Arkeologi langs Hålogalandsvegen
Årsrapport 2021
DOI:
https://doi.org/10.7557/trm.6563Emneord (Nøkkelord):
Arkeologi, Utgravning, Steinalder, Samiske kulturminner, MiddelalderSammendrag
«Arkeologi langs Hålogalandsvegen» er det største arkeologiske prosjektet noensinne i Nord-Norge. I løpet av tre feltsesonger skal alle kulturminnene som vil bli berørt av den planlagte Hålogalandsvegen undersøkes. Statens Vegvesen er tiltakshaver. Sommeren 2021 var andre feltsesong, og 17 av i alt 32 lokaliteter ble undersøkt. Om lag halvparten av lokalitetene var fra eldre steinalder. Blant annet ferdigstilte vi arbeidet på den store boplassen Solli som ble påbegynt i 2020. Videre undersøkte vi Haukebø 2, en lokalitet som tydelig viser at fiske og utnytting av maritime ressurser sto sentralt. På Gausvik 5 så vi for oss noe lignende, men her var kun noen få steinalderfunn mens resten var fra jernalder. Lenger sør lå Forvikneset og Forvika like ved hverandre. Forvikneset kan en gang ha vært en stor lokalitet, men størsteparten har blitt fjernet i nyere tid. På Forvika var det spor av en teltboplass og muligens en tuft. Vår så langt eldste lokaltitet er Årbogen 1, noe som viste seg å være en liten teltboplass.De resterende lokalitetene som ble gravd, var ulike typer samiske kulturminner som dateres til middelalder og nyere tid. På Kåringskrysset ble arbeidet med å undersøke de to tuftene påbegynt, men de var langt mer komplekse enn antatt og i tillegg fant vi tre tufter til, så dette arbeidet fortsettes i 2022. På Nesset Kobbenesset undersøkte vi det som viste seg å være en smietuft. I Hamna og Bømark ble tre steingjerder dokumentert, mens vi på Kvitnes Middagshaugen gravde en teltboplass. Fredheim 1 og 2, Kistholmbukta og Sommarset viste seg og ikke være automatisk fredete samiske kulturminner.
Referanser
BRUUN, I.M. & OPPVANG J. 2020. Arkeologi langs Hålogalandsvege. Årsrapport 2020. Serie: Tromura, Kulturvitenskap 59. Tromsø: Tromsø museum - Universitetsmuseet.
ARNTZEN, J. E. & SOMMERSETH, I. 2010. Den Første gården i Nord-Norge: jordbruksbosetting fra bronsealder til jernalder på Kveøy. Serie: Tromura, Kulturvitenskap. Tromsø: Tromsø museum - Universitetsmuseet.
HOLE, J. T., MIKALSEN, R. J. A., BENONISEN, V. & CERBING, M. 2016. Hålogalandsvegen 2015 og 2016. Arkeologiske registreringer i Kvæfjord, Harstad og Skånland kommune feltesesongen 2015 og 2016. Registreringsrapport kulturetaten. Tromsø: Troms fylkeskommune.
MELSÆTHER, S. G. 2018. Hålogalandsvegen foreløpig rapport. Arkeologiske registreringer 2018. Bodø: Nordland fylkeskommune.
MELSÆTHER, S. G. 2015. Hålogalandsvegen foreløpig rapport. Arkeologiske registreringer 2015 - kulturminner i Nordland. Bodø: Nordland fylkeskommune.
NIEMI, A.R., SKANDFER, M., LIND, K., JØRGENSEN, R., & SOMMERSETH, I. 2019. Statlig regule-ringsplan for E10/RV85 Hålogalandsvegen OPS strekning. Tjeldsund -Gullesfjordbotn – Lang-vassbukt. Arkeologisk undersøkelse av lokaliteter fra steinalder, jernalder, middelalder og nyere tid. Prosjektplan Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
SJÖGREN, P. & ARNTZEN, J. E. 2013. Agricultural practices in Arctic Norway during the first mil-lennium BC. Vegetation history and archaeobotany, 22(1), s. 1-15.
SOLLUND, M.-L., BRENDALSMO, J., HOLMGAARD, S. B., HESJEDAL, A., MYRVOLL, E. R. & THUESTAD, A. E. 2016. E107Rv. 85/Rv. 83 Hålogalandsvegen. Konsekvensutredning for deltema kulturmiljø. NIKU Oppdragsrapport.
SOMMERSETH, I. 2018. Samiske kulturminner og kulturhistorie langs Hålogalandsveien. Rapport fra Hålogalandsvegprosjektet 2015 – 2016. Sámediggi - Sametinget.
TVEITEN, M. F. 2018. Hålogalandsvegen, reguleringsendringer. Registreringsrapport kultureta-ten. Tromsø: Troms fylkeskommune.
URBAŃCZYK, P. 2002. Stauran : a farm in the landscape. I. Tromsø: Tromsø museum, Universitets-museet, c2002, s. 34-40.
