Måleegenskaper ved den norske versjonen av Brief Problem Monitor (BPM)

Forfattere

Agathe Backer-Grøndahl Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør https://orcid.org/0000-0003-0933-6531
Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord, UiT Norges arktiske universitet https://orcid.org/0000-0002-0937-1479

DOI:

Emneord (Nøkkelord):

Atferdsproblemer, Generell psykisk helse, Barn i skolealder, Ungdom

Sammendrag

Beskrivelse: Brief Problem Monitor (BPM) er en kortversjon av kartleggingssystemet Achenbach System of Empirical Based Assessment (ASEBA). Instrumentet er utviklet for at man enkelt skal kunne følge med på barnets/ungdommens utvikling på eksternaliserende problemer, internaliserende problemer og oppmerksomhetsproblemer, inkludert eventuell endring etter en intervensjon. Det finnes tre versjoner; én for foreldre (BPM-P), én for lærere (BPM-T), og én for ungdom (BPM-Y). Det er 19 spørreskjemaledd (18 i BPM-T), og disse er hentet fra de tilsvarende lengre ASEBA-skjemaene (CBCL, TRF og YSR). BPM består av tre delskalaer (én skala for hvert problemområde), samt en samleskår. BPM er utviklet av Achenbach, McConaughy, Ivanova, og Rescorla (2011). I den norske versjonen har man hentet ut ledd fra CBCL 6-18, TRF og YSR, oversatt av Torunn S. Nøvik og Sonja Heyerdahl og publisert i 1986/88, 1993 og 2002 (Kornør & Jozefiak, 2012).
Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i kun én artikkel der det rapporteres resultater på BPM i et norsk utvalg. Artikkelen inkluderer mål på indre konsistens (reliabilitet) og resultater som belyser begrepsvaliditeten basert på to store norske normalutvalg i barne- og ungdomsskolealder.
Psykometri: Resultatene tyder på god reliabilitet for samleskåren i de tre versjonene av BPM, mens det hefter noe mer usikkerhet rundt enkelte av delskalaene, spesielt i BPM-Y. Korrelasjonene mellom delskalaene i BPM og de tilsvarende skalaene i de lengre instrumentene er svært høye og støtter begrepsvaliditeten til BPM.
Konklusjon: BPM kan muligens være et nyttig instrument for å måle atferds- og emosjonsproblemer hos barn og unge, men det trengs flere studier på skandinaviske utvalg for å kunne konkludere om de psykometriske egenskapene. Ettersom hensikten med instrumentet er å følge barns utvikling på problemene over tid eller som respons på en intervensjon, er det ønskelig med studier der man benytter BPM over tid og der deltakerne mottar en intervensjon.

Referanser

Achenbach, T. M. & Edelbrock, C. S. (1978). The Classification of Child Psychopathology: A Review and Analysis of Empirical Efforts. Psychological Bulletin, 85(6), 1275-1301. https://doi.org/10.1037/0033-2909.85.6.1275

Achenbach, T. M., McConaughy, S., Ivanova, M. & Rescorla, L. (2011). Manual for the ASEBA brief problem monitor (BPM). Burlington, VT: ASEBA.

Achenbach, T. M. & Rescorla, L. (2001). Manual for the ASEBA school-age forms & profiles : child behavior checklist for ages 6-18, teacher's report form, youth self-report : an integrated system of multi-informant assessment. Burlington, Vt: ASEBA.

Chorpita, B. F., Reise, S., Weisz, J. R., Grubbs, K., Becker, K. D., Krull, J. L. et al. (2010). Evaluation of the Brief Problem Checklist: Child and Caregiver Interviews to Measure Clinical Progress. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 78(4), 526-536. https://doi.org/10.1037/a0019602

De Los Reyes, A. (2011). Introduction to the special section: More than measurement error: Discovering meaning behind informant discrepancies in clinical assessments of children and adolescents. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 40(1), 1-9. https://doi.org/10.1080/15374416.2011.533405

De Los Reyes, A. & Kazdin, A. E. (2004). Measuring informant discrepancies in clinical child research. Psychological Assessment, 16(3), 330. https://psycnet.apa.org/doi/10.1037/1040-3590.16.3.330

European Federation of Pscyhologists’ Association (EFPA). (2013). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers, v 4.2.6: European Federation of Pscyhologists’ Association (EFPA).

Kornør, H. & Jozefiak, T. (2012). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Child Behavior Checklist- versjon 2-3, 4-18, 11/2-5 og 6-18 (CBCL). PsykTestBarn, 2(1:3). https://doi.org/10.21337/0014

Pedhazur, E. J. & Schmelkin, L. P. (1991). Measurement, Design, and Analysis : An Integrated Approach. London: Taylor and Francis.

Penelo, E., de la Osa, N., Navarro, J. B., Domènech, J. M. & Ezpeleta, L. (2017). The Brief Problem Monitor-Parent form (BPM-P), a short version of the Child Behavior Checklist: Psychometric properties in Spanish 6-to 8-year-old children. Psychological Assessment, 29(11), 1309-1320. https://doi.org/10.1037/pas0000428

Piper, B. J., Gray, H. M., Raber, J. & Birkett, M. A. (2014). Reliability and validity of Brief Problem Monitor, an abbreviated form of the Child Behavior Checklist. Psychiatry and Clinical Neurosciences, 68(10), 759-767. https://doi.org/10.1111/pcn.12188

Richter, J. (2015). Preliminary evidence for good psychometric properties of the Norwegian version of the Brief Problems Monitor (BPM). Nordic Journal of Psychiatry, 69(3), 174-178. https://doi.org/10.3109/08039488.2014.951070

Rodenacker, K., Plück, J. & Döpfner, M. (2015). Fragebogen zum Problem-Monitoring für Eltern, Lehrer und Jugendliche–eine deutsche Fassung des Brief Problem Monitor (BPM). Zeitschrift für Klinische Psychologie und Psychotherapie, 44, 197-206. https://doi.org/10.1026/1616-3443/a000307

Smith, G. T., McCarthy, D. M. & Anderson, K. G. (2000). On the sins of short-form development. Psychological Assessment, 12(1), 102. https://doi.org/10.1037//1040-3590.12.1.102

Nedlastinger

Ytterligere filer

Søkestrategi

Publisert

2018-06-25

Hvordan referere

Backer-Grøndahl, A., & Martinussen, M. (2018). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Brief Problem Monitor (BPM). PsykTestBarn, 8(1), 1–18. https://doi.org/10.21337/0057