Sámi báikenamat 1700-logu eanamihtideamis – árbevieruid ja riekteipmárdusa dutkanfáddán

Kaisa Rautio Helander

doi:10.7557/sda.8728

Authors

Kaisa Rautio Helander Sámi University of Applied Sciences https://orcid.org/0000-0003-3498-1954

DOI:

https://doi.org/10.7557/sda.8728

Abstract

The starting point for this article is the oldest land-surveying document (1776–1845) in the northernmost county of Norway, Finnmark. The research area is a traditional Sea Sami region in the eastern part of the fjord Álateaivuonna (Altafjorden in Norwegian) and the island Sievju (Seiland in Norwegian). The research area is called Várggonuorri, which is the name of the strait between the island and the mainland. The strait Várggonuorri is a connector, not a separator in the sense of resource use. Land was surveyed in this area between 1781 and 1783.

Sami place names, especially settlement names and names of meadows, are examined in the land surveying document from the Várggonuorri area. The use of Sami place names is connected to the use of the landscape, traditional livelihoods and the division of resource areas in Sami villages. These themes also have a clear connection with Sami conceptions of justice. Hence the purpose of the article is to research Sami place names and document and verify Sami conceptions of justice.

The Sami names of the meadows show clearly that Sami families in Várggonuorri area used many areas in the fjords and also on the island of Sievju as their meadow lands. Place name usage also demonstrates that it is typical in Várggonuorri to have shared meadow areas for many families that were called with one Sami name, such as Selge Riid (current spelling Sealgeriidi). Sealgeriidi was a meadow area for at least twelve families in the 1770’s. The functionality of using just one place name for many meadows can be understood as a conception of justice. The division of one meadow area was clearly regulated by traditional use connected with the knowledge of which part of the meadow areas belonged to which families. That is why there was no further need to differentiate between the names of the meadows in shared areas.

References

Materiálagáldut:

Extract 1775 = Extract Af Rentekammerets allerunderdanigste Forestilling af 27. Maji 1775 angaaende Jordbrugets Inddeeling til visse Boepladse i Finnmarken med hvad dertil henhörer. 3.6.1775. Direktoratet for Statens skoger, 1567; 4A0375/2. Riksarkivet i Oslo.

LMP = Landmålerprotokoll 1776–1845. Finnmarken Sorenskriveri. Amtmannen/Fylkesmannen i Finnmark, nr. 2882. Statsarkivet i Tromsø. (Dás oassi: Altens Sogn 1781–1783, s. 108–141 ja 148–149.)

Matr. 1878 = Matrikul over jordeiendommene i Altens Fogderi. Statsarkivet i Tromsø.

Eará gáldut:

Aikio, Ante 2004: An essay on substrate studies and the origin of Saami. – Irma Hyvärinen – Petri Kallio – Jarmo Korhonen – Leena Kolehmainen (doaim.), Etymologie, Entlehnungen und Entwicklungen. Festschrift für Jorma Koivulehto zum 70. Geburtstag. Mémoires de la Société Néo philo logique de Helsinki. Tome LXIII s. 5–34. Helsinki: Société Néo philologique.

Bull, Kirsti Strøm 2001: Reindriftens rettshistorie i Finnmark 1852–1960. – Samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. NOU 2001: 34 s. 87–248. Oslo.

Helander, Elina 2001: Samiska rättsuppfattningar i Tana og Rätt i Deanodat. – Samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. NOU 2001: 34 s. 423–496. Oslo.

Helander, Kaisa Rautio 2004: Norgga báikenammapolitihkka ja sámi ássannamat Finnmárkkus. – Inger Marie Gaup Eira – Johanna Ijäs – Ole Henrik Magga (doaim.), JuhoNiillasa 70jagi beaivái. Sámi die đa laš áigečála 1/2004 s. 132–157. Guovdageaidnu – Romsa: Sámi allaskuvla – Sámi Instituhtta – Romssa universitehta Sámi dutkamiid guovddáš.

Henriksen, Marit B.2004: Máregohppi, Garnasen ja Sommernes – mearra-sámi guovllu báikenamat 1700logu rájes otnážii. – Inger Marie Gaup Eira – Johanna Ijäs – Ole Henrik Magga (doaim.), JuhoNiillasa 70-jagi beaivái. Sámi dieđalaš áigečála 1/2004 s. 158–178. Guovdageaidnu – Romsa: Sámi allaskuvla – Sámi Instituhtta – Romssa universitehta Sámi dutkamiid guovddáš.

