprogram for miljøbehandling: demensplan 2015. Aldring og helse. rapport-bedre-hverdag-2012-2021_web.pdf
Sikt. (u.å.). Samtykke eller allmennhetens interesse? https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/personvernhandbok-forskning/samtykke-eller-allmennhetens-interesse
Skingley, A. & Bungay, H. (2010). The Silver Song Club Project: singing to promote the health of older people. British Journal of Community Nursing, 15(3), 135-140. https://doi.org/10.12968/bjcn.2010.15.3.46902
Solum Myren, G. E. (2018). Dagaktivitetstilbud for personer med demens som bor hjemme: Dagen i dag den kan bli vår beste dag [Doktorgradsavhandling]. Mid Sweden University. https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1199058/FULLTEXT01.pdf
Sparkes, A. C. (2000). Autoethnography and narratives of self: Reflections on criteria in action. Sociology of sport journal, 17(1), 21-43. https://doi.org/10.1123/ssj.17.1.21
Spradley, J. P. (1980). Participant observation. Holt, Rinehart and Winston.
Sudmann, T. T. (2017). Aktivitet og fellesskap for eldre. Oppsummering av kunnskap og forskningsresultater som del av kunnskapsgrunnlaget for Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Deloppdrag 2 fra Helse- og omsorgsdepartementet. 6/2017. Senter for omsorgsforskning. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2478286
Twohig-Bennett, C. & Jones, A. (2018). The health benefits of the great outdoors: A systematic review and meta-analysis of greenspace exposure and health outcomes. Environ Res, 166, 628-637. https://doi.org/10.1016/j.envres.2018.06.030
Ueda, T., Suzukamo, Y., Sato, M. & Izumi, S.-I. (2013). Effects of music therapy on behavioral and psychological symptoms of dementia: A systematic review and meta-analysis. Ageing Research Reviews, 12(2), 628-641. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.arr.2013.02.003
USHT samisk. (2021) Samisk tun - en sansehage Kárášjoga gielda Karasjok kommune. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Hentet 18. april 2024. https://www.utviklingssenter.no/samisk-kulturforstaelse-i-helse-og-omsorgstjenestene/samisk-tun-en-sansehage-i-karasjoga-gielda-karasjok-kommune
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. (2021). Musikkgrupper og sangstunder. Hentet 18. april 2024. https://www.utviklingssenter.no/malrettet-miljobehandling/musikk-og-sang-en-vei-til-trygghet-og-samspill/musikkgrupper-og-sangstunder
Verdighetsgarantien. (2010). Forskrift om en verdig eldreomsorg (§ 3 tredje ledd). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-12-1426
Wall, M. & Duffy, A. (2010). The effects of music therapy for older people with dementia. British Journal of Nursing, 19(2), 108-113. https://doi.org/10.12968/bjon.2010.19.2.46295
Whear, R. M., Coon, J. T. P., Bethel, A. B., Abbott, R. P., Stein, K. M. B. C. M. M. D. & Garside, R. P. (2014). What Is the Impact of Using Outdoor Spaces Such as Gardens on the Physical and Mental Well-Being of Those With Dementia? A Systematic Review of Quantitative and Qualitative Evidence. J Am Med Dir Assoc, 15(10), 697-705. https://doi.org/10.1016/j.jamda.2014.05.013
Øye, C. (2022). Fresh news as meaningful? A multi‐site ethnographic analysis of meaningful activities at four day centres in Denmark and Norway. Health Soc Care Community, 30(6), e4705-e4712. https://doi.org/10.1111/hsc.13877
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Terhi Holster, Sine Maria Herholdt-Lomholdt
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Hvordan referere
