Måleegenskaper ved den norske versjonen av Marschak Interaction Method (MIM)

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.21337/0072

Emneord (Nøkkelord):

Utvikling, Spedbarn, Barn i førskolealder, Barn i skolealder

Sammendrag

Beskrivelse: Marschak Interaction Method (MIM) er en observasjonsmetode utviklet for å undersøke og vurdere samspillet mellom barn og omsorgsgiver. MIM ble utviklet av Marianne Marschak (1960) og senere tilpasset til bruk sammen med intervensjonen Theraplay. Rettighetshaver for MIM er the Theraplay Institute. MIM består av ulike oppgaver som omsorgsgiver og barnet utfører sammen. Oppgavene er utformet for å gi informasjon om de fire Theraplay-dimensjonene Struktur (Structure), Engasjement (Engagement), Omsorg (Nurture) og Utfordring (Challenge). Det er utviklet ulike systemer for å skåre MIM, for eksempel the Marschak Interaction Method Rating System (MIMRS), Dyadic Emotional Interaction Style (D-EIS) og MIM-Psychometrics (MIM-P).

Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i to inkluderte studier som benyttet to ulike skåringssystemer for MIM. Begge studiene er tverrsnittsundersøkelser gjennomført i Danmark med et beskjedent antall deltakere. Den ene artikkelen involverer flyktningfamilier med barn under 18 år (n = 21) henvist for behandling som følge av familievold, mens den andre involverer foreldre med barn i alderen 4 – 12 år (n = 36) henvist som følge av familierelaterte vansker.

Psykometri: Begge artikler rapporterer interraterreliabilitet og det er gjort undersøkelser vedrørende konstruktvaliditet. Ingen av artiklene rapporterer indre konsistens og det foreligger heller ikke undersøkelser av andre former for validitet.

Konklusjon: Det foreligger ingen kartlegging av observasjonsmetoden MIMs psykometriske egenskaper i Skandinavia. Tilstedeværelsen av ulike skåringssystem kompliserer en helhetlig vurdering av reliabilitet og validitet av MIM. For alle skåringssystem fremkommer det behov for ytterligere utforsking av deres psykometriske egenskaper i utvalg med tilstrekkelig antall deltagere.

Referanser

Aune, M. H. (2013). Hva vektlegger psykologspesialisten i tilbakemeldingssamtalen med foreldre som deltar i Marschak Interaction Method (MIM)? Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Bojanowski, J. J., & Ammen, S. (2011). Discriminating between pre- versus post-Theraplay treatment Marschak Interaction Methods using the Marschak Interaction Method Rating System. International Journal of Play Therapy, 20(1), 1–11. https://doi.org/10.1037/a0022668

Dalgaard, N., Thøgersen, M., Væver, M., & Montgomery, E. (2019). Family violence in traumatized refugee families - a mixed methods study of mother/child dyadic functioning, parental symptom levels and children’s psychosocial adjustment. Nordic Psychology. https://doi.org/10.1080/19012276.2019.1653221

Evers, A., Hagemeister, C., Høstmælingen, A., Lindley, P., Muñiz, J., & Sjöberg, A. (2013). EFPA review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers v4.2.6. Brussels, Belgium: European Federation of Psychologists’ Associations.

Hart, S. (2018). Psychometric properties of the Emotional Development Scale: investigating reliability and validity including corrections with the Marschak interaction method and the neuroaffective mentalizing interview. Aalborg Universitetsforlag. https://doi.org/10.5278/vbn.phd.hum.00099

Hart, S. (2019). MIM-P Struktureret samspilsobservation. Unpublished manual. København.

Hitchcook, D. L., Ammen, S., O`Connor, K., & Backman, T. L. (2008). Validating the Marschak Interaction Method Rating System with adolescent mother-child dyads International Journal of Play Therapy, 17(1), 24–38. https://doi.org/10.1037/1555-6824.17.1.24

Koo, T. K., & Li, M. Y. (2016). A guideline of selecting and reporting intraclass correlation coefficients for reliability research. Journal of Chiropractic Medicine, 15(2), 155–163. https://doi.org/10.1016/j.jcm.2016.02.012

Marschak, M. (1960). A method for evaluating the child-parent interaction under controlled conditions. The Journal of Genetic Psychology, 97(1), 3–22. https://doi.org/10.1080/00221325.1960.10534309

Munger, K. F. (2019). Evaluating the Marschak Interaction Method: Convergent validity in social emotional assessment of young children (Dissertation, University of Oregon). Retrieved from https://scholarsbank.uoregon.edu/xmlui/bitstream/handle/1794/25240/Munger_oregon_0171A_12584.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Nasjonalt kompetansenettverk for sped– og småbarns psykiske helse. (2017). Bruk av kartleggingsverktøy og behandlingsmetoder ved foreldre-barn sentre i Norge. Nasjonalt kompetansenettverk for sped– og småbarns psykiske helse.

O`Connor, K., Ammen, S., Backman, T. L., & Hitchcook, D. (2001). The Marschak Interaction Method Rating System. Unpublished Instrument. . California School of Professional Psychology, Alliant International University, Fresno, CA.

Salo, S., Flykt, M., Mäkelä, J., Lassenius-Panula, L., Korja, R., Lindaman, S., & Punamäki, R.-L. (2020). The impact of Theraplay(R) therapy on parent-child interaction and child psychiatric symptoms: a pilot study. International Journal of Play, 9(3), 331-352. https://doi.org/10.1080/21594937.2020.1806500

Salo, S., & Mäkelä, J. (2018). Dyadic Emotional Interaction Style (D-EIS) manual: for scoring of the Marschak Interaction Method (MIM). The Theraplay Insititute. The Theraplay Insitutute.

Salo, S., & Mäkelä, J. (in press). MIM Quantitative Rating System for Parent-Child Dyads, Families and Couples. In S. Salo & P. Booth (Eds.), Handbook of the MIM. The Theraplay Institute: The Theraplay Institute..

Solli, R. E. (2006). Samspillets makt : Marschak Interaction Method : en foreldre-barn observasjon for vurdering av barn med relasjonsproblemer : belyst ved tre kasus. Trondheim

Theraplay Norge. (n.d.). MIM (Marschak Interaction Method). Retrieved from http://theraplay.no/MIM.html

Nedlastinger

Ytterligere filer

Publisert

2021-08-07

Hvordan referere

Rye, M., & Drozd, F. (2021). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Marschak Interaction Method (MIM). PsykTestBarn, 11(1), 1–11. https://doi.org/10.21337/0072

Utgave

Seksjon

Kunnskapsoppsummeringer