Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Lamer Social Competence in Preschool Scale (LSCIP)

Forfattere

  • Dieuwer ten Braak Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
  • Ragnhild Lenes Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
  • Agathe Backer-Grøndahl Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)

DOI:

https://doi.org/10.21337/0081

Emneord (Nøkkelord):

Utvikling, Barn i førskolealder

Sammendrag

Beskrivelse: Lamer Social Competence in Preschool Scale (LSCIP) er et spørreskjemabasert måleinstrument som kartlegger barns sosiale kompetanse i en nordisk barnehagekontekst. LSCIP bygger på det amerikanske måleinstrumentet Social Skills Rating System (SSRS). Instrumentet består av 31 ledd. Spørreskjemaet kan besvares av barnehagepersonell eller foresatte. Det gis svar på en fempunkts Likert-skala fra én (veldig sjelden) til fem (veldig ofte) om hvor ofte barnet viser kompetansen i de siste to månedene.
Litteratursøk: Et systematisk litteratursøk etter norske, danske og svenske studier som rapporterte psykometriske egenskaper ved LSCIP resulterte i 109 treff. Fem studier, hvorav én masteroppgave, ble funnet gjennom andre kilder. Etter vurdering av fulltekst ble totalt ni norske studier inkluderte. Disse inneholdt dokumentasjon om både reliabilitet og validitet. Studiene rapporterer resultater for barn i aldersgruppen 1½ - 5½ år. Utvalgene er relativt store (fra n = 478 til n = 1426), men noen utvalg er representert flere ganger. De inkluderte studiene omfatter ingen kliniske utvalg, kun den generelle populasjonen.
Psykometri: Resultatene viser god reliabilitet for hele skalaen, men noe mindre konsistent reliabilitet for delskalaene. Begrepsvaliditet blir rapportert gjennom to forskjellige tilnærminger til faktorstruktur, og disse har noe motstridende resultater. Derfor er det usikkert om LSCIP måler et flerdimensjonalt eller unidimensjonalt begrep. Det er manglende dokumentasjon på konvergerende-, diskriminerende- og kriterievaliditet og det er ukjent hvordan instrumentet fungerer i kliniske populasjoner. Det finnes imidlertid noe dokumentasjon på samtidig og prediktiv validitet.
Konklusjon: Enkelte av LSCIPs psykometriske egenskaper er relativt godt undersøkt. Samtidig er det noe motstridende resultater når det gjelder delskalaene og manglende informasjon på validitet, normdata og kliniske undergrupper. Vi anbefaler derfor LSCIP kun til bruk i forskning foreløpig.

Referanser

Beauchamp, M. H., & Anderson, V. (2010). SOCIAL: An Integrative Framework for the Development of Social Skills. Psycholgical Bulletin, 136(1), 39-64. https://doi.org/10.1037/a0017768

Blewitt, C., Fuller-Tyszkiewicz, M., Nolan, A., Bergmeier, H., Vicary, D., Huang, T., McCabe, P., McKay, T., & Skouteris, H. (2018). Social and Emotional Learning Associated With Universal Curriculum-Based Interventions in Early Childhood Education and Care Centers: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Network Open, 1(8), e185727. https://doi.org/10.1001/jamanetworkopen.2018.5727

Brown, T. A. (2015). Confirmatory factor analysis for applied research. The Guildford Press.

Durlak, J. A., Dymnicki, A. B., Taylor, R. D., Weissberg, R. P., & Schellinger, K. B. (2011). The Impact of Enhancing Students' Social and Emotional Learning: A Meta-Analysis of School-Based Universal Interventions. Child Development, 82(1), 405-432. http://www.jstor.org.ezproxy.uis.no/stable/29782838

Eliassen, E. (2018). Cognitive Development and Social Competence in Early Childhood Education and Care Doctoral thesis. OsloMet - Oslo Metropolitan University. https://hdl.handle.net/10642/6361

European Federation of Pscyhologists’ Association (EFPA). (2013). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers. v. 4.2.6: EFPA.

Fokkema, M., & Greiff, S. (2017). How Performing PCA and CFA on the Same Data Equals Trouble. European Journal of Psychological Assessment, 33(6), 399-402. https://doi.org/10.1027/1015-5759/a000460

Gresham, F. M., & Elliott, S. N. (1990). Social skills rating system: Manual. American guidance service.

Gulbrandsen, L., & Eliassen, E. (2013). Kvalitet i barnehager. Oslo Metropolitan University -OsloMet NOVA. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5062

Humphrey, N., Kalambouka, A., Wigelsworth, M., Lendrum, A., Deighton, J., & Wolpert, M. (2011). Measures of Social and Emotional Skills for Children and Young People:A Systematic Review. Educational and Psychological Measurement, 71(4), 617-637. https://doi.org/10.1177/0013164410382896

Iarocci, G., Yager, J., & Elfers, T. (2007). What gene–environment interactions can tell us about social competence in typical and atypical populations. Brain and Cognition, 65(1), 112-127. https://doi.org/10.1016/j.bandc.2007.01.008

