Kartlegging av høsting og utmarksbruk i Finnmark til bruk i planlegging og forvaltning
DOI:
https://doi.org/10.7557/ottar.7123Sammendrag
Hvordan kan metoder for kartlegging av naturverdier og bruk av utmarksressurser kunne benyttes i planlegging av utmark og forvaltning av ressurser? Det hersker stadig usikkerhet om hvordan man kan inkludere erfaringsbasert kunnskap om bruk av naturen når det utarbeides planer eller foreslås tiltak i utmark. Vi har undersøkt ulike metoder for kartlegging av tradisjonell og samisk bruk av utmarksressurser på Sørøya og i Porsangerfjorden, og har utviklet datasett og metoder som kan være nyttig i planlegging og forvaltning.
Statistikk
Forfatterbiografier
Camilla Brattland
Camilla Brattland er førsteamanuensis ved Norges arktiske universitetsmuseum innenfor samisk kulturvitenskap. Hennes ansvarsområde er knyttet til de kulturhistoriske og samiske samlingene, og hun forsker på samisk kunnskap om og deltakelse i forvaltning av ressurser i sjøsamiske områder. Hun underviser i geografiske informasjonssystemer (GIS) og bruker kvalitativ og deltakende kartlegging som forskingsmetode.
Bente Sundsvold
Bente Sundsvold er visuell antropolog og førsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitet. Hun deltar i flere forskningsprosjekter som omhandler forholdet mellom menneske og natur i nordområdene, og forholdet mellom ekspertkunnskap og lokal og tradisjonell kunnskap spesielt knyttet til bruk og forståelser av utmarksressurser.
Sanne Bech Holmgaard
Sanne Bech Holmgaard er sosialantropolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) på Framsenteret i Tromsø, og arbeider med de menneskelige og samfunnsmessige aspektene av naturbruk og naturforvaltning, særlig tradisjonell kunnskap og bruk av utmarksressurser, viltforvaltning og inkludering av interessenter i forskning og forvaltning.
Referanser
Brattland, C. 2010. Mapping Rights in Coastal Sami Seascapes. Arctic Review on Law and Politics 1(1): 28-53.
Eyþórsson, E. and Thuestad, A. 2014. Incorporating Traditional Knowledge in Environmental Impact Assessment - How Can It Be Done? Arctic Review on Law and Politics 6(2): 1-18. https://doi.org/10.17585/arctic.v6.101
Falch, T. and Skandfer, M. 2014. Sámi Cultural Heritage in Norway: Between Politics of Local Knowledge and the Power of the State. In: Krupnik, I., R. Mason & T. W. Horteon (eds) Northern Ethnographic Landscapes. Perspectives from Circumpolar Nations. Arctic Studies Center, National Museum of Natural History, Smithsonian Institution. Washington D.C
Holmgaard, S. B., Eythórsson, E. & Johnsen, H. 2020. Kulturelle økosystemtjenester - et nyttig begrep i planlegging og konsekvensutredninger? Kart og Plan 113(2): 87-103. https://doi.org/10.18261/issn.2535-6003-2020-02-03
Myrvoll, M. et al. 2011. Felt 3 Sállan/Sørøya. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen. NIKU Oppdragsrapport 241.
Sametinget 2007. Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark. Lovdata 2007 (heft 7). Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark - Lovdata
Sametinget 2010. Sametingets planveileder. Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven (plandelen). sametinget_planveileder-2021.pdf
Sundsvold, B. & Armstrong, C. 2019. Found in translation: identifying ecosystem services through public consultation statements in a marine spatial planning process. Ecosystems and People 15(1): 102-118. https://doi.org/10.1080/26395916.2019.1596982