Henriksen Marit B. 006: Examining Finnmarken sorenskriveri Landmaalerprotokol – tracing old settlements in a Sea Sámi region. – Sáhkavuorru Place names and identities in multicultural contextssymposias 17-19.8.2006. Kárášjohka.

Jernsletten, Nils 1998: Samiske sedvaner som rettskilde. – Else Grete Broder stad (doaim.), Samiske rettigheter – utfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt s. 33–39. Sámi dutkamiid guovd dáš, Skrift serie, nr. 5. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Sámi dutkamiidguovddáš / Senter for samiske studier.

Jernsletten, Regnor 1986: The Land Sales Act of 1902 as a Means of Norwe giani zation. - Acta Borealia 1/1986 s. 3-20. Tromsø: Universitetet i Tromsø. https://doi.org/10.1080/08003838608580327

Korpijaakko-Labba, Kaisa 2004: Saamelainen kulttuuri ja menneisyydentutkimus – oikeushistorian tehtävät ja vastuu. – Tuomas Magga – Veli-Pekka Lehtola (doaim.), Sámiid rievttit gillii ja historjái. Saamelaisten oikeudet kieleen ja historiaan s. 44–51. Publications of the Giellagas institute. Vol. 3, 2004. Oulu: Oulu Universitehta.

Länsman, Anni-Siiri 2004: Väärtisuhteet Lapin matkailussa. Kulttuurianalyysi suomalaisten ja saamelaisten kohtaamisesta. Inari: Kustannus Puntsi.

Magga, Ole Henrik 994: Knut Bergsland ja su bargu sámi báikenamaiguin. – Kaisa Rautio Helander (doaim.), Sámi báikenamat virggálaš geavahusas Ruoŧa, Suoma ja Norgga bealde. Ávvočála Knut Bergslandii. Sámi dieđalaš áigečála 1/1994 s. 7–11. [Guovdageaidnu – Romsa]: Sámi allaskuvla – Sámi Instituhtta – Romssa universitehta Sámi dutkamiid guovddáš.

Mákká, Regnor 2003: 1800-logu oapmedoallu boares Deanu sundegottis. Deanu, Bearralvági ja Gáŋgaviikka gielddat. Sámi dutkamiid guovd dáš, Čálaráidu nr. 12. Romsa: Romssa universitehta Sámi dutkamiid guovd dáš.

Nilsen, Øystein 2001: Varangersamenes utmarksbruk etter år 1900. – Varanger årbok 2001 s. 85–119.

Pedersen, Steinar 2001: Fra bruk av naturgodene etter samiske sedvaner til forbud mot jordsalg til ikkenorsktalende og Deanodat: Ei bygd innerst i Tanafjorden. – Samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Bak grunnsmateriale for Samerettsutvalget. NOU 2001: 34 s. 291–421. Oslo.

Qvigstad, J. K. 1924: Indledning. – Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Navne paa matrikulerede jordeiendomme i Finmarkens Amt efter offentlig foranstaltning. Udgivne med tilføiede forklaringer af J. Qvigstad og Magnus Olsen. Attende bind. s. 1–8. Kristiania: W.C. Fabritius & Sønner a.s.

Rygh, Oluf 1924: Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Navne paa matrikulerede jordeiendomme i Finmarkens Amt. Udgivne med tilføiede forklaringer af J. Qvigstad og Magnus Olsen. Attende bind. Kristiania: W.C. Fabritius & Sønner a.s.

Sanders, Jørn 2000: Nordisk navneforskning i tverrvitenskapelig perspektiv. Hva er oppnådd – hva kan framtida gi? – Kristin Bakken – Åse Wetås (doaim.), Namn gjennom 2000 år – namn i år 2000. Den 9. nasjonale konferansen i namnegransking s. 103–113. Oslo: Universitetet i Oslo, Seksjon for namnegransking.

Tønnesen, Sverre 1979 (1972): Retten til jorden i Finnmark. Rettsreglene om den såkalte «Statens umatrikulerte grunn» – en undersøkelse med særlig sikt på samenes rettigheter. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.