Måleegenskaper ved den norske versjonen av Preschool Anxiety Scale – Revised (PAS-R)

Forfattere

Agathe Backer-Grøndahl Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) https://orcid.org/0000-0003-0933-6531
Siri Saugestad Helland Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør https://orcid.org/0000-0003-3511-4182

DOI:

Emneord (Nøkkelord):

Angst, Barn i førskolealder

Sammendrag

Beskrivelse: Preschool Anxiety Scale – Revised (PAS-R; Edwards, Rapee, Kennedy & Spence, 2010) er et instrument som måler et bredt spekter av angstsymptomer hos førskolebarn. PAS-R består av 28 ledd som til sammen måler sosial angst, generalisert angst, separasjonsangst og spesifikke fobier. Instrumentet er oversatt til norsk av Ørbeck, Eyre og Kristensen i 2013. PAS-R kan brukes kostnadsfritt av forskere og klinikere.

Litteratursøk: Et systematisk litteratursøk etter norske, danske og svenske studier som rapporterte psykometriske egenskaper for PAS-R resulterte i en masteroppgave og en hovedoppgave. Disse var basert på tverrsnittsdata fra et normalutvalg av førskolebarn i en pilotundersøkelse (N = 37) og i hovedstudien (N = 260) i Norwegian Tuning in to Kids ved Universitetet i Oslo.

Psykometri: Middelverdiene for PAS-R var i de to studiene presentert med en annen skalering enn i originalskalaen, og disse ble derfor omregnet for å muliggjøre sammenligning med internasjonale funn. Resultatene indikerte god reliabilitet (indre konsistens) for totalskalaen. Gjennomsnittsverdiene for totalskalaen i de norske utvalgene var lavere enn i det originale utvalget, men høyere enn i et islandsk utvalg. Det ble ikke rapportert psykometridata for delskalaene i de to norske studiene.

Konklusjon: Vi har begrenset datagrunnlag for å konkludere om de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av PAS-R. Til tross for dette vil vi oppmuntre til bruk av PAS-R i norske forskningsstudier, da dette er et av få instrumenter som fanger ulike angstdimensjoner hos barn og da det bør forskes på PAS-R fordi det er behov for økt kunnskap om instrumentets psykometriske egenskaper.

Referanser

Bentsen, I. W. & Eijerstam, A. H. (2017). Betydningen av psykososiale livsbelastninger og foreldres selvregulering. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo, Oslo. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/59703/Barns-selvregulering_Iren_Bentsen_Anette_Eijerstam.pdf?sequence=5&isAllowed=y

Buss, Arnold H, & Plomin, Robert. (1984). Temperament (PLE: Emotion): Early developing personality traits: Psychology Press.

Edwards, S. L., Rapee, R. M., Kennedy, S. J. & Spence, S. H. (2010). The assessment of anxiety symptoms in preschool-aged children: the revised Preschool Anxiety Scale. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology, 39(3), 400–409. https://doi.org/10.1080/15374411003691701.

European Federation of Psychologists' Associations. (2013). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological and educational tests: Test review form and notes for reviewers. Version 4.2.6.

Eyberg, S. M., & Ross, A. W. (1978). Assessment of child behavior problems: The validation of a new inventory. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 7(2), 113116. https://doi.org/10.1080/15374417809532835

Flaten, K. & Kvinge, L. (2016). Cool Little Kids – pilotutprøving av et angstforebyggende program for foreldre. Spesialpedagogikk, (3). Tilgjengelig fra https://utdanningsforskning.no/artikler/cool-little-kids-pilotutproving--av-et-angstforebyggende-program-for-foreldre/

Granli, M. A. (2019). Differensiell mottakelighet: Påvirker temperament sammenhengen mellom emosjonsunnvikende foreldrestil og førskolebarns engstelighet? Masteroppgave. Universitet i Oslo, Oslo. TIlgjengelig fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69402/DifferensiellMottakelighet_MariusAGranli.pdf?sequence=8&isAllowed=y

Guðmundsdottir, H. R., Karlsson, Þ. & Ævarsdottir, Þ. (2019). The psychometric properties of the Icelandic version of the preschool anxiety scale-revised (PAS-R). Nordic Psychology, 1–15. https://doi.org/doi.org/10.1080/19012276.2019.1586571

Hare, T. A., Tottenham, N., Davidson, M. C., Glover, G. H., & Casey, B. J. (2005). Contributions of amygdala and striatal activity in emotion regulation. Biological Psychiatry, 57(6), 624-632. https://doi.org/10.1016/j.biopsych.2004.12.038

Havighurst, Sophie S, Wilson, Katherine R, Harley, Ann E, & Prior, Margot R. (2009). Tuning in to kids: an emotion‐focused parenting program—initial findings from a community trial. Journal of Community Psychology, 37(8), 1008-1023. https://doi.org/10.1002/jcop.20345

Spence, S. H., Rapee, R., McDonald, C., Ingram, M. J. B. R. & Therapy. (2001). The structure of anxiety symptoms among preschoolers. Behaviour Research and Therapy, 39(11), 1293–1316.

Universitetet i Oslo. (2020). Norwegian Tuning in to Kids: N-TIK - forskningsprosjekt. Tilgjengelig fra https://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/fa/forskpro/prosjekter/sv/psi/helse-utvikling-personlighet/norwegian-tuning-in-to-kids%3A-n-tik/

Nedlastinger

Ytterligere filer

Søkestrategi

Publisert

2020-06-25

Hvordan referere

Backer-Grøndahl, A., & Helland, S. S. (2020). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Preschool Anxiety Scale – Revised (PAS-R). PsykTestBarn, 10(1), 1–10. https://doi.org/10.21337/0068