Forfatterinstruks
1) Generelt
OTTAR er et populærvitenskapelig tidsskrift med temaer hovedsakelig fra nordnorsk og arktisk natur og kultur. Artiklene skal skrives på klart og forståelig norsk. Teksten skal være «populær», det vil si språklig lettlest og selvforklarende. Faguttrykk og vanskelige fremmedord må unngås eller forklares. Framstillingsformen bør være mest mulig engasjerende og interessevekkende. Forfatterne er i de fleste tilfeller forskere som skal formidle egne og andres forskningsresultater til allmennheten. Det anbefales at forfatteren lar kollegaer og andre lese og kommentere manuskriptet før det sendes til hefteredaktør eller redaktør. Studér gjerne et tidligere hefte for oppbygging og stil.
2) Tekstens lengde
Normal lengde på manus fra forfatterne er 16-18.000 tegn, inkludert mellomrom (dette tilsvarer 5-6 sider i den trykte utgaven). Lengre artikler kan i unntakstilfeller brukes. OTTAR har ca 30 % illustrasjoner. Innledningen er på ca. 3800 tegn (dette tilsvarer én side).
3) Tittel, ingress og mellomtitler
Artikkelens tittel bør ikke overstige 30 tegn. Mellom tittel og hovedtekst skal det være en ingress, som på en kortfattet måte forteller om det viktigste i artikkelen. Ingressen skal være på 2-4 korte setninger. Mellomtitler skal være korte.
4) Språk
Både bokmål og nynorsk kan brukes. Redaksjonen er fleksibel når det gjelder bruk av språklige former, men språket må være innenfor Språkrådets offisielle rettskriving og de alternativene som finnes der (se ordbøkene.no). Formene som brukes, må imidlertid være konsekvent brukt gjennom hver artikkel. Redaksjonen vil kunne vurdere en viss konsekvens gjennom hele heftet. Redaksjonen har ikke egne språkkonsulenter, og språkgjennomgangen foretas av hefteredaktør og redaktør.
5) Form
Avsnittene bør ikke være for lange eller for korte. Bruk blank linje som skille for avsnitt. Bruk ikke myk bindestrek («soft hyphen») eller automatisk orddeling. Kursiv skal normalt bare brukes når et ord skal vektlegges og når vitenskapelige slekts-og artsnavn brukes. Understrekning brukes ikke.
6) Artikkel i artikkelen ("rammeartikler" eller "faktabokser")
Temaer som er litt perifere i forhold til hovedtema, og som utdyper teksten, eller som forklarer spesielle ting, kan ofte med fordel trekkes ut som en egen «boks» (artikkel i artikkelen). Illustrasjon(er) kan også brukes her. Forfatteren må angi hva som er en boks. Redaktørene kan foreslå å trekke ut stoff til en boks. Lengden på en boks bør være på 1/3 – 2/3 side, og sjelden mer enn én side i den trykte utgaven.
7) Litteraturhenvisninger
Litteraturhenvisninger i selve teksten bør helst unngås. Når dette er nødvendig, settes kilden i parentes etter sitatet. Fotnoter skal ikke brukes. Nesten alltid vil en kort litteraturliste til sist i artikkelen være tilstrekkelig (helst ikke fler enn seks referanser).
Eksempler på skriving av litterturhenvisning:
Artikkel i tidsskrift:
- Brynhild Mørkved: Krydder - det lille ekstra. Ottar nr. 3/2008, Tromsø.
- Torbjørn Alm og Anders Often. Om forekomstene av solbær Ribes Nigrum i Pasvikdalen i Sør-Varanger (Finnmark). Blyttia: Norsk botanisk forenings tidsskriftbind 67 (1). Oslo, 1991.
- Ola Graff. Kem e du? Om joik som identitesmarkering. Folk och Musik: årbok utgiven av Finlands svenska folkemusikinstitut. Vasa, 2005.
Bok, flere forfattere:
- Anders Hesjedal, Charlotte Damm, Bjørnar Olsen og Inger Storli. Arkeologi på Slettnes. Dokumentasjon av 11.000 års bosetning. Tromsø Museums skrifter XXVI. Tromsø, 1996.
- Einar-Arne Drivenes, Marit Hauan og Helge A. Wold. Nordnorsk kulturhistorie bind 1-2. Kunnskapsforlaget, Oslo, 1998.
Litteraturlista skal inneholde URL-adresser eller DOI-numre til alle kilder som foreligger på nett. Hvis en kilde har et DOI-nummer, skal DOI-nummeret oppgis fremfor URL. For å finne mulige DOI-numre for kildene i din litteraturliste, kan du bruke verktøyet Simple Text Query.
URL-adresser og DOI-numre skal være klikkbare (for eks. https://septentrio.uit.no/ottar eller https://doi.org/10.7557/ottar.7226).
8) Bearbeiding av manus
Ottar har ikke offisiell fagfellevurdering men redaktøren kan hvis det finnes nødvendig be eksterne fagfolk lese og vurdere artikklene. Redaktøren forbeholder seg retten til å refusere bestilte manus og til å utføre både språklig og faglig bearbeiding av stoffet i samarbeid med hefteredaktør.
9) Bilder og illustrasjoner
Det ønskes at det brukes mange og gode illustrasjoner (fotos, kart, grafiske framstillinger, tegninger). Den trykte utgaven av Ottar bruker farger, slik at alle illustrasjoner bør ha farger.
Fotos kan leveres som filer fra digitale kameraer eller som skannede bilder dersom dette blir gjort på en profesjonell måte. Skann i så fall inn i høyest mulig oppløsning. Ved skanning av slides er det viktig å blåse bort mest mulig støv og helst skanne dem inn uten glass i rammene. Redaksjonen kan bistå med digital bearbeiding av bilder. Redaksjonen utfører da fargekorrigeringer, beskjæringer, eventuell retusj og annen bildebehandling. Bilder fra digitale kameraer leveres helst i ubehandlet form og i opprinnelig oppløsning.
Fotos til Ottar kan leveres i JPEG-(med minst mulig komprimering), Photoshop-, TIFF- eller RAW-format. Fotos i Ottar trykkes i en oppløsning på 300 dpi, og det innebærer at bildene må ha et minimum pixelantall avhengig av størrelsen bildet skal trykkes i. Trespalters bilder (19,6 cm) må ha et horisontalt pixelantall på minimum 2315, tospalters bilder (13 cm) 1535 pixler og énspalters bilder (6,5 cm) 768 pixler.
Redaksjonen kan være behjelpelig med å lage eller reintegne illustrasjoner, men dette må eventuelt avtales med redaktøren i god tid. NB: Rettigheter til bruk av alle illustrasjoner må være avklart, og navn på fotograf og illustratør skal alltid oppgis.
Figurtekstene skal væreselvforklarende slik at figurene kan forstås uten å måtte lese i hovedteksten. Til endelig bruk må alt illustrasjonsmateriale leveres som egne, separate filer, f.eks. minnepenn, skylagring eller sendes som vedlegg til e-post innefor systemets begrensninger. Bilder satt inn i Word-dokument kan brukes som en første vurdering av et manus, men kan ikke brukes videre i den endelige nettversjonen eller i trykkeprosessen.
Bilder hentet direkte fra Internett kan se fine ut på en skjerm, men kan normalt ikke brukes i trykking, da de ofte bare har skjermoppløsning (72 eller 96 dpi).
Leveres figurene som PowerPoint-bilder, må de første konverteres til andre formater. Denne konverteringen medfører ofte at noe blir endret, f.eks. strektykkelser, slik at dette gir medarbeid for redaksjonen. Redaksjonen vil derfor helst ikke ha figurene som PowerPoint-bilder.
Leveres figurene som Excel-grafikk, skal regnearket med verdiene alltid leveres med.
Best kvalitet blir det dersom grafikken blir laget og levert som vektorgrafikk fra tegneprogrammersom Illustrator, eller spesielle grafikkprogram (f eks DeltaGraph eller Sigma Plot) som kan lagres i EPS-eller PDF-format. I alle figurer der det er tekster innebygd, må en passe på at størrelsen på teksten gjør at den blir lett leselig, også etter eventuell forminskning.
Figurtekster til illustrasjoner og fotos skrives til slutt i manuskriptet. Ønsket plasseringen kan markeres i teksten. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bytte ut illustrasjoner. Bruk gjerne museets fotosamling som kilde når de skal illustrere hefter og artikler. Redaksjonen kan ved behov være behjelpelig med å kjøpe inn bilder fra bildebyråer.
10) Forfatteropplysninger
Forfatterne lagrer en liten presentasjon av seg selv ved innleverign av manuskripter og må oppgi e-post adresse. Skriv kortfattet og helst ikke mer enn 3-4 setninger (se tidligere OTTAR-hefter) hvor du oppgir yrke/tittel, arbeidssted, noen få ord om interesser og arbeidsfelt, og . Forfatterne skal også levere et portrettbilde av seg sjøl.
11) Frister og levering av tekst
Forfatterne må overholde oppgitte frister for levering av tekst og illustrasjoner, og for å foreta rettelser.
12) Honorar
Ottar utgis gratis på nettet og det gis ikke noe honorar til forfattere. Trykt utgave av utgivelsene kan bestilles til stykkpris fra online-tjenesten "print on demand".
Prosedyre for manuskripter
Heftene lages på to måter.
A. Med ekstern hefteredaktør
Dette er gjerne hefter som har et samlende tema.
- Hefteredaktøren har ansvar for, eventuelt i samråd med den faglige redaktøren, å komponere et hefte. Hefteredaktøren kontakter og gjør avtale med forfattere, har ansvar for å gjøre forfatterne kjent med forfatterinstruksen og har ansvar for at heftet holder et tilfredsstillende faglig nivå. Hefteredaktøren kan i dialog med forfatterne foreslå både faglige og språklige endringer.
- Innen 2 måneder før den oppsatte publiseringsdatoen skal alle artiklene lastes opp med forslag til bilder og billedtekster. Fagredaktøren overtar ansvaret for videre bearbeiding av manus og gjør dette normalt i direkte kontakt med forfatterne. I samarbeid med redaksjonssekretæren avklares og innhentes illustrasjonene.
- Alle artiklene gjennomgås av hefteredaktør, fagredaktør og ansvarlig redaktør gjennom produksjonsflyten hvor en så tidlig som mulig må få på plass rekkefølgen av artiklene, tittelen på heftet, innledning og forfatterpresentasjonene. Hvis nødvendig, kontakter fagredaktøren forfatterne for å diskutere eventuelle endringsforslag. Forslag til plassering og utforming av illustrasjonene gjøres i direkte kontakt mellom fagredaktøren og forfatterne.
B. Uten ekstern hefteredaktør, der fagredaktøren også fungerer som hefteredaktør
Dette er hefter uten noe samlende tema (ofte kalt “diversehefter”) og kan ha både naturvitenskapelige (realfaglige) og kulturvitenskapelige (humaniora m.m.) artikler i samme hefte.
Prosedyren og fristene er de samme som ved A., bortsett fra at de to fagredaktørene deler heftet og overtar hefteredaktøren sin rolle.
Lykke til med skrivearbeidet!
