Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Children’s Communication Checklist - Second Edition (CCC-2)
DOI:
https://doi.org/10.21337/0075Emneord (Nøkkelord):
Utvikling, Barn i førskolealder, Barn i skolealderSammendrag
Beskrivelse: The Children’s Communication Checklist-Second Edition (CCC-2; Bishop, 2003) kartlegger muntlig og pragmatisk språk hos barn i aldersgruppen 4:0–16:11 år. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Den norske oversettelsen er utført av Wenche Andersen Helland og Lillian Hollund-Møllerhaug med hjelp fra klinisk ekspertise, og ble ferdigstilt i 2011. Sjekklisten består av 70 utsagn fordelt på ti subskalaer, som gir grunnlag for indeks-skårene Generell kommunikasjonsindeks (GKI) og Indeks for avvik i sosial interaksjon (IASI). CCC-2 resultatprofilen gir informasjon om strukturelle og pragmatiske språkferdigheter, samt sosiale aspekter som vanligvis er påvirket hos barn med autismespekterforstyrrelser. Tolkning av og tilbakemelding på CCC-2 resultater krever spesialkompetanse innen språkområdet.
Litteratursøk: Av 196 skandinaviske treff oppfylte elleve norske publikasjoner inklusjonskriteriene. Fire av publikasjonene var knyttet til den norske standardiseringen. Utvalgene var i hovedsak norske barn i skolealder, og inkluderte barn som hadde vært i kontakt med logoped, PPT og spesialisthelsetjeneste. To studier omhandlet relativt små utvalg med spesifikke syndromer.
Psykometri: Det er funnet samme mønster for GKI-skårenes persentilfordeling som i den britiske normeringsstudien, men GKI-skår tilsvarende 10. persentil i det norske utvalget var høyere. Norske studier understøtter i tillegg instrumentets reliabilitet, begrepsvaliditet og kriterievaliditet.
Konklusjon: De psykometriske egenskapene til den norske versjonen av CCC-2 er lovende, men ikke tilstrekkelig undersøkt. Begrepsvaliditeten underbygges av flere studier som finner forventede skåringsforskjeller mellom kliniske grupper og normalgrupper. Enkeltskalaenes indre konsistens er støttet og i tråd med funn for den britiske versjonen. Foreliggende data fra skandinaviske studier når det gjelder faktorstruktur, kriterievaliditet og inter-rater reliabilitet er imidlertid mangelfulle. Videre vurderes normgrunnlaget per i dag som begrenset. CCC-2 ser ut til å være et valid instrument for å identifisere barn med mulig språkforstyrrelse, og barn som bør utredes mer grundig for autismespekterforstyrrelser. Det er imidlertid behov for avklaring av hvilken GKI cut-off som bør benyttes ved CCC-2 kartlegging av språkvansker i skandinaviske utvalg. Klinisk profiltolkning bør gjøres med forsiktighet, og av fagpersoner med kompetanse innen språkområdet.
Referanser
Akselberg, E. T., Karlsen, J., Valand, S. & Torkildsen, J. v. K. (2021). Hvor godt kan CELF-4 og CCC-2 identifisere utviklingsmessige språkforstyrrelser? Norsk Tidsskrift for Logopedi, 2, 8-17. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2838259/Akselberg_Karlsen_Valand_Torkildsen_2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Bishop, D. V. M. (2003). The Children's Communication Checklist Second Edition (CCC-2). London: Psychological Corporation.
Bishop, D. V. M. (2011). The Children's Communication Checklist Second Edition. CCC-2 Manual. Norsk versjon. Stockholm: Pearson Assessment.
Bishop, D. V. M., Snowling, M. J., Thompson, P. A. & Greenhalgh, T. (2017). Phase 2 of CATALISE: a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development: Terminology. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58(10), 1068-1080. https://doi.org/10.1111/jcpp.12721
European Federation of Psychologists' Association (EFPA). (2013). EFPA review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers, v 4.2. 6: EFPA.
