Bilder som kunnskapsbærer i middelalderens kirkerom
DOI:
https://doi.org/10.7557/ottar.8594Emneord (Nøkkelord):
Trondenes seminarium, Trondenes kirke, mellomalderen, kunsthistorieSammendrag
Bilder hadde en sentral funksjon som formidlere av kristen tro og moral i middelalderens kirkerom. De inngikk i et samspill med liturgi og preken og bidro til å styrke forståelsen av både teologi og etikk. Gjennom sin plass i kirkerommet ble bildene en integrert del av samfunnets kunnskaps- og verdensbilde.
Referanser
Von Achen, H. 1991. Helgenikonografi og moralteologi. Kirkekunstens teologiske funksjoner – en ikonologisk skisse. Tro og bilde i Norden i Refomasjonens århundre, (red.). Blindheim, M., Hohler, E., Lillie, L., Oslo, s. 9–30.
Bergesen, R. H. 2015. Billedprogrammet på Trondenes: Den hellige Anna – sjømennenes og rikdommens beskytter. Nordlit 36: Berørt av bygninger, (red.). Haugdal, E., Olaussen, H., Aamond, S., s. 229–248.
Kuhn, S. 2022. Hochmittelalterliche Altarausstattungen in Norwegen im europäischen Kontext (ca. 1150–1350). Formen, Funktionen, Ensembles, Ph.d. Bergen 2022.
Laugerud, H. 2016. Erindringer som fromhetskultur. Menemologiske perspektiver på religiøs tro og praksis i europeisk middelalder. Kunst og Kultur 99. 3/2016, s. 142–153.
Stang, M. 2021. Enemies of Christ in the Far North: Tales of Saracens, Jews and the Saami in Norwegian Medieval painting. Tracing the Jerusalem Code. Vol 1., (red.). Aavitsland, K. B., Bonde, L. De Gruyter, s. 477– 499.
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Stephan Kuhn

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.