Kautz, T., Heckman, J. J., Diris, R., Weel, B. t., & Borghans, L. (2014). Fostering and Measuring Skills: Improving Cognitive and Non-cognitive Skills to Promote Lifetime Success. OECD Education Working Papers, No. 110 https://doi.org/https://doi.org/10.1787/5jxsr7vr78f7-en

Kjørven, J. (2022). Is Self-control (or self-regulation) among children at three and five years of age associated with process quality in Norwegian ECEC? Master thesis. OsloMet - Oslo Metropolitan University. https://hdl.handle.net/11250/3029408

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Retrieved from https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

LaFreniere, P. J., & Dumas, J. E. (1996). Social competence and behavior evaluation in children ages 3 to 6 years: The short form (SCBE-30). Psychological Assessment, 8(4), 369. https://doi.org/10.1037/1040-3590.8.4.369

Lamer, K. (1997). Du og jeg og vi to!: Om å fremme barns sosiale kompetanse: teoriboka. Oslo: Universitetsforlaget.

Lamer, K. (2006). Del 1. In K. Lamer, & S. Hauge (Eds.), Fra rammeprogram til handling [From framework plan to action] (HiO-rapport) (Vol. 28, pp. 3-56).

Løkken, I. M., Broekhuizen, M., Barnes, J., Moser, T., & Bjørnestad, E. (2018). Interaction-quality and children’s social competence in Norwegian ECEC. Journal of Early Childhood Education Research, 7(2), 338-361. https://www.nb-ecec.org/en/articles/article-1647006369.84

Løkken, I. M., Broekhuizen, M. L., Moser, T., Bjørnestad, E., & Hegna, M. M. (2018). Evaluation of the Lamer Social Competence in Preschool Scale. Nordisk barnehageforskning, 17(1). https://doi.org/10.7577/nbf.2424

Moser, T., & Martinsen, M. T. (2010). The outdoor environment in Norwegian kindergartens as pedagogical space for toddlers' play, learning and development. European Early Childhood Education Research Journal, 18(4), 457-471. https://doi.org/10.1080/1350293x.2010.525931

Nowicki, S., & Duke, M. (2001). Nonverbal receptivity: The Diagnostic Analysis of Nonverbal Accuracy (DANVA). Interpersonal sensitivity: Theory and measurement, 183-198.

OECD. (2006). Starting strong II: Early childhood education and care.

OECD. (2021). Beyond Academic Learning. https://doi.org/https://doi.org/10.1787/92a11084-en

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk.

Stensen, K., & Lydersen, S. (2022). Internal consistency: from alpha to omega? Tidsskr Nor Laegeforen, 142(12). https://doi.org/10.4045/tidsskr.22.0112

Størksen, I. (2021). SELMA Social and Emotional Learning & Life Mastery in Early Childhood Education and Care. https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/318626?Kilde=FORISS&distribution=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=score&sortOrder=desc&resultCount=30&offset=0&Fritekst=social+and+emotional+learning

Zachrisson, H. D., Backer-Grøndahl, A., Nærde, A., & Ogden, T. (2012a). Bruk av barnehage og barnehagens strukturelle kvalitet: sammenheng med barns utvikling ved to år [Use of kindergarten and structual quality: Association with children’s development at the age of two]. Retrieved from https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter-ogplaner/barns_sosiale_uvikling_revidert_rapport_2012.pdf?id=2303425

Zachrisson, H. D., Backer-Grøndahl, A., Nærde, A., & Ogden, T. (2012b). Smått er godt: Sosial kompetanse og atferd hos 3-åringer – sammenhenger med barnehagebruk og kjennetegn ved barnegruppen. Foreløpige resultater fra Barns sosiale utvikling. Oslo: Atferdssenteret-Unirand (Rapport til Kunnskapsdepartementet. https://m.nubu.no/getfile.php/136217-1337002562/Bilder/Barnssosialeutvikling/Rapport%20til%20KD%20fra%20Atferdssenteret%20Mars%202012%20Klar%20for%20nettet%20%282%29.pdf

Zachrisson, H. D., Janson, H., & Lamer, K. (2019). The Lamer Social Competence in Preschool (LSCIP) Scale: Structural Validity in a Large Norwegian Community Sample. Scandinavian Journal of Educational Research, 63(4), 551-565. https://doi.org/10.1080/00313831.2017.1415963

Zachrisson, H. D., Nærde, A., Janson, H., & Ogden, T. (2011). Atferd og sosial kompetanse i barnehagen hos 2-åringer sett i lys av barnehagefaktorer og tidlig utvikling. Foreløpige resultater fra Barns sosiale utvikling. Oslo: Atferdssenteret (Rapport til Kunnskapsdepartementet) https://www.nubu.no/rapporter/2011-atferd-og-sosial-kompetanse-i-barnehagen-hos-toaringer-article1472-1127.html.

Nedlastinger

Ytterligere filer

Publisert

2023-08-29

Hvordan referere

ten Braak, D., Lenes, R., & Backer-Grøndahl, A. (2023). Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Lamer Social Competence in Preschool Scale (LSCIP). PsykTestBarn, 13(1), 1–17. https://doi.org/10.21337/0081

Utgave

Seksjon

Kunnskapsoppsummeringer