Helland, T., Jones, L. Ø. & Helland, W. (2017). Detecting preschool language impairment and risk of developmental dyslexia. Journal of Research in Childhood Education, 31(2), 295-311. https://doi.org/10.1080/02568543.2016.1274928
Helland, W. A., Biringer, E., Helland, T. & Heimann, M. (2009). The usability of a Norwegian adaptation of the Children's Communication Checklist Second Edition (CCC-2) in differentiating between language impaired and non-language impaired 6- to 12-year-olds. Scandinavian Journal of Psychology, 50(3), 287-292. https://doi.org/10.1111/j.1467-9450.2009.00718.x
Helland, W. A., Biringer, E., Helland, T. & Heimann, M. (2012). Exploring language profiles for children with ADHD and children with asperger syndrome. Journal of Attention Disorders, 16(1), 34-43. https://doi.org/10.1177/1087054710378233
Helland, W. A., Helland, T. & Heimann, M. (2014). Language profiles and mental health problems in children with specific language impairment and children with ADHD. Journal of Attention Disorders, 18(3), 226-235. https://doi.org/10.1177/1087054712441705
Helland, W. A., Lundervold, A. J., Heimann, M. & Posserud, M. B. (2014). Stable associations between behavioral problems and language impairments across childhood - the importance of pragmatic language problems. Research In Developmental Disabilities, 35(5), 943-951. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2014.02.016
Hollund-Møllerhaug, L. (2010a). Children’s Communication Checklist (CCC-2): En sammenligning av GCC-skårenes persentilfordeling i et britisk og norsk utvalg. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, 824-826. https://psykologtidsskriftet.no/node/15123/pdf
Hollund-Møllerhaug, L. (2010b). Forekomst av språkvansker hos norske barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, 608-610. https://psykologtidsskriftet.no/fagbulletin/2010/07/forekomst-av-sprakvansker-hos-norske-barn
Kristoffersen, K. E., Rygvold, A.-L., Klem, M., Valand, S. B., Asbjørnsen, A. & Næss, K.-A. (2021). Terminologi for vansker med språk hos barn og unge - en konsensusstudie. Norsk Tidsskrift for Logopedi, 3, 6-23. https://hdl.handle.net/11250/2985252
Norbury, C. F., Nash, M., Baird, G. & Bishop, D. (2004). Using a parental checklist to identify diagnostic groups in children with communication impairment: a validation of the Children's Communication Checklist--2. International Journal of Language & Communication Disorders, 39(3), 345-364. https://doi.org/10.1080/13682820410001654883
Oi, M., Fujino, H., Tsukidate, N., Kamio, Y., Yoshimura, Y., Kikuchi, M. et al. (2017). Quantitative Aspects of Communicative Impairment Ascertained in a Large National Survey of Japanese Children. Journal of Autism and Developmental Disorders, 47(10), 3040-3048. https://doi.org/10.1007/s10803-017-3226-x
Reindal, L., Nærland, T., Weidle, B., Lydersen, S., Andreassen, O. A. & Sund, A. M. (2021). Structural and Pragmatic Language Impairments in Children Evaluated for Autism Spectrum Disorder (ASD). Journal of Autism and Developmental Disorders. https://doi.org/10.1007/s10803-020-04853-1
Selas, M. & Helland, W. A. (2016). Pragmatic language impairment in children with Noonan syndrome. Clinical Linguistics & Phonetics, 1-12. https://doi.org/10.1080/02699206.2016.1188422
Skirbekk, A. B. (2012). Neurodevelopmental Problems in a Clinical Sample of Children with Anxiety Disorders. (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo, Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31338
Smith, E., Næss, K. B. & Jarrold, C. (2017). Assessing pragmatic communication in children with Down syndrome. Journal of Communication Disorders, 68, 10-23. https://doi.org/10.1016/j.jcomdis.2017.06.003
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Lise Reindal, Per Håkan Brøndbo og Thomas Jozefiak
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.