Sjøsamiske spor i Tromsøområdet

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/ottar.8064

Emneord (Nøkkelord):

sjøsamer, tromsø, samisk historie

Sammendrag

 Historisk sett har store delar av det som i dag omfattar Romsa suohkan (Tromsø kommune) hatt bufast og sesongmessig sjøsamisk busetnad. Kulturminne og skriftlege kjelder vitnar om spor etter eit folk som levde av fiske, jakt på villrein og rovvilt, fangst av kobbe og nise og tamdyrhald. Utover 1500-talet vert dei sjøsamiske bygdene i fjordane kring Romsa/Tromsø kjend gjennom skattelistene, men då fornorskingspolitikken stramma grepet forsvann spora etter det sjøsamiske folket litt etter litt.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Trude Fonneland, UiT The Arctic University of Norway

Trude Fonneland er professor i kulturvitskap ved Norges arktiske universitetsmuseum. Hennar forskingsinteresser er knytt til felta samisk museologi, religion, matkultur og turisme. Fonneland er del av forskargruppen SAMFORSK på universitetsmuseet og forskargruppa INREL (Indigenous Religions, Global Networks) ved HSL-fakultetet.

Ingrid Sommerseth, UiT The Arctic University of Norway

Ingrid Sommerseth er forskingsprofessor ved Norges arktiske universitetsmuseum. Ho er arkeolog og forskar på samiske historie frå jernalder til ny tid. Sommerseth er del av forskargruppa ArcArc på universitetsmuseet. Hennar arbeidsfelt er også forvalting av bergkunsten i Nord-Noreg. 

Referanser

Andresen, A. 1994. Handelsfolk og fiskebønder 1794-1900. Troms gjennom 10 000 år. Tromsø kommune.

Brattrein, H. D. 1989-1990. Karlsøy og Helgøy Bygdebok I-II. Karlsøy kommune, Hansnes.

Hansen, L. I. 2013. Bodde det samer i Tromsø? Hva folketellingene forteller og ikke forteller. Ottar 2/2013. Norges arktiske universitetsmuseum, UiT

Larsen, A. 1950. Om sjøsamene. Oversatt av J. Qvigstad. Tromsø Museum årshefter Vol. 70 (1947) nr.2 Tromsø.

Pedersen, Aud Kirsti. 2013. Gállàferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn. Ottar nr. 2/2013 Norges arktiske universitetsmuseum, UiT

Qvigstad, J. 1935. De lappiske stedsnavn i Troms fylke. Institutt for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter XXVIII.

Qvigstad, J. 1926. Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen. A.W. Brøggers.

Qvigstad, J. 1924 (sm.m. M. Olsen), Finmarkens Amt bd. 18 i O. Rygh: Norske Gaardnavne.

Qvigstad, J. 1909. (sm.m. K. B. Wiklund), Dokumenter angaaende flytlapperne. Renbeitekommisionen af 1907, 2 bd. Kristiania.

Sveen, S. 2003. Boazosápmelas, boazu ja sutni guohtoneanan - Reinen, reineieren og reinbeitelandet. Hovedfagsoppgave i arkeologi, UiT.

Storli, I. 2015. Høvdinger i et skiftende politisk landskap. Ottar nr. 2/2015. Norges arktiske universitetsmuseum, UiT

Fra utstillinga Rávdnji, samiske spor i Tromsøområdet med Joar Nango og Vuogas-gruppas bealljegoathi/buesperregamme og kunstverk av Anders Sunna, Katarina Spik Skum, Hans Ragnar Mathisen, Andreas Kühne, Polina Medvedeva, Elina Waage Mikalsen og Elin Anna Labba.

Nedlastinger

Publisert

2025-04-09 — Oppdatert 2025-04-09

Versjoner

Utgave

Vol 71 Nr. 1 (2025): Rávdnji, samiske spor i Tromsøområdet

Seksjon

Artikler

Lisens

Opphavsrett 2025 Trude Fonneland, Ingrid Sommerseth

Creative Commons License

